Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

«Uvirkelig» prestasjon: - Vanskelig å forstå

Ragnhild Mowinckel avslører hvorfor det norske kvinnelandslaget plutselig har flere løpere i verdenstoppen.

SKISTJERNER: Ragnhild Mowinckel sammen med Aksel Lund Svindal, Henrik Kristoffersen og Lucas Pinheiro Braathen. Foto: NTB scanpix
SKISTJERNER: Ragnhild Mowinckel sammen med Aksel Lund Svindal, Henrik Kristoffersen og Lucas Pinheiro Braathen. Foto: NTB scanpix Vis mer

I fjor sesongdebuterte Thea Louise Stjernesund med niendeplass i Sölden. I år var det Mina Fürst Holtmann og Maria Tviberg som stjal overskriftene ved å bli nummer fire og seks i verdenscupåpningen samme sted.

Alle er relativt ukjente navn for et vintersportsinteressert norsk publikum, men forteller historien om en endring i norsk kvinnealpint hvor andre enn de største stjernene kan kjempe i toppen.

- Når du vet at du ikke kan være der selv, og realiteten er som den er, så heier du dobbelt så mye på at de skal gjøre det bra. For en åpning, og det er gøy å tenke at det er mine lagvenninner. Jeg blir veldig stolt av dem, sier Ragnhild Mowinckel, som er ute med skade. Heller ikke ålesunderen Nina Haver-Løseth er skadefri og kunne kjøre i Sölden.

Etter at Mowinckel tok OL-sølv i fjor, spådde hun at det kom til å komme flere gode norske kvinneløpere de neste åra. Nå ser det ut til at hun får rett i sin spådom.

ALPINHÅP: Mina Fürst Holtmann. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
ALPINHÅP: Mina Fürst Holtmann. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer

- Vanskelig å forstå

Gjennombruddet til flere norske løpere, er ikke tilfeldig. Inspirert av samholdet og resultatene på herresida, har kvinnene bygd opp en liknende kultur over tid.

- Jeg blir superstolt og superfornøyd. Det er en jobb man har gjort over tid, og det begynner å bære frukter. Det er gøy når det er flere og flere, at det er variasjon i laget og ikke bare én her og én der, men over hele fjøla. Man blir spent på resten av sesongen, og det er mye mer i vente fra de norske damene, lover Mowinckel.

Det har vært høye forhåpninger til både Fürst Holtmann og Tviberg gjennom flere år. I junior-VM i 2015 tok de to fire medaljer, hvorav ett gull, to sølv og én bronse. Resultater fra de siste ungdomsmesterskapene viser at det er flere andre gode utøvere på gang også.

- Vi har en god bredde, og det har kommet etter flere år med hardt arbeid av trenere og utøvere. Det ser vi resultatene av nå. Det hjelper på selvtilliten og gir en trygghet i gruppa, sier sportssjef Claus Ryste.

Det er ingen selvfølge at Fürst Holtmann og Tviberg endelig skulle lykkes. Begge har slitt med skader, men kjempet seg tilbake. Kanskje verst har det gått utover Tviberg, som har røket korsbåndet fire ganger.

- Det er vanskelig å forstå egentlig. Hun har en lang skadehistorikk, og det føles litt uvirkelig å åpne slik, tror jeg. Det er tilfredsstillende å vise at man kan, sier Ryste om Tviberg.

ALPINHÅP: Maria Tviberg. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ALPINHÅP: Maria Tviberg. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

- Høyere og høyere nivå

Mowinckel forteller hvorfor det har vært så viktig for kvinnelandslaget å få en større bredde.

- Kulturen er at man gjør hverandre bedre. Ved å bidra inn i gruppa og ved å ha en god kultur rundt oss, trives vi bedre og presterer bedre. Delekulturen gjør at vi blir bedre. Å forklare noe for andre, gjør at man skjønner det bedre selv. Det blir en åpen dialog mellom løperne.

Selv om kulturbyggingen er inspirert av herrene, hvor Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud har gått foran - og Kjetil André Aamodt og Lasse Kjus før dem - måtte kvinnene likevel finne sin egen vei, sier Ryste.

- De måtte bygge noe eget, og den jobben har jentene gjort gjennom flere år. En forutsetning for å lykkes er at man har mange lagvenninner, hvor man kan bytte på å være i godt humør på morgenen og gi hverandre sunn konkurranse på trening og i renn, sier sunnmøringen.

Mowinckel, som endelig har begynt å trene mer med ski på beina, må belage seg på en god stund til på sidelinja. Lagvenninnes resultater gjør imidlertid at hun gleder seg enda mer til å komme tilbake.

- Det nivået som denne gjengen viser blir bare høyere og høyere, og vet jeg at jeg har enda mer å bryne meg på når jeg kommer tilbake. Det er en super motivasjon for min del, forteller hun.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media