INGEN OVER, INGEN VED SIDEN: Var Maren Lundby så suveren i OL-bakken at noen skisjefer klarer å bruke det som argument for å bremse på renntilbudet til jentene? FOTO: Hans Arne Vedlog/Dagbladet.
INGEN OVER, INGEN VED SIDEN: Var Maren Lundby så suveren i OL-bakken at noen skisjefer klarer å bruke det som argument for å bremse på renntilbudet til jentene? FOTO: Hans Arne Vedlog/Dagbladet.Vis mer

Maren Lundby vinter-ol 2018

Vant du med for mye, Maren? Nå truer gubbene med å bremse sporten

Stor idrett av store idrettsjenter. Da fortjener de like mange OL-renn som gutta.

MAREN LUNDBY svevde ned til OL-gull i ett av norsk hoppsports flotteste øyeblikk, men nedslaget kan bli tøffere:

  • For vant hun med for mye?

Gjennom hele skihistorien har jentenes lek, blitt møtt med begrensninger fra gutta. Eller rettere sagt fra menn. Helst gamle menn som meg.

Dagens utklassingsseier i Pyeongchang kan ironisk nok bli brukt som enda et tåpelig argument for å holde tilbake denne alt for ferske idretten. Der var Maren Lundby over 70 poeng foran nummer 10 i rennet; tyske Juliane Seyfarth.

Om denne nivåforskjellen misbrukes til å snakke ned jentenes hoppsport, er det skrikende urettferdig midt i jubelen over Marens fantastiske idrettsprestasjon.

Men dessverre ikke overraskende.

FOR allerede nå er OL over for en av Norges aller beste idrettsutøvere. I vinterlekene får jentene bare en eneste sjanse. Og det er såvidt de har fått den.

Det er da det er all grunn for norske skiledere til å følge bedre med på hva som skjer i den internasjonale drakampen om kvinners rettigheter i skisport. Der kan altså en vinnerdifferanse på drøyt 12 poeng ned til sølvvinner Katharina Althaus kombinert med den store avstanden fra de aller beste ned til røkla, bli til nye argumenter for å bremse på utviklingen.

DA hjelper det at Maren har full støtte hos sine egne hoppsjefer. Hennes karriere kommer som et resultat av et norsk hoppmiljø som i årevis har forstått nødvendigheten av å få fram jentene. I den sammenhengen var egentlig den opprivende diskusjonen om modige Anette Sagen og det famøse forsøket på å stoppe prøvehoppet hennes i nye Holmenkollen, en avsporing:

  • Norsk hoppsport har jobbet flittig for å gjøre dette til en idrett for alle.

Den jobben startet for seint i hoppspotens hjemland, men den har fungert godt. Det er derfor dette gullet er en naturlig konsekvens av den store norske framgangen i denne gamle nasjonalidretten.

MEN sånt retter ikke opp gammel urett. Som den som stoppet Johanne Kolstad; vår første kvinnelige storhopper da hun kom tilbake fra jubelår som sportsartist i USA og møtte et samfunn som ikke verdsatte kvinners prestasjoner i hoppbakken.

Maren var bare tre år gammel da Johanne døde i 1997, men de har en oppvekst som binder dem sammen. Som Bøverbrus egen gulljente kom Johanne fra Dokka og bygda. Begge lærte skikunsten av de lokale gutta.

Johanne var på USA-turne i mange år som omreisende stunthopper, og fikk sammen med et par andre jenter forlyste publikum i pausen mellom guttas virkelige konkurranse. Det var der hun satte sin verdensrekord. Johanne nådde 72 meter i «Suicide Hill» i New Hampshire i 1938; en rekord som ble stående i nesten førti år.

80 ÅR etter dette rekordhoppet landet Maren Lundby på 110 meter i OL. Da hadde juryen loset hoppjentene gjennom vindkastene med forsiktighet, men uten tanke på risikoen for selvmord. Hopp er fortsatt en farlig idrett, men risikoen er blitt den samme for jenter og gutter.

Nettopp det høye nivået i denne konkurransen er enda en grunn til å utvide jentenes olympiske konkurranseprogram. Den utviklingen har forsiktig sagt gått treigt. Det er ikke mer enn to OL siden Marens litt eldre nordamerikanske konkurrenter gikk til rettssak mot arrangørene i Vancouver for å få sporten sin på programmet.

De lyktes ikke. Først i Sotsji fire år seinere, kom det første OL-rennet. Og det er foreløpig det eneste som er på plass i vinterlekene.

Gutta har derimot tre OL-konkurranser.

NÅR du ser hvordan Maren og de andre stjernene taklet den lumske sidevinden, er sånt vrient å forstå. Ikke minst fordi sporten på få år har vokst til en verdenscup med 17 nasjoner.

Treigheten ble først forklart med den helsemessige risikoen, men nå hemmes sannsynligvis utviklingen mest av den latterlige kjønnsfordelingen i ledelsen av det internasjonale Skiforbundet (FIS). En ting er en internasjonal hoppkomite bestående av bare menn. Det er trist i seg selv. Enda verre er det at selve FIS-styret er akkurat like skjevt sammensatt. Der er 16 av 16 menn etter at Norge på siste FIS-kongress på grunn av en grov tabbe stemte imot å lovfeste kjønnskvotering.

er i beste fall gledelig høye TV-tall fra sterke nasjoner som Japan og Tyskland i ferd med å presse fram en forandring. I neste OL blir det sannsynligvis en mix-konkurranse slik skiskytingen har fått, men det burde samtidig vært renn for jentene også i storbakken.

Om altså ikke for mange av de gamle FIS-gutta bruker Maren Lundbys oppvisning i dag til å bremse utviklingen.

OL 2018: I dag slår vi et slag for kvinnene, etter det historiske gullet til Maren Lundby. Med på dagens OL-sending var OL-entusiast og KK-redaktør Ingeborg Heldal, og journalist i Dagbladet, Marie Røssland. Programleder er Ingrid Cogorno. Vis mer