OBS OBS: Det er flere gode øyeblikk i Vålerengas spill. Men fortsatt også mye nerver, slurv og usikkerhet, skriver Morten P.  FOTO:Thomas Rasmus Skaug
OBS OBS: Det er flere gode øyeblikk i Vålerengas spill. Men fortsatt også mye nerver, slurv og usikkerhet, skriver Morten P. FOTO:Thomas Rasmus SkaugVis mer

Vålerenga tåler ikke for mange hjerneblødninger

Det er flere gode øyeblikk i Vålerengas spill. Men fortsatt også mye nerver, slurv og usikkerhet.

ULLEVAAL (Dagbladet): De første ti minuttene var dominante, de siste femten var voldsomme og i det perspektivet er det fullt mulig å tro på en god sesong for Vålerenga.

Når lagets beste ballspillere sammen finner veien og åpningene til Vidar Ørn Kjartansson på topp er laget i stand til å score mål over alt.

Men under lagets høyeste nivå er det fortsatt en hele katalog av nybegynnerfeil og håpløse valg.

Og det plager Vålerenga-treneren mer enn han gir uttrykk for.

KJETIL REKDALS REAKSJON på Vålerengas 2-1 scoring i serierunde to, omtrent som han så ut da han vant seriegullet med klubben en iskald høstkveld i Skien i 2005, forteller imidlertid hvor viktig de tre poengene mot Bodø/Glimt var.

Hadde Vålerenga spilt uavgjort eller tapt — og det kunne fort ha skjedd om Papa Alioune Ndiaye hadde truffet nettmskene istendenfor stanga på en Glimts mønsterkontringer etter 68 minutter — ville nervene og usikkerheten som preget laget etter 1-1 blitt ytterligere forsterket.

For Vålerenga per tidlig april 2014 er ingen konstant tilstand — til det er spillet for ujevnt.

Veldig bra når balltempoet og presisjonen finner den beste av flere samtidige bevegelser framover i banen.

Helt begredelig når spillerne går en og en eller gjør enkle valg til hjernekirurgi.

VENSTREKANTEN DIEGO CALVO oppsummerer på mange måter Vålerengas topp og bunn i denne kampen. Og lagets skjøre tilstand. Han var glitrende fra start da han regjerte venstrekanten og satt opp Vidar Ørn Kjartansson for kveldens vakreste (1-0).

Han var meningsløst dårlig fra 1-1 og til han ble tatt av. Og inntil Vålerenga knekker de nødvendige kodene og ikke lar små dårlige øyeblikk prege laget i lange perioder, vil laget fortsatt være skjørt.

Og veldig sårbart for feil av den typen kaptein Christian Grindheim definerte som en hjerneblødning (1-1).

VIDAR ØRN KJARTANSSON er en spiller som vil score mange mål for Vålerenga. Det har vi sett i vinter. Og det så vi i kveld. Han er avslutteren Kjetil Rekdal har savnet. For det er nemlig fullt mulig å være angriper uten stor toppfart når bevegelsene dine er smarte.

Og Vidar Ørn Kjartansson er smart.

1-0 VAR EN perle på den første stolpen og viste hvor klokt og kjapt han tenker i motstanderens straffefelt. Da han gikk av markøren sin og dæljet ballen i stanga fra 16 meter midt i Vålerengas tunge sluttspurt viste han at han er i stand til å score fra distanse også.

Og straffesparket han skaffet gjennom hardt arbeid før han slo det inn til 3-1 med den største selvfølge forteller at han lukter muligheter, jobber iherdig  og tar tunge løp for laget.

Det handler egentlig om å sette gutten i posisjoner.

KJETIL REKDAL HAR vært redd for Vålerengas reaksjonsmønster og psyke i bakkant av alle situasjoner som kan forandre fotballkamper. Det vil han fortsatt være. Han har derimot ikke vært redd for lagets ork og stamina.

For selv under skrekkåpningen i Molde ble Vålerenga bedre mot slutten av kampen. Mot Bodø/Glimt ble de veldig gode.