Live-published photos and videos via Shootitlive

Håndball-VM 2017

Vakrere kommer ikke noe lag til en VM-finale

Et eneste stort norsk idrettsunder.

NORGE - KROATIA 28 - 25: Da jeg var tenåring på Bekkelagshøgda i Oslo tidlig på 1970-tallet var det kø for å komme inn å se håndballguttas seriekamper. Oppsal hadde akkurat samlet Norge til et håndball-rike ved nesten å slå ut den tyske storklubben Gummersbach i kvartfinalen i Europacupen, og få var større helter i hovedstaden enn de de beste håndballgutta som spilte på byens mange toppserielag.

Den norske håndballboomen skulle feid over OL i 1972 også, men i München endte det med terrorangrep og tragedie utenfor arenaene. Sport ble ikke så viktig lenger, og glansen av den hjemlige herrehåndballen bleknet i løpet av noen år.

Egentlig ble ikke håndball en stor nasjonal sport igjen før jentene startet sitt eventyr i 1986. Siden har det bare vært jenter før i fjor da gutta nådde semifinalen i EM.

Nå kan både en enda yngre og bedre utgave av det laget og norsk herrehåndball nå hva som helst.

DET var vel derfor nærbildene av trener Christian Berge i sekundene da den villeste drømmen ble til virkelig, zoomet inn det uvirkelige.

  • Der og da var det ikke mulig å se forskjell på sorg eller glede i Berges forvridde ansikt. Han stirret bare forbløffet inn mot banen med blanke, tårevåte øyne.

Og det selv om ingen har mindre grunn enn nettopp denne treneren til å bli overrasket over at det gikk som det; at Norge spiller finale i håndball-VM mot Frankrike; tidenes beste håndballandslag, i Paris på søndag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR Berge har trent fram et stramt organisert landslag. Det har vist seg i en serie glitrende forsvarskamper, og det har vært tydelig i et planlagt, men bra variert angrepsspill.

Men mest av alt høres det i regien i de taktiske pausene underveis. Der er den vante karslige banningen for å mane fram krefter, nesten klinisk erstattet med presise beskjeder om innøvde trekk og nyttige varianter.

Det er denne taktiske forståelsen og spillernes vilje og evne til å følge beskjedene som har gjort at håndballgutta gjennom hele dette mesterskapet har kommet seg ut av de svakeste periodene.

Resten har disse herlige spilletypene fikset selv.

I DENNE semifinalen mot rutinerte Kroatia var det helt nødvendig. Her var det opp et par divisjoner. Det tok sju minutter for å score og en halv omgang for å komme likt på måltavla, men så gikk det fort. Skjønt ikke fortere enn at det var mulig å se hva som er den viktigste årsaken til at håndballgutta matcher hvilken som helst motstander:

  • De løper fortest.

Eller rettere sagt; de flytter seg fortest. Håndballen byr foreløpig ikke på det statistikkmaterialet vi er blitt bortskjemt med fra de siste fotballmesterskapene. De tallene som helt presist viser toppfarten pr. spiller. Her er det kanskje ikke ren hurtighet engang, men aller mest bevisstheten om å sette maks fart ved hver eneste mulighet. Eller som Christian Berge har sagt det i timeout etter timeout gjennom denne VM-festen:

- Avsted i kontra!

Det er plattformen for Norges suksess.

MEN så skjer det altså store ting oppe på den plattformen også. Og ikke bare fra kamphelten Torbjørn Bergerud i mål, den unge dirigenten Sander Sagosen eller de andre startspillerne som vanligvis synes mest. Sjekk bare måten Gøran Johannessen drar seg fri fra oppasserne sine de få gangene han får sjansen, eller hvordan Eivind Tangen kan komme inn på høyrebacken og skyte nye fart i nesten hver eneste kamp.

Spiller for spiller, i detalj etter detalj; dette er et lag der alle bidrar med ærlig arbeid og sine egne små kunststykker fra sporten.

OG det er laget som har et ekstra stort hjerte.

Bjarte Myrhol; selvsagt, den 34-årige kapteinen som symbolsk nok laget semifinalens siste mål. Det var hans sjette for kvelden. Seks mål på seks forsøk. 100 prosent.

Av en spiller som alltid gir alt for et landslag, som har gitt norsk idrett en av historiens største overraskelser, og enda mer:

  • For vakrere kommer ikke noe lag til en VM-finale.