MEST VERDIFULLE: Rune Riberg ble kåret til Vålerengas MVP - Most Valuable Person - av Klanen i fjor for sin innsats med å snu økonomien til Oslo-klubben. Fra 2009 til 2010 forbedret Vålerenga resultatet med nesten 40 millioner, hvis spillersalg holdes unna. Foto: Torbjørn Grønning/Dagbladet
MEST VERDIFULLE: Rune Riberg ble kåret til Vålerengas MVP - Most Valuable Person - av Klanen i fjor for sin innsats med å snu økonomien til Oslo-klubben. Fra 2009 til 2010 forbedret Vålerenga resultatet med nesten 40 millioner, hvis spillersalg holdes unna. Foto: Torbjørn Grønning/DagbladetVis mer

Vålerengas trollmann hjelper Tromsø

Vålerenga har gjennomgått et økonomisk mirakel de siste to åra. Nå skal suksessformelen eksporteres.

VALLE (Dagbladet): Vålerenga var allerede før Tippeligaen startet økonomiske seriemestere. Etter et underskudd på 30,5 millioner i 2009 (før spillersalg), budsjetterte hovestadsklubben med balanse i 2010.

- Det var mange som lo av oss før 2010-sesongen og sa det var umulig, men vi gikk med 7-8 millioner i overskudd i fjor, forteller sjefen for de gode tider på Valle, Rune Riberg.

Riberg var ansatt som økonomisjef i NFF i sju år, før han startet i jobben som økonomisjef i Vålerenga våren 2009. Teknisk sett var klubben konkurs det første året han satt i jobben, men takket være beinhard jobbing og økonomistyring - samt hjelp fra investorer, er nå Vålerenga best i klassen.

Kan hjelpe LSK Nå skal suksessen eksporteres. Vålerenga og Tromsø har inngått et samarbeid der Riberg hjelper Tromsø med å få orden på regnskapet. Klubben gikk 16,5 millioner i underskudd i fjor og har som mål å gå i null i 2011.

- Hvorfor hjelper Vålerenga en konkurrent?

- Jeg er helt åpen med det vi gjør i Vålerenga. Vi konkurrerer på banen, men ikke på det administrative feltet. Dessuten er det viktig for fotballens omdømme at man har styring på økonomien, sier Riberg.

- Hva svarer du hvis Lillestrøm ber om hjelp?

- Jeg ser ingen grunn til å ikke bistå.

Full oversikt Tromsø innfører i år samme system som Vålerenga innførte i fjor for å ha oversikt over økonomien. Budsjettet deles opp i «aktiviteter», som kan være en bortekamp eller inntektene fra publikum på en hjemmekamp. Vålerengas 300 aktiviteter i 2011 blir tilsammen klubbens budsjett.

- På den måten måler vi hva vi får inn og hva vi har i kostnader, og ser umiddelbart hvis inntektene svikter eller utgiftene blir for store, sier Riberg.

Tromsø er takknemlige for hjelpen de får fra Vålerenga.

- Vi er inne i en treårsplan der vi skal snu økonomien. Vi er derfor glade for å knytte til oss kompetanse utenfor klubben, sier Stig Ove Sandnes, administrerende direktør i TIL.

Vålerenga i verdenstoppen Riberg mener fotballen er preget av å være en ung bransje, der fotballedere ofte har tenkt med hjerte. Det er nå i ferd med å endre seg. Vålerenga bruker for eksempel kun 43 prosent av inntektene på lønninger, det er på linje med Arsenal og Manchester United som er verdensledene på fotballkøkonomi, hvis vi ser bort fra Uniteds rentekostnader.

- Vi kan fortsatt betale spillere bra, men vi skal ha færre spillere på lønningslista. Det er også mange bonuselementer, som gjør at spillerne tjener bedre når vi vinner, sier Riberg.

- Har du noen skrekkeksempler fra norsk fotball fra din tid i NFF?

- Det har jo vært klubber som ikke har hatt klausuler ved nedrykk, som har gitt samme bonuser og lønninger i Adeccoligaen. Fotballen er fortsatt en ung og umoden næring.