Tidenes yngste VM-deltaker: Kitty Dahl

Var Norges nye langrennsprinsesse. Så ble hun borte

Tidenes yngste langrennsdeltaker i et ski-VM heter Kitty Dahl og er norsk. Allerede som 16-åring var hun OL-aktuell. Men så skjedde det noe i norsk langrenn: Dahls liv og yrkeskarriere fikk en ny kurs da hun så hva lagvenninna gikk igjennom.

VIDUNDERBARN: Kitty Dahl er tidenes yngste deltakende langrennsløper i et Ski-VM. Likevel la hun tidlig skiene på hylla - med et helt annet mål for øyet. Foto: Privat
VIDUNDERBARN: Kitty Dahl er tidenes yngste deltakende langrennsløper i et Ski-VM. Likevel la hun tidlig skiene på hylla - med et helt annet mål for øyet. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Historien som tidligere juniornorgesmester i langrenn, Sissel Bjerkenås, åpenhjertig og modig delte i Dagbladet lørdag - om da hun fikk en spiseforstyrrelse på landslaget, veide 36 kilo og var døden nær, men i dag har klart å bli frisk igjen – har berørt mange.

Én av dem som var tettest på, var tidligere landslagsvenninne Kitty Dahl, hvis liv og yrkesvalg ble sterkt preget av flere lagvenninners skjebne.

Kitty Dahl var et helt unikt langrennstalent. Hun utviklet aldri spiseforstyrrelse selv, men «møtte veggen» tidlig - og avsluttet skikarrieren. Spiseforstyrrelsen til lagvenninnen Sissel Bjerkenås gjorde dypt inntrykk.

Allerede som 16-åring ble Kitty Dahl nr. 3 i et uttaksrenn i forkant av vinter-OL i Innsbruck 1976.

Sensasjonen var et faktum.

Skulle Norge virkelig sende en 16-åring til OL?

- Det ble mye oppstyr da jeg ble nummer tre i det første uttaket til OL 1976. Men det ble ikke noen OL-deltakelse som 16-åring, sier Kitty Dahl til Dagbladet.

I stedet ble hun tidenes yngste VM-deltaker i Lahti to år seinere.

Dahl var bare 18 år og 1 måned da hun debuterte i senior-VM i 1978 – og var enda yngre enn det Therese Johaug var da hun debuterte i senior-VM i Sapporo i 2007.

Kitty Dahl hadde alle muligheter til å nå den ypperste langrennstoppen, men det skjedde ikke.

Hvor ble hun av?

- Mange har trodd at jeg sluttet fordi presset ble for stort, men det stemmer ikke. Det var mange andre grunner til at jeg fikk helseproblemer og måtte slutte å konkurrere, sier Kitty Dahl til Dagbladet i dag.

REAGERTE: Tidligere langrennsløper, Kitty Dahl, søkte kostholdshjelp på 80-tallet, men ble sjokkert over manglende kunnskap blant trenerne. Reporter: Øyvind Godø. Video: Kristin Svorte. Redigering: Kristoffer Løkås Vis mer

Hun målte et maksimalt oksygenopptak på nivå med Grete Waitz – og var tidlig en utøver som daværende landslagstrener Dag Kaas hadde enormt stor tro på.

- Kitty var en av grunnene til at jeg ble trener. Hun var kjempegod som junior og var et meget stort talent, sier Kaas til Dagbladet.

Møtte veggen

Men så skjedde det noe.

- Jeg møtte veggen da jeg var 20 år, forteller Kitty Dahl til Dagbladet.

- Hva skjedde?

- Jeg fikk det vi i dag ville kalt kronisk utmattelsessyndrom. Jeg elsket å konkurrere, men gikk rett og slett tom for energi. Jeg ønsket selv å fortsette å konkurrere, men hadde ikke noe annet valg enn å slutte.

- Det kom veldig fort og overraskende på meg. Fra å være i toppform, hadde jeg nesten ikke krefter til å gå opp en trapp. Når jeg ser tilbake, var det mange faresignaler som burde ha blitt tatt alvorlig, erkjenner Dahl.

VIL DELE SINE ERFARINGER OG KUNNSKAP: Kitty Dahl. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VIL DELE SINE ERFARINGER OG KUNNSKAP: Kitty Dahl. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Hun utdyper:

- Den siste sesongen ble jeg hyppig forkjølet. Menstruasjonen hadde vært borte i flere år, noe jeg selv var meget bekymret for, men som flere leger forsikret meg at ikke var noe problem, forteller hun.

I dag vet vi at bortfall av menstruasjon er et stort varsko.

- Det er dessverre vanlig blant idrettsjenter. All treningen og redusert østrogennivå kan føre til beinskjørhet. Jeg hadde lavere beintetthet enn normalt da jeg tok en test i USA etter karriereslutt, men det har rettet på seg nå. Jeg har ikke noe beinskjørhet i dag, men det er en utfordring for mange, sier hun.

Seinvirkningene av ernæringsknapphet over flere år dokumenterte Dagbladet trolig tirsdag.

- Jentene er unge og i en viktig utviklingsfase og kan vanskelig selv overskue langtidskonsekvensene av være så tynne og miste menstruasjonen. Her har vi et stort dilemma. Så lenge forventningene og konkurransen om medaljer, plass på landslag og viktige renn er enorme, har vi en stor utfordring, mener eks-landslagsløper og nå forsker og klinisk psykolog, Kitty Dahl.

- Hun var såpass lur at hun ga seg

Hun var supertalentet i langrenn som ga seg overraskende tidlig.

Med det valget ivaretok hun sin egen kropp og helse.

Dag Kaas tror det var smart av Kitty Dahl å bevege seg vekk fra idretten i tide, selv om hun var et helt unikt talent.

- Kitty var såpass lur at hun ga seg når ting ikke stemte 100 prosent. Hun ga seg altfor tidlig, men når ting ikke stemmer i toppidrett, er det en fornuftig avgjørelse å ta, sier Kaas i lys av dagens nye kunnskap.

STØTTER KITTY DAHLS VALG: Dag Kaas så et helt unikt langrennstalent i Kitty Dahl, men tror det var lurt av henne å gi seg tidsnok. Foto: Kristin Svorte
STØTTER KITTY DAHLS VALG: Dag Kaas så et helt unikt langrennstalent i Kitty Dahl, men tror det var lurt av henne å gi seg tidsnok. Foto: Kristin Svorte Vis mer

I stedet for å leve ut sitt potensial og kjempe om å bli verdens beste langrennsløper, staket hun ut en ny karriereretning:

Dahl dro til USA og tok dobbel doktorgrad i fysiologi og nevrobiologi (medisin) og psykologi. Hun er i dag klinisk psykolog og forsker og har hun undervist i hvordan terapeuter skal behandle pasienter med spiseforstyrrelser.

- Jeg utviklet aldri selv spiseforstyrrelser, men opplevde at flere konkurrenter hadde problemer med vekt og slanking og var i nær kontakt flere skijenter som utviklet spiseforstyrrelser.

- Det i tillegg til at jeg selv møtte veggen, fikk meg til å bli veldig opptatt av sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse og ulikheter mellom menn og kvinner, forteller hun.

- Et stort paradoks og varsko

Dahl er opptatt av at kvinnelige utøvere og deres støtteapparat trenger å vite mer om menstruasjonssyklus, betydningen av hormoner og fett for normal fungering, samt nødvendigheten av riktig ernæring for å være en sunn kvinne.

- I motsetning til hva vi visste på 1980-tallet, har vi i dag mye kunnskap om hvordan langvarig vektreduksjon påvirker kvinners fysiske og psykiske helse, men dessverre virker det som om mange trenere fremdeles har mye å lære, mener Dahl.

VIDUNDERBARNET VALGTE BORT LANGRENN: Kitty Dahl, som her møter Dagbladet hjemme i Sørkedalen, var et langrennstalent av den helt unike sporten. Da hun så ernæringsutfordringene innta skisporten på nært hold, valgte hun i stedet en annen karrieretning. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VIDUNDERBARNET VALGTE BORT LANGRENN: Kitty Dahl, som her møter Dagbladet hjemme i Sørkedalen, var et langrennstalent av den helt unike sporten. Da hun så ernæringsutfordringene innta skisporten på nært hold, valgte hun i stedet en annen karrieretning. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Det er et stort paradoks og varsko at utøvere ofte går fortere når de er helsemessig for tynne. Jenter i puberteten legger på seg en del underhudsfett. Det er ikke nødvendigvis en fordel i motbakkene.

- Undervektig kan man bare være en viss tid, før det går på bekostning av helse. Det første som skjer, er at menstruasjon forsvinner. Den mistet jeg også. Jeg var tynn, men jeg utviklet ikke spiseforstyrrelser. Men så sluttet jeg også med toppidrett allerede som 20-åring, forteller Kitty Dahl til Dagbladet.

Menstruasjonen kom tilbake da hun la på seg og sluttet med store treningsmengder, sier hun videre.

Fikk gigantisk oppgave

Hennes nye karrierevalg utenfor skisporet - hvor hun blant annet har undervist i hvordan terapeuter skal behandle pasienter med spiseforstyrrelser - var blant annet et resultat av det hun så og den tunge oppgaven hun fikk:

Lagvenninna Sissel Bjerkenås, som hadde så lyst til å ta opp kampen med suverene Dahl i skisporet, slanket seg sykelig tynn og utviklet en livstruende grad av anoreksi.

FIKK HJELP AV KITTY DAHL: Sissel Bjerkenås (bildet) og Kitty Dahl kjempet lenge om å være best i skisporet. Etter hvert endte Dahl opp med å forsøke å hjelpe Bjerkenås til å bli frisk fra spiseforstyrrelsen. Foto: Hans Arne Vedlog. / Dagbladet
FIKK HJELP AV KITTY DAHL: Sissel Bjerkenås (bildet) og Kitty Dahl kjempet lenge om å være best i skisporet. Etter hvert endte Dahl opp med å forsøke å hjelpe Bjerkenås til å bli frisk fra spiseforstyrrelsen. Foto: Hans Arne Vedlog. / Dagbladet Vis mer

I det som beskrives som «det første sjokket» av daværende landslagstrener Dag Kaas, fikk unge og lovende Kitty Dahl en helt spesiell rolle.

Bjerkenås' mor var fortvilet. I mangel på kompetanse om spiseforstyrrelser i samfunnet generelt, kontaktet hun den da 19 år gamle Kitty Dahl for å få hjelp.

Ungjenta søkte etter kompetanse om temaet, men ble sjokkert over det hun fant ut.

- Jeg var ikke en fagperson; jeg var 19 år med bare ett års studie i psykologi. Det var en stor og vanskelig oppgave, erkjenner Dahl overfor Dagbladet.

- Hva gjorde du?

- Jeg undersøkte hva som fantes av kunnskap på feltet og ble ganske sjokkert over mangelen på ekspertise. Jeg prøvde på min amatørmessige måte å hjelpe, forteller Dahl.

Hun legger til:

- Det var veldig lite kunnskap om faren ved slanking og spiseforstyrrelser da jeg var aktiv.

KAMP: Sissel Bjerkenås kjempet seg til gull i junior-NM og landslagsplass. Så måtte hun kjempe for livet. Video: Hans Arne Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Legeforeningens tidsskrift bekrefter dette i en egen gjennomgang av temaet spiseforstyrrelser i Norge.

Det norske medisinske miljøet var seint ute med å tilegne seg kunnskap om spiseforstyrrelser, og fram til 1980 var det bare fire leger i hele landet som var opptatt av problemstillingen, skriver Legeforeningen Tidsskrift.

«I løpet av 1980-åra ble spiseforstyrrelser kjent i vår kultur, og sykdommen er blitt mer og mer synlig», oppsummerer de.

- En av de mest dødelige psykiatriske lidelsene

Mangel på kompetanse om temaet ville Kitty Dahl gjøre noe med.

Hun har blitt en ekspert på behandling av tvangslidelse, som er nært beslektet med spiseforstyrrelser og har bidratt til at denne gruppen har får et godt behandlingstilbud i Norge.

I USA spesialiserte hun seg i biologiske rytmer og underviste mye om spiseforstyrrelser, kvinnefysiologi, søvn, ernæring og normal utvikling.

- Jeg ble fascinert og veldig skremt av den destruktive kraften og enorme viljestyrken hos anorektikerne. Selv om de er altfor tynne og ser ut som et levende skjelett, fortsetter de å trene og er de stolte over at de greier å la være å spise. Anoreksi er meget destruktiv og en av de mest dødelige psykiatriske lidelsene med en alvorlig kognitiv forstyrrelse, sier Dahl og utdyper:

- Det vil si at de selv ikke forstår faren eller ser at de er for tynne og kan lure seg selv, støtteapparat, trenere og behandlere trill rundt. De regelrett sulter seg selv til døde.

Hun påpeker at det er særdeles viktig å oppdage faresignalene i tide.

- Det gjelder spesielt blant idrettsfolk, som i likhet med anorektikerne generelt, har en imponerende, men skremmende mental styrke, sier Dahl.

Destruktiv viljestyrke

Denne viljestyrke kan bli «ekstremt destruktivt og fatal», mener hun.

- Utfordringen for trenere og fagfolk er å kanalisere viljestyrken, utholdenheten og motivasjonen fra å være destruktiv til noe positivt. Dette er noe jeg synes idretten skal ta mye mer tak i – og få mye mer forståelse for kvinnekroppen, sier Dahl.

- Det at unge kvinner legger på seg underhudsfett, er en del av at kroppen til unge kvinner gjør seg biologisk klare til å føde barn, noe som kan virke som uforenlig med toppidrett for kvinner. Det er en utfordring og et paradoks for kvinnelige utøvere.

Dahl understreker at dette overhodet ikke betyr at hun mener kvinner skal seg holde seg unna toppidrett.

- Det mener jeg absolutt ikke. Kvinner, med sin styrke og utholdenhet, kan bli flotte toppidrettsutøvere. Men det er et stort behov for mer kunnskap om kvinners biologi og mental helse, slik at trenings- og ernæringsopplegg blir tilpasset den enkelte best mulig.

Følsom periode

Dahl trekker fram ungdomstida og tidlig voksen-perioden som en spesielt følsom tid.

- Fokuset på vekt og slanking er ofte et forsøk å få en følelse av kontroll i en vanskelig og sårbar periode. Går man mye ned i vekt, mister man i tillegg følelsen av sult.

VIL DELE SINE ERFARINGER OG KUNNSKAP: Kitty Dahl. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VIL DELE SINE ERFARINGER OG KUNNSKAP: Kitty Dahl. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Hun legger til:

- Jentene merker at det er lettere å gå fort opp bakkene når man er for tynn. Da er det ikke rart at hint eller kommentarer fra trenere og ledere om å slanke seg, bidrar til at jentene fokuserer på å slanke seg og at den onde sirkelen som kan føre til spiseforstyrrelser, blir forsterket.

Det underbygges av Dagbladets undersøkelse:

42 prosent - av de 31 tidligere junior- og elitelandslagsløperne fra 1978-1986 som har medvirket i Dagbladets nye undersøkelse - opplyser at de opplevde et slankepress fra landslagsledelsen.

35 prosent - av respondentene fra det samme utvalget i Dagbladets undersøkelse - erkjenner at de selv slet med en spiseforstyrrelse i løpet av skikarrieren.

- Her må man ha mye tettere oppfølging og en forståelse for helsefaren ved langvarig vektreduksjon, sier eks-landslagsløperen.

Etterlyser mer fokus på kjønnsforskjellene

Dahl påpeker videre at det er forskjell på hva som er sunt hva angår fettprosent for en mann sammenliknet med en kvinne.

- Da vi gikk, skulle jentene være som gutta. Jeg hadde bare mannlige trenere. Det var nok mye de ikke skjønte om hva som var riktig trening for ei ung jente som meg. Treningsmengdene jeg fikk var generelt for mye, sier hun.

- Jeg fikk også lite forståelse når jeg ville legge inn dans i treningen. Jeg syns det er positivt å se at det er mer vanlig i dag å inkludere alternativ trening som dans og rytme, både for mannlige og kvinnelige utøvere.

- Til tross for mange års fokus på faren ved lav vekt hos idrettsjenter, virker det som om mange ledere og trenere fremdeles ikke har forstått alvoret. De må ta et mye større ansvar for unge idrettsjenters psykiske og fysiske helse, mener Dahl.

Hun opplevde en konflikt i at hun trente for lite sammenliknet med treningsprogrammet hun fikk, men for mye med tanke hva hun mente var riktig for henne og kroppen hennes.

- Jeg er for likestilling og kvinneidrett, men kroppene er ulike og må ha ulike tilpasninger.

Dag Kaas legger ikke skjul på at de visste for lite om dette på 1980-tallet.

- Hvilken kunnskap hadde dere om kvinners biologi i treningssammenheng på den tiden?

- Det var minimalt. Det var via helseteamet og litt målinger på for eksempel hva menstruasjon kan ha å si for prestasjonen. Det hadde vi for lite kunnskap om. Vi var heller ikke trent i hvordan vi skulle snakke om dette, sier Kaas til Dagbladet.

For mange baller i lufta

Tilbake til den lenge svært så lovende langrennskarrieren hennes.

Dahl ble altså tidenes yngste deltaker i et senior-VM i 1978.

Men det gikk helt som hun hadde drømt om.

- Jeg var knapt 18 år og gikk det siste året på videregående, da jeg debuterte på 20 kilometer i senior-VM i 1978, men endte opp med å bryte. To uker før jeg ble tatt ut, var det NM på Konnerud. Der gikk jeg tre distanser. Jeg burde nok ha hvilt mer, men istedenfor å ta hviledager mellom rennene, var jeg på skolen, forteller hun.

Totalbelastningen ble for stor for Dahl, som var totalt fem år på junior- og seniorlandslag fra hun var 15 til 20 år.

Forventningene til at hun skulle bli en langrennsløper i verdenstoppen, var større fra omgivelsene enn fra henne selv.

- Det var på ei tid da langrenn fremdeles var amatørsport, og jeg gjorde aldri et valg om bare å drive langrenn. Jeg fortsatte skole og studier på heltid samtidig som jeg var på landslag, noe som rett og slett ble for mye, erkjenner hun i dag.

- Både min mor og trener Dag Kaas prøvde nok å få meg til å prioritere bort noe, men det var nok ikke så lett å bremse meg, da jeg ønsket å få med meg mest mulig på den tiden.

Det tok over et år før hun fikk tilbake energi og en sunn kropp. Hun takker sine foreldre og ikke minst sine besteforeldre for at hun så faresignalene tidlig nok og klarte å snu trenden.

- Jeg flyttet til mine besteforeldre i en periode da jeg var på det dårligste. De la til rette for at jeg fikk hvile og faste måltider, forteller Dahl.

- Jeg dro til USA på skistipend da jeg var 22 år, men la fort skiene på hylla og fortsatte å studere og jobbe på heltid i USA i til sammen i ti år.

Nå vil hun dele denne kunnskapen hun har opparbeidet som klinisk psykolog og forsker, samt erfaringene fra idrettsarenaen, i et håp om å hjelpe utøverne og idretten på rett vei.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer