Værvarsel for i går

Mer fart etter vinden enn det Erik Solér har for tida, skal du lete lenge blant lavtrykkene for å finne.

MED ETT

skarve poeng på to VM-kamper må det bli en luftig debatt om norsk landslagsfotball. Noe annet hadde vært ødeleggende for sporten. Fotball er folkeeie og skal diskuteres deretter, men av og til er det OK å bruke sunt folkevett på andre problemer enn den norske lagoppstillingen.

Gjelder for eksempel ikke regelen om at sagt er sagt?

For i iveren etter å skjelle ut Åge Hareide og de norske landslagsspillerne ser det ut som enkelte av kritikerne ikke husker hvem de skjelte ut i fjor, og hvorfor de gjorde det.

For oss som husker, blir den nye kritikken deres som å høre et værvarsel for gårsdagen.

Jo da, de har selvsagt rett, men det høres likevel ganske stusslig ut.

I FJOR

høst hadde jeg den spesielle opplevelsen å diskutere det norske fotballandslagets forfall i TV-programmet «Holmgang». Hvis du ikke kjenner programmet, så fortsett med det.

Programleder der var Oddvar Stenstrøm. Han ledet utskjellingen som om han nettopp hadde skjønt opp ned på en fotball, og i beruselsen over akkurat det glemte at den egentlig er rund.

Omtrent på samme nivå var statsminister Kjell Magne Bondevik, som fant anledningen opportun til å hylle en stilendring. En dreven politiker kan også noe om vindretning -  i hvert fall når hele Ullevaal gynger i blåsten.

TV3-kommentator og fotballinvestor Erik Solér var like beruset til stede. Elendigheten mot Spania var i hans verden det endelige beviset på all Drillo-fotballens iboende elendighet.

SOLÉR SNAKKET

varmt om nødvendigheten av en ny norsk fotballstil, og mange snakket som ham denne høsten. Store deler av det såkalte fotballfolket var lei av at norske angrep helst ble startet med en lang og høy pasning i frykt for å miste ballen i farlig område framover.

Solér syntes vi burde la de norske spillerne ta sjanser, og det var mye fornuft i det. I internasjonal klubbfotball har Rosenborg hatt like mye framgang som landslaget, basert på et dristigere offensivt spill via sin egen sentrale midtbane.

DE SOM

ønsket en slik endring, ble hørt. Fotballpolitisk sett var det et OK valg. Jeg er ikke i tvil om at Per-Mathias Høgmo hadde vært i stand til å fornye Drillo-stilen nok til å gi nye gode resultater, men i fjor høst måtte folkets lag ta seg en svingom innom folkemeningen.

Så langt så godt, og det ble enda bedre da Åge Hareide tidlig viste at han hadde tatt med seg det beste fra den norske klubb -og landslagsframgangen på 90-tallet.

Hareides rollebevissthet er i utgangspunktet forbilledlig, og treningskampene fortalte hvor effektiv en slik tenkning fortsatt er.

DESSUTEN FORSØKTE

Hareide å spille som Drillo-kritikerne krevde. Fra den første treningskampen har landslaget øvd seg på et offensivt spill som fast går gjennom sentral midtbane.

Den tenkningen er blitt så etablert i gruppa at spillerne selv på den triste kvelden i Palermo forsøkte å tre ballen fram til feilvendte, tett markerte lagkamerater på midten. Her skulle ballen holdes i eget lag på vei framover, til glede for Erik Solér og alle hans likesinnede.

JEG VET

ikke hvor overrasket spillerne selv ble da de torsdag morgen leste i VG at den samme Solér var deres hardeste kritiker. Denne gangen var det ikke pasningselskeren, men gruppepsykologen Solér som talte. Han var bekymret over personbyttene i laget fra elendigheten mot Italia til elendigheten mot Hviterussland.

Jeg hadde vært mer bekymret over min egen opportunisme.

Å FÅ

framgang i fotball krever en viss grad av trofasthet. Like dumt som å høre hjemmepublikummet pipe ut sine egne etter tjue minutters spill, blir det å følge kritikere som ikke engang klarer å følge sin egen kritikk et skarve år.

Når landslaget forsøker å bygge opp akkurat det pasningsspillet bakfra som kritikerne etterlyste i fjor høst, får de enten være litt rause når det gjelder forsøket, eller ti stille.

NOEN GANGER

er det siste best. Også Åge Hareide har brukt store ord underveis som det blir vanskelig å spille opp til.

Men det skal han og spillerne få lov til å prøve på, selv om enkelte blåser opp altfor tidlig.

Værmelding på forhånd er ikke alltid like presist, men det er likvel den eneste meldingen det er verd å høre på.