REDD FOR Å TAPE: Det er fryktet for å tape som ødelegger for Vålerenga, mener Morten P. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
REDD FOR Å TAPE: Det er fryktet for å tape som ødelegger for Vålerenga, mener Morten P. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Vålerenga er Tippeligaens nervevrak - spørsmålet er om Dr.Rekdal har medisinen som skal til for å holde Tippeligaplassen

Det er ikke først og fremst evnene og ferdighetene som er Vålerengas problem. Det er den meget skjøre psyken.


Vålerenga-Sogndal 1-1 (1-0)

ULLEVAAL (Dagbladet): Vålerenga synes ikke lenger å være i stand til å vinne fotballkamper de kontrollerer. I Bergen ledet de 1–0 og ble rundspilt til 1–4. Mot Sogndal kan de prise seg lykkelige over at 1–0 bare ble 1–1. Og selv om jeg ikke har større psykologikunnskaper enn det jeg leste meg til gjennom examen philosophicum i 1976, hvilket er i nabolaget til ingenting, er jeg rimelig sikker på en ting.

Det er frykten som ødelegger dem.

Frykten for å tape.

ALLE SOM HADDE ventet en Deila-effekt mot Sogndal trodde kanskje det var det de så da Vålerenga åpnet greit denne fredagskvelden. Ghayas Zahid var i humør, scoret mål og var og venn med ballen. Sander Berge var tryggheten selv midt i banen. Ja, selv Moa så ut som en spiss som vil bli bedre og bedre for hver kamp han spiller. Og helt bakerst ryddet Kjetil Wæhler unna det lille Sogndal hadde å komme med før pause.

Så, hvorfor glipper det?

Hvorfor gir Vålerenga fra seg initiativet når initiativ er det eneste som kan redde dem?

DET ER GREIT at Sogndal skrudde opp tempoet i andre omgang. Og at de flyttet fram flere folk. Men for all del, selv om Eirik Bakkes mannskap nå ikke har tapt på ni kamper i Tippeligaen, det er ikke så voldsomt. Sogndal er ikke et lag å være redd for. Og derfor var det først og fremst Vålerengas stillstand og altfor mange enkeltspilleres ansvarsfraskrivelse som snudde vinden i kampen.

Når de fleste ledd i et fotballag får skrekken og blir feige samtidig stopper det av seg selv.

DET ER VANSKELIG å si hva og hvem som kan snu Vålerengas elendighet. Her og nå er jeg fristet til å si Ronny Deila. Og bare han. At han må komme til Oslo før han skal begynne å planlegge 2017 fra 1. oktober. Og det handler ikke om at Kjetil Rekdal ikke har kunnskapen.

Det handler om, tror jeg, at Vålerenga har kjørt seg fast i ei blindgate.

NESTE SERIERUNDE MOT Start i Kristiansand vil definere resten av sesongen for Vålerenga. Med seier blir det tro, håp og nye forsøk. Med tap må Deila hentes inn umiddelbart. For selv om situasjonen fortsatt vil være kritisk pluss uansett hva som skjer i Kristiansand, trenger VIF-garderoben kanskje mest av alt en ny stemme, noen nye tanker og litt troverdig galskap.

Slik det er nå synes motløshet å være melodien.

TOR OLAV TRØIMS plan for et nytt Vålerenga er god. Det er derfor den må beskyttes med fornyet kontrakt i Tippeligaen. Aldri har et norsk lag hatt mer å spille for i en nedrykksstrid. For den forteller ikke bare at det kommer nye folk med mye kompetanse til Valle, den forteller kanskje mest av alt at klubbens eier vil fortsette å være en av Norges snilleste onkler. Og er det noe Vålerenga virkelig trenger ut over stor kompetanse i de mest sentrale posisjonene, så er det akkurat det.

Hånd til munn tilværelsen Kjetil Rekdal har levd under siden han kom tilbake til Oslo har plaget klubben som en kreftsvulst.

MEN NÅ TRENGER ikke ledelsen på Valle ringe Trøim for å tigge penger til neste lønnsutbetaling. Salget av Deshorn Brown gir klubben økonomisk pusterom. Går Ghayas Zahid til sveitsiske Grasshoppers i dette overgangsvinduet, og ifølge agent Jim Solbakken er det veldig mye som tyder på det, vil det bringe ytterligere kontanter til klubben. Og samtidig ligger garantiene framtida er helt avhengig av som et garantistempel på de nye ansettelsene – Erik Espeseth og Ronny Deila ville ikke engang vurdert klubben om ikke den biten var på plass. Sammen med troverdige planer utarbeidet av en klok og meget dyktige støttespiller som skal få tunge sponsorer på banen i en felles satsing på å gjøre Vålerenga til hele Oslos lag.

SI GJERNE DU har hørt det før og at det er bygd mange luftslott på Oslos østkant. Det er nemlig helt riktig. Men så langt jeg kjenner planene virker dette som den mest troverdige satsingen snytt ut av Vålerenga på 103 år.

Går det ikke nå vil min påstand være at det ikke er liv laga for toppfotball i Norges hovedstad.

MEN FØRST ALTSÅ, tippeligakontrakten. Den er alfa omega resten av sesongen. Og Kjetil Rekdals plan for å overleve handler om to borteseirer og fem hjemmeseirer fram til november.

Etter 1–1 mot Sogndal har sanden for alvor begynt å renne i timeglasset.