- Vålerenga har ikke noe spill

NADDERUD (Dagbladet): - Vi har ikke noe spill. I tillegg mangler vi struktur, kriger ikke hardt nok og bare lemper fram lange baller. Da er det vanskelig å få til noe på topp, sier Vålerenga-spissen Pascal Simpson (27 år i dag) etter gårsdagens tredje bortetap i Tippeligaen.

Åttemillionersmannen fra AIK oppnådde ikke stort mer enn å få gult kort på Nadderud, og var like skuffet som resten av Vålerenga-gjengen etter kampen.

- Spillet må bygges opp nedenfra. Det greide vi ikke i går. Alle de lange ballene var lette å lese for Stabæk-spillerne. Nå må vi trå til og forbedre oss til Bodø/Glimt-kampen torsdag, sier Pascal Simpson på vei ut fra Nadderud i går kveld.

På taktikkmøtet før kampen hadde Vålerenga-trener Lars Tjærnås skrevet opp tre ting på tavla:

  • Kompakt lag.
  • Tøft spill.
  • Hurtige overganger.

Var bleike

- I kampen var det de tre tingene vi lyktes dårligst med. Vi var bleike, hvorfor har jeg ingen formening om. I går var det bare spennende foran matchen, sier en dypt skuffet Vålerenga-trener til Dagbladet.

Midtbanen til Vålerenga var kampens største skuffelse.

- Vi klarte ikke å løfte spillet opp på banen. Det første kvarteret var all-right, siden var det bare tungt, sier Bjørn Viljugrein.

- Vålerenga jukset på midtbanen, mener Stabæk-spilleren Martin Andresen.

- Spillerne hang igjen framme i angrep, og gadd ikke gjøre jobben bakover. Da ble det store rom for oss og ekstra gøy å spille, sier Martin Andresen.

Dominerte

Sammen med Tommy Svindal Larsen, dominerte han midtbanen på Nadderud.

Vålerenga-stopper Fredrik Kjølner var ute ved sidelinja og fikk bandasje på låret da Jesper Jansson satte inn 1- 0 til Stabæk. Syltynt på kanten hos Vålerenga var det også da Thomas Finstad headet inn 2- 0. Ikke engang straffespark greide Vålerenga å score på i går. Joachim Walltin skjøt høyt over et kvarter før slutt.

- Vålerenga er blitt hauset opp for mye. Før kampen ble vi enige om å vise at Stabæk er et bedre lag. Det er det ikke tvil om, sier en fornøyd Stabæk-kaptein Petter Belsvik.