BARE TRIST MOT NORGE: Svensk kvinnehåndball var sjanseløse mot storesøster igjen. FOTO: AFP/Javier Soriano
BARE TRIST MOT NORGE: Svensk kvinnehåndball var sjanseløse mot storesøster igjen. FOTO: AFP/Javier SorianoVis mer

Utspilt og utklasset: Her mangler jo svenske jenter alt av kultur

Lekende lett for Norge.

LA oss være ærlige:

  • Få ting er bedre i sport enn å være klasser bedre enn svenskene på et annet underlag enn snø.

Parkett, for eksempel. Den har ikke alltid vært norsk. Historisk sett kom vi seint i kvinnehåndballen. Først etter førti år med denne idretten i overgangen mellom 80 -og 90-tallet nærmet Norge seg verdenseliten. Eller Europaeliten; for fortsatt å være ærlige.

Det er jo ikke så mange nasjoner som er mer enn interessert i å være best i kvinnehåndball. Men vi er det, og skal være det videre.

Det er derfor det å knuse Sverige i en kvartfinale i OL på denne måten, gjør mer enn godt.

SÅNN PASSE MORO: Håndballjentene jubler etter klasseseier 33 - 20 mot Sverige i OLs kvartfinale. FOTO: AFP/Robet Schmidt.
SÅNN PASSE MORO: Håndballjentene jubler etter klasseseier 33 - 20 mot Sverige i OLs kvartfinale. FOTO: AFP/Robet Schmidt. Vis mer

FOR det er måten håndballjentene gjør dette på; den sportslige kulturen altså, som teller når vi skal sammenligne oss med svensker:

  • Tidligere var det de som oste av sportskultur.

Bare svenskene var med i teten i hvilken som helst verdensidrett. Ikke skrek TV-kommentatorene deres når de vant heller. De lot bare stjernene sine vinne en etter en mens de lavmælt og saklig forklarte hvorfor.

For dette var jo en selvfølge.

AKKURAT som at Norge i kvinnehåndball på en god kveld skal slå svenskene greit, eller alternativt på en fantastisk kveld feie dem av banen.

For et norsk lag som har vunnet alt og spiller i Rio som regjerende europamestre, verdensmestre og olympiske mestre, er litt psykologisk spill i forkant egentlig til å overse:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er en katastrofe for Norge å bli slått ut, sa Sveriges trener Henrik Signell før denne kampen, og lo av vår egen landslagstrener Thorir Hergeirsson som mente kvartfinalen stod 50/50 mellom de to naboene:

- Se på historien. Den avgjør ikke alt, men det er viktig, svarte Signell, og hadde rett.

Selvfølgelig hadde han det.

For hva er en enslig søvmedalje fra EM for seks år siden mot et norsk lag som nå har nådde semifinalen i internasjonale mesterskap 12 av de 13 siste gangene?

Absolutt ingen ting.

DET er flott at svenskene kom med to stjerner fra vårens Europacupfinale og har andre spillere som gjør det bra i utenlandske klubber, men i denne sammenhengen blir det stusslig lite mot den vinnerkulturen som har satt seg i alle ledd i og rundt dette norske landslaget.

Det er ikke gitt at jentene våre blir olympiske mestere for tredje gang på rad, men det er opplagt at Norge med den samme kulturen og full konsentrasjonen om talentutvikling i de lokale klubbene, vil holde seg i teten i denne sporten i lang tid framover.

Det er dette grunnlaget som gir den nødvendige tryggheten til å vinne slike kamper som i natt.

OG når vi snakker trygghet. Det hadde vært ok med noen nye, en aning mer ydmyke mail fra alle de som fortalte oss etter åpningskampen mot Brasil at Norge denne gangen manglet kvalitet i mål.

Mer feil går det knapt an å ta i vurderingen av håndball. Dette er plassen der kulturen definitivt har satt seg etter mange års grundig arbeid . Hva sånt gir igjen i kvalitet på banen, var det mulig å se i den førsteomgangen da Kari Aalvik Grimsbø holdt Sverige på null mål til over åtte minutters spill for så å ende på en redningsprosent på 70.

DET er den type langsiktig jobbing som har løftet håndballjentene til dagens dominerende posisjon. At forskjellen ned til Sverige er så stor, er i seg selv bemerkelsesverdig. For i denne idretten var svenskene totalt sett adskillig sterkere enn oss lenge , og er det selvsagt fortsatt blant gutta.

Men jentekulturen er definitivt norsk.

Det er ikke noe å skrike over engang.

Det er bare slik det skal være.