Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Eliteserien: Vålerenga-Aalesund

Vålerenga bedriver selvskading

Lørdag 4. juli 2020 gikk det opp for Dag-Eilev Fagermo hva det vil si å trene Vålerenga. Det er et helvete.

VÅLERENGAS BESTE: Aron Dønnum er en attraksjon og Vålerengas beste spiller. Han var god mot Aalesund også. Men da han fikk sin store sjanse misset han som alle andre. Det er noe med Vålerenga når de har muligheten til å ta steg. De får det ikke til. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
VÅLERENGAS BESTE: Aron Dønnum er en attraksjon og Vålerengas beste spiller. Han var god mot Aalesund også. Men da han fikk sin store sjanse misset han som alle andre. Det er noe med Vålerenga når de har muligheten til å ta steg. De får det ikke til. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer
  • Vålerenga-Aalesund 2–2 (0–1)

NÅR VÅLERENGA HAR knekt en kode, skaffet seg et fundament og mener å vite at bedre ting er på gang, skjer det noe med laget. Det svikter.

Det har skjedd før, det skjedde denne første lørdagskvelden i juli, og det kommer til å skje igjen.

Det er det som er Vålerenga.

Et fotballag som altfor ofte er sin egen verste motstander.

VÅLERENGA VAR STORE favoritter mot Aalesund. De leverte ikke. Uavgjort mot et lag som ikke har vunnet, og som kom til Oslo med 17 baklengsmål på fem kamper, er for dårlig om topp tre er målet. Men det er som det pleier å være selv om Jonatan Tollås Nations tilnærmede selvmål til 0–2 med gang etter pause, gigantsjansene som ble misset og Samuel Adekugbes meningsløse filming til rødt kort, fort kunne gjort vondt veldig mye verre.

De siste åra har kamper som denne gjerne endt med skuffelse og vedvarende nedturer.

Vålerenga i posisjon til å ta steg framover har ikke evnet å kapitalisere på gode resultater.

Og Vålerenga under Dag-Eilev Fagermo er intet unntak.

Selv om 0–2 ble til 2–2 er dette for dårlig.

ETTER 14 SERIERUNDER i fjor – i kjølvannet av 4–1 over Haugesund (B) og 6–0 over Bodø/Glimt (H) – kom resultatene VIF-Kristiansund 1-1, Strømsgodset-VIF 3-2, VIF-Stabæk 1–1 og VIF-Haugesund 1–2 på løpende bånd. Da var alt ødelagt. De fire kampene etter salget av Chidera Ejuke spente ikke bare bein på en sesong med los på topp tre.

Det ødela hele sesongen.

HISTORIEN HAR EN tendens til å gjenta seg i Vålerenga. Derfor kan ikke klubben friskmeldes. Aalesund hjemme var en snubletråd. Selv om det ene poenget ble reddet gikk Oslo-laget på med begge beina. Og derfor sliter jeg med å se at Dag-Eilev Fagermo har snudd noe som helst selv om Vålereng på sitt beste er et positivt fotballag med mange gode offensive egenskaper.

Det er totalen som fortsatt er Vålerengas problem.

Når du har motstanderen på gaffelen slik hjemmelaget hadde Aalesund på 2-2, og en av spillerne nærmest ber om å bli utvist, kan det som bedrives kategoriseres som selvskading.

HISTORIE OG STATISTIKK kan være en jævel selv om seks serierunder selvfølgelig ikke gir noe grunnlag for en kategorisk fotballfaglig påstand rundt Vålerenga 2020. Seks serierunder er likevel seks serierunder. Og kan derfor sammenliknes med tilsvarende runder fra sesonger i nær fortid.

Det underbygger påstanden om at Vålerenga inntil videre er en konstant tilstand.

ETTER SEKS SERIERUNDER i 2018 var VIF-tallene 3-1-2 (kamper), 10–9 (mål) og 10 (poeng). Det levde Ronny Deila godt med. Etter seks serierunder i 2019 var de 3-1-2, 9-8, 10. Det levde han også godt med. Alt fordi poengfangsten og Vålerengas høyeste nivå bar bud om framgang.

Det er det laveste nivået, kollapsene og den manglende evnen til å avgjøre kamper som den mot Aalesund denne kvelden, som er problemet.

I 2018 ENDTE det med sjetteplass, 22 poeng bak serievinner Rosenborg. I 2019, etter en høst med reell nedrykksfare, endte Vålerenga som nummer 10, 34 poeng bak gullvinner Molde, og bare fire poeng bak rivalen LSK som kollapset og rykket ned etter tidenes playoff-drama mot Start.

Etter seks serierunder under Dag-Eilev Fagermo er VIF-tallene 2-3-1 9–10 9.

Det er to mål og ett poeng dårligere enn sesongene som endte som skuffelser.

DET ER DER utfordringen ligger. Det er den koden som må knekkes. Selv om Vålerenga bare har tapt en av seks fotballkamper har de gitt bort fire poeng i to av dem, mot Stabæk og Aalesund hjemme. Og da hjelper det ikke at angrepsspillet i perioder kan være himmelsk, og at laget skaper målsjanser det egentlig bare er å sette.

Vålerenga mangler totalen.

Det er den Dag-Eilev Fagermo må gi dem.

LARS BOHINEN SKAL være glad for poenget Aalesund fikk i Oslo. Laget hans har sluppet inn 19 mål på seks kamper. I fjor slapp de inn 25 på 30. Kursen Aalesund har går rett til OBOS-ligaen, men det er avvikene de produserer som kan redde dem.

Aalesund har nemlig sine øyeblikk.

Akkurat som i Vålerenga er det selvskading som plager dem også.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!