MER ENN NOK VILJE: Det var ikke noe feil med innstillingen, kraften i spillet og viljen til å ofre seg i duellene slik Vålerengas Daniel Fredheim Holm (th) her viser mot Haugesunds Sondre Tronstad. Det var Haugesunds kvalitet i det avgjørende avslutningsøyeblikket som skilte lagene. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix
MER ENN NOK VILJE: Det var ikke noe feil med innstillingen, kraften i spillet og viljen til å ofre seg i duellene slik Vålerengas Daniel Fredheim Holm (th) her viser mot Haugesunds Sondre Tronstad. Det var Haugesunds kvalitet i det avgjørende avslutningsøyeblikket som skilte lagene. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpixVis mer

Fotball kan føles som et urettferdig spill, spør bare Vålerenga

Vålerenga hadde det meste, bortsett fra et godt skuddbein

Spisskompetanse og kvalitet i avslutningsøyeblikkene avgjør ofte fotballkamper. Haugesund har det, Vålerenga har det ikke.

Haugesund-Vålerenga 1-0 (0-0)

EN HELT ÅLREIT kamp er for Haugesund aldeles himmelsk når du vinner 1–0. For Vålerenga er den helt ålreite forestillingen på Haugesund stadion mest en forlengelse av en allerede ødelagt sesong.

DET VAR IKKE den prosentvise fordelingen av spill og sjanser som skilte Haugesund og Vålerenga. Ei heller viljen og duellkraften. Hadde fotball vært et spill der resultatet i enden av 90 minutter var basert på disse elementene ville det blitt poengdeling i Haugesund.

Men det er ikke det.

I HVERT FALL ikke alltid. Og i hvert fall ikke denne kvelden. For selv om vi har en overdreven tendens til å telle målsjanser i dette landet, et element gjort til en slags fotballfaglig faktor under Drillo på 90-tallet, så spiller det ingen rolle hvor mange målsjanser du har om du ikke evner å omsette dem i scoring(er).

Haugesund, fordi Alexander Stølås har et venstrebein som oser av kvalitet, klarte å sette sin beste sjanse.

Vålerenga, fordi det altfor ofte er mer kvist enn noe annet når det kommer til avslutningene, klarte det ikke.

HAUGESUND HAR INNTATT tredjeplassen og er igjen et topplag i Eliteserien. Vålerenga prøver, men klarer det ikke. Ikke denne sesongen heller. I denne ene kampen kunne det selvfølgelig se ut som om det handler om marginer, flyt og flaks, men det gjør ikke det.

Det handler om mer.

Der ordet kvalitet er det viktigste.

VÅLERENGA VAR MYE bedre enn Haugesund før pause. Mye bedre. De snudde en trøblete start på kampen, kjempet seg tilbake, begynte å vinne dueller, tok kommandoen og skaffet seg dødballer og mange gode gjenvinninger som i sin tur produserte mange gode målsjanser. Men de scoret ikke, det gikk stort sett utafor, på keeper eller i forsvarsblokka.

Ja, noe er selvfølgelig tilfeldig, det er alltid det.

Men i sum er grunnen til problemene at Vålerenga ikke er gode nok der det gjelder.

NÅR DU IKKE er det, når du ikke evner å kapitalisere på et spillemessig overtak vunnet gjennom vilje, kraft og solid innsats - og jeg er sikker på at Ronny Deila knapt kunne vært mer fornøyd enn han var i pausen - har en defensiv feil veldig ofte en tendens til å bite deg bak. Da Vålerenga av en eller annen merkelig grunn la hele høyresida på egen halvdel dønn åpen, benyttet Haugesund seg av det. Og du gir ikke Alexander Stølås tid og rom til å sikte inn venstrefoten, den muligheten han fikk, og som vant kampen for Haugesund, setter han ti av ti ganger.

Så god er den venstrefoten.

Vålerenga har ikke den spisskompetansen.

I MEDGANG VINNER du slike fotballkamper. Og Haugesund har medgang. I motgang taper du dem fordi fotball kan være et helvetes spill. Og Vålerenga har motgang. Selvforskyldt, ja - det er ikke kampen i Haugesund som er symptomet på Vålerengas sesong.

Den var nemlig god.

Det er alt det andre, som en seier på de sju siste før Haugesund, for ikke å snakke om tolv baklengsmål på de fire siste før denne bortekampen, som definerer Vålerengas sesong.

HAUGESUND BLE NUMMER tre i 2013 og var fire i 2016. Det skal (nesten) ikke være mulig. I år kan de fort bli topp tre igjen. Det skal i hvert fall ikke være mulig om du mener ressurser er en viktig faktor for suksess. Men har du en plan, har du en stil og har du folk som deler oppfatningen av at den viktigste suksessfaktoren er å plage seg sjøl og gjerne bli litt bedre hver eneste dag, da spiller det fort ingen rolle hvor mye du har eller hvor du kommer fra.

Eirik Horneland har en slik plan.

Og enda viktigere, spillerne hans har kjøpt forutsetningene for å lykkes på Haugesund-vis.

Eliteserien
Brann18115228-1738
Rosenborg18114330-1337
Haugesund18104430-2134
Molde18103538-2033
Sarpsborg1895435-2132
Ranheim1893629-3130
Tromsø1882828-2426
Kristiansund1866624-2524
Vålerenga1866622-2924
Odd1864826-2322
Strømsgodset1856729-2621
Bodø/Glimt1847720-2319
Lillestrøm1836918-2915
Stabæk1836918-3215
Start18431115-3515
Sandefjord18241216-3710