VM-STJERNE: Sean er fem år gammel. Han får ei hånd å holde i på Soweto Kliptown Youth-senter. Sean Danser. Han spiller fotball i norsk landslagsdrakt. Imder dette VM er det ikke mange helter. Jo, en: Sean. Foto: Bakrommet.
VM-STJERNE: Sean er fem år gammel. Han får ei hånd å holde i på Soweto Kliptown Youth-senter. Sean Danser. Han spiller fotball i norsk landslagsdrakt. Imder dette VM er det ikke mange helter. Jo, en: Sean. Foto: Bakrommet.Vis mer

Vår VM-helt Sean

Han har ingen bakre firer som tar vare på ham. Men gode Bob er der.

|||KLIPTOWN, Soweto (Bakrommet/Dagbladet): Bakrommet sitter i baksetet: mot Kliptown i Soweto.

Skal vi lage nok en elendighetsreportasje fra Afrika?

Sjåfør Penny (27) kjører fort, søndag morgen. Johannesburg har for lengst stått opp. Folk gatelangs. Inn i en bydel der det ser ut til at det mest selges: kjønn, dop, frukt, klokker, juggel, poteter, øl og vuvuzela. På annethvert gatekryss henger det unge mannfolk. Iført små hatter og fargesterke toppluer: Stirrer. Vindstille. Tomme blikk.

GATELYSGUTTA HAR grunn til å feste blikket i retning oss. Penny sier vi er paranoide. Og at hun egentlig skulle ha kledd seg om til grønn drakt og vært i kirken. Vi har avtale med et par fyrer fra Norge som det siste halvannet året har samlet inn penger for å bygge denne helt spesielle bydelens første fotballbinge.

EN GRAFITTI MINNES Steven Biko. ANC & Mandela. Unger leker rundt et bål. De vinker. To menn ligger på bakken rette ved Soweto Holiday Inn som ligger ved Freedom Square, et VM-hotell bygd for millioner. Det ser ut som om det er tatt ut fra Dresden 1964. Fem vakter i solsteika, den ene faller. Han får et epileptisk anfall.

— Vi var her for halvannet år siden og bodde hos Kjetil Siem. Vi reiste rundt i hele Sør-Afrika og så både det rike og det fattige. Vi opplevde en livsglede som vi aldri før har opplevd, folk her har en glede selv om de ikke har mye. Det som gjorde at vi bestemte oss for å gjøre noe for ungene i Soweto var at vi en dag hadde med oss en fotball som vi ga bort til en gutt. Han ble så glad at han begynte å gråte. Og da Norge fikk besøk av Sør-Afrikas landslag i fjor tok vi opp tanken igjen på å bygge en fotballbinge. Vi tok kontakt med Fotballforbundet som var positive, og så begynte vi å samle inn penger fra private og fra bedrifter, sier Børge Dvergsdal. Det er han sammen med Asgeir Wærås, Erlend Siem og Kjetil Siem som står bak fotballbingen i Kliptown. Den som bygges av lokale folk rett ved den nærmest nedlaget jernbanestasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

— Per Christian Skjelbred og Eirik Huseklepp er med som ambassadører. Vi håper å kunne ha offisielle bingeåpning 1. juli på bursdagen til Bob Nameng. Det er hans fantastiske Soweto Kliptown Youth (S.K.Y.) som skal få bingen og driften den. Vi samler også inn penger så de skal ha til videre drift, sier Asgeir Wærås.

Gutta fra Førde og Åndalsnes tar oss med ut av luksushotellet. Over veien. Over togskinnene der det er et helt lite samfunn i skinnegangen. To minutter fra VM-luksusen og vi går inn i en verden som lukter av urin, bål, mat, tobakk, eventyrtobakk, klesvask, eksos & kanskje litt sorg. Sorg lukter nemlig litt.

HIS BOBNESS: Bob Nameng har i mange år drevet et ungdomsenter i hjertet av de bakre gatene av Soweto. Nå har han ansvaret for 68 unger. Foto: Bakrommet.
HIS BOBNESS: Bob Nameng har i mange år drevet et ungdomsenter i hjertet av de bakre gatene av Soweto. Nå har han ansvaret for 68 unger. Foto: Bakrommet. Vis mer

Ingen gateskilt. Fordi det er ikke gater, men jordveier. Ingen hekker som skal klippes. Fordi her bor de side om side i skur. Det selges fra boder. Det sjangles. Penny sier det er så trist å se ungdommer fulle, unger fulle. Men de smiler. De hilser. Bakrommet føler seg som en real hvit tulling som ikke skjønner noe som helst. Av noe? Jo, at vi skal treffe Bob.

OG SEAN PÅ FEM ÅR. Han i norsk landslagsdrakt, de fordømte dragdraktene. Hurra for dragene. Sean danser. Han ler. Han hopper. Han er foreldreløs. Bob Nameng fyller 40 år 1. juli. Bob ser kliss lik ut som sitt store forbilde, Bob Marley. Han sier at han ikke i sine villeste drømmer trodde han skulle bli så gammel.

—.Jeg mistet begge foreldre da jeg var liten guttunge og befant alene i Johannesburg. Jeg var i ferd med å bli en av de mange som sitter på gata og stirrer ned i asfalten. Men jeg ble adoptert av en tante og hun skylder jeg hele hjertet mitt til. Og jeg fant ut via bibelen og Bob Marley at jeg ville følge hjertet og gjøre noe for ungene her i Soweto, sier Bob. Sean ham kaller ham Pappi. Han er en sløy rastafar som ikke legger skjul på at en joint kan deles. Ikke nå, takk. Han er vår mann, bakrommets nye VM-helt. Men

BOB OG DE NORSKE bingegutta trenger litt mer spenn for å si det sånn.

— Det blir jo mørkt her klokka halv seks, men det er ikke elektrisitet her. De som har lys kobler seg på ledningen til jernbanen. Vi vil forsøke å samle inn penger til solcellepanel som kan gi flomlys slik at fotballbingen kan brukes hele døgnet.

Bob tar oss med på en guidet tur i bakgatene i Kliptown. Nei, det er feil. Alle stiene her er bakgater. Bob hilser på alle. Alle hilser på ham. Inne i senteret har Sunnyboy og resten av SKY-gjengen gjort seg klare. De får fram tårer: Gamboot-dans som stammer fra gruvearbeidere som brukte lærstøvlene til å slå på. Dette for å snakke sammen ettersom det var så mye støv nede i det kullhelvete.

BAKROMMET KAN IKKE redde et sleivspark eller en dritt. Men, vi kan kanskje bidra med ei lita smule for at SKY kan få ei ekstra hånd å holde i. Derfor skal vi bedrive kampanje- og veldedighetsjournalistikk. Vi oppretter et kontonummer, følg med på Morten Pedersens blogg/dagbladet.no i dag.

Kliptowns VM-helter fortjener jaggu meg såpass.

GUTTA BÅLS: Det er minusgrader og et bål varmer. Det er også en effektiv måte å bli kvitt rusk og rask på i Kliptown der du ikke ser en søplebil på mils avstand. Foto: Bakrommet.
GUTTA BÅLS: Det er minusgrader og et bål varmer. Det er også en effektiv måte å bli kvitt rusk og rask på i Kliptown der du ikke ser en søplebil på mils avstand. Foto: Bakrommet. Vis mer