Vantro Phinney etter VM-gull: - Surrealistisk

25-åringen trodde ikke han var verdig en VM-plass.

RICHMOND (procycling.no): Like etter målstreken klarer ikke Daniel Oss å skjule sine følelser idet han legger armen rundt  nakken på lagkamerat Rohan Dennis og skriker for full hals:  

- Der kom seier nummer to!  

Med en snittfart på 55.275 km/t og sluttid på 42,07 hadde BMC syklet tolv sekunder raskere enn Etixx-QuickStep i den 38.6 kilometer lange traseen. 

Rett bak den eksalterte BMC-duoen, ekstatiske over lagets andre strake lagtemposeier på åpningsdagen i VM, ser vi ansiktet til Taylor Phinney. Amerikaneren skjønner at et gull på hjemmebane er blitt realitet, men er forbausende rolig og behersket - nesten uberørt av bragden han har vært med på. 

- Det er vanskelig for meg å forstå hva som har skjedd i dag. For meg har det vært noen tøffe måneder og jeg skal tenke godt over hva dette betyr for meg i tiden som kommer, sier Phinney på pressekonferansen en time etter målgang - fortsatt med en moderat mine.  

Phinney hadde sittet på sidelinjen i over 14 måneder da han endelig var tilbake i konkurranse i Tour of Utah forrige måned. Etter et stygt og komplisert benbrudd, som satte hele hans lovende karriere i fare, vant utrolig nok 25-åringen i comebacket. Phinney trodde imidlertid ikke at han skulle bli tatt ut på BMCs VM-lag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- For meg har de siste ukene vært som en eneste stor virvelvind. Jeg trodde ikke at jeg skulle klare å komme med på laget til denne øvelsen. Selv om jeg har jobbet hardt og hatt god dialog med lagledelsen hele veien. Og de vet at jeg funker bra med resten av gutta på dette laget, sier en ydmyk Phinney.

Det sveitsisk-registrete laget med amerikansk profil hadde stammen fra 2014 intakt. Mens Silvan Dillier, Daniel Oss, Rohan Dennis og Manuel Quinziato var med fra fjorårets vinnerlag, var Stefan Küng og Phinney erstattere for Tejay van Garderen og en formsvak Peter Velits. Siden lagtempoøvelsen i VM ble gjeninnført i 2012 har Velits alltid stått øverst på podiet. Overraskende nok ble Phinney foretrukket fremfor den solide slovaken.

- Vi kom med et svært sterkt lag, med flere av de som vant i fjor, og Velits som reserve. Han hadde gått inn på alle andre sine lag, det er det ingen tvil om. Men han er en flott fyr og var fornøyd med være reserve hos oss. Han har også fungert som road captain for oss når vi har trent ute i løype.    

Det virker nesten som poetisk rettferdighet at Phinneys comeback finner sitt rette spor i lagtempoøvelsen som har falt uten for hans rekkevidde flere ganger. Det verste minnet stammer nok fra VM i Valkenburg, der BMC så ut til å vinne før laget gikk i oppløsning på de siste kilometerne over Cauberg. 

På dette tidspunktet i fjor, da han visste ikke om karrieren skulle fortsette det hele tatt, var det nok med blandede følelser at han så lagkameratene ta en overraskende seier foran Orica-GreenEdge og Etixx-QuickStep. Da var det imidlertid flyleksjoner, poesi og tegning som opptok tiden hans, ikke trening og sykling. I år føler Phinney seg som en usannsynlig vinner.  

- Dette har vært et stort mål for oss. Jeg føler meg heldig som kunne komme med på dette laget. Det er surrealistisk, sier den høyreiste Boulder-syklisten.  

- Jeg så faktisk rittet fra Valkenburg i dag, men jeg skrudde av opptaket da det kom frem til Cauberg-bakken, sier Phinney med et lurt glis, uten å kommentere fadesen noe mer.
 
Selv om Dennis og Oss var tungen på vektskålen i BMCs seier, stjal Phinney oppmerksomheten hos publikum og journalister. Da de tre fremste lagene inntok podiet i Richmond var det selvsagt hjemmefavoritten som fikk høyest applaus fra publikum.  

- Dette er stort for Richmond og Virginia. Energien bare kommer til å bli større utover uken. På presentasjonen forleden dag var det 12.000 mennesker til stedet. Det er helt vilt. For meg føles det som Flandern rundt eller noe. Personlig blir det veldig stort for meg å sykle i USA-trøya, og å representere mitt land. Derfor kunne ikke denne uken startet på noen bedre måte.