TYPISK NORSK HELT :  Fred Anton Maier var så naturlig sein på 500 meter at han alltid startet mesterskapene med et handicap og måtte hente inn konkurrentene på de lange distansene. Det klarte han en sjelden gang under EM i 1968. Norske sportshelter er helst de som sliter mest. FOTO: NTB / Scanpix.
TYPISK NORSK HELT : Fred Anton Maier var så naturlig sein på 500 meter at han alltid startet mesterskapene med et handicap og måtte hente inn konkurrentene på de lange distansene. Det klarte han en sjelden gang under EM i 1968. Norske sportshelter er helst de som sliter mest. FOTO: NTB / Scanpix.Vis mer

Våre helter må slite for det

Derfor står Fred Anton Maier så sterkt i den norske idrettshistorien.

MITT ynkelig korte ungdomsopprør begrenset seg til en kveld blant den skøytemobben på Bislett Stadion som i timesvis buet ut arrangørene fordi de ville bytte ut 10 000 meter med 3 000 meter under andre dag av Nyttårsløpene i 1969 på grunn av at tidsskjemaet var i ferd med å sprekke. Vennegjengen min var ikke blant de aller dristigste som på skremmende, fremmed vis hev tomflasker ut på isen og rev ned resultattavla, men vi stemte med i det rasende folkehavet på Store Stå som samlet skrek "Fred, Fred, Fred" i protest mot all denne uretten.

Vi kunne ikke noe annet. Byttet av distanse var der og da et usportslig overgrep. Uten milløpet var Fred Anton Maier sjanseløs til å slå både nederlenderne og raskere landsmenn. For det var Fred som var vår helt.

De aller seigeste har nesten alltid vært de største norske sportsheltene.

FØRSTE ETTERKRIGSHELT :  Martin Stokken på vei inn til seier på 10 000 meter i den populære landskampen mot Sverige på Bislett 1954.Foto: NTB / Scanpix.
FØRSTE ETTERKRIGSHELT : Martin Stokken på vei inn til seier på 10 000 meter i den populære landskampen mot Sverige på Bislett 1954.Foto: NTB / Scanpix. Vis mer

DETTE ble tydelig da toppidretten ble den samlende norske kulturen etter andre verdenskrig. På noen år kom de uskrevne kriteriene som formet de nasjonale idolene:

•• De skulle være senete og utholdende nok til å slite i stykker konkurrentene over lang, lang tid.

Idrettens mest populære kunne ha en vidt forskjellig personlighet, men var nødt til å oppfylle et felles krav:

Artikkelen fortsetter under annonsen

5-MILS KONGE:  Harald Grønningen vant tre NM-gull på 50km på rad, og sikret seg et stort hjemmepublikum. FOTO:Bjørn Finstad / Aftenposten.
5-MILS KONGE: Harald Grønningen vant tre NM-gull på 50km på rad, og sikret seg et stort hjemmepublikum. FOTO:Bjørn Finstad / Aftenposten. Vis mer

•• Våre helter måtte jobbe for det.

Som Fred Anton Maier altså. Den skarpskårne skøyteløperen som dro skjærene så langt ut på den innledende sprinten at han aldri kunne bli en legendarisk sammenlagtløper. Etter hver eneste 500 meter var spørsmålet bare hvor mange sekunder han måtte ta igjen.

Var det da noe rart at vi skrek i sinne fordi Bislett-arrangørene kuttet ut milløpet den nyttårsdagen i 1969?

FORTSATT LIKE STOR:  Gjermund Eggen i prat med daværende statsminister Jens Stoltenberg under VM i 2013. Fortsatt 49 år etter VM-gullet på 5-mila i Oslo  valfarter turister til Eggens hjemsted i Engerdal. FOTO: Håkon Eikesdal/Dagbladet.
FORTSATT LIKE STOR: Gjermund Eggen i prat med daværende statsminister Jens Stoltenberg under VM i 2013. Fortsatt 49 år etter VM-gullet på 5-mila i Oslo valfarter turister til Eggens hjemsted i Engerdal. FOTO: Håkon Eikesdal/Dagbladet. Vis mer

SESONGEN før var Maier så overlegen på langdistansene at han for en gang skyld vant både EM og VM sammenlagt. Underveis den vinteren satte han også en høyst overraskende rekord på 3 000 på den raske Inzell-isen, men vi visste at et mirakel pr. definisjon ikke gjentok seg. Altså var avgjørelsen om erstatte milløpet med en mellomdistanse som en ren provokasjon å regne.

Du skal ikke provosere det norske hjemmepublikummet med manglende respekt for verdien av det å slite. Bare spør Rolf Falk-Larssen; den teknisk slepne trønderske skøytegutten som ble buet ut av Bislett fjorten år seinere etter å ha vunnet et suverent VM-gull.  Hans unevnelige synd var at han ikke satset alt på det avsluttende milløpet siden mesterskapet allerede var avgjort med tre distanseseire.

Sånt gjorde man bare ikke i den norske toppidrettskulturen.

DET NASJONALE SYMBOLET :  Grete Waitz på statue foran Maratonporten på Bislett. Tydeligere kan ikke historien om norske sportshelter fortelles. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
DET NASJONALE SYMBOLET : Grete Waitz på statue foran Maratonporten på Bislett. Tydeligere kan ikke historien om norske sportshelter fortelles. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

FOR i denne kulturen står Fred Anton Maier i rak, nasjonal linje fra Martin Stokken; det første etterkrigsidolet som både var i verdenstoppen på 10 000 meter baneløp og på 5-mil på ski, og fram til Petter Northug med vinterens siste, monumentale Falun-triumf:

•• De lengste løpene er de største.

Og de løperne som sliter mest for det, føles mest som våre egne.

 NORSKE KRAV:  Våre sportshelter må slite for det. Det merket Rolf Falk-Larssen da han ble verdensmester på Bislett i 1983 uten å ta seg ut på den avsluttende 10 000 meteren. FOTO:  Knut Snare/ Aftenposten.
NORSKE KRAV: Våre sportshelter må slite for det. Det merket Rolf Falk-Larssen da han ble verdensmester på Bislett i 1983 uten å ta seg ut på den avsluttende 10 000 meteren. FOTO: Knut Snare/ Aftenposten. Vis mer

SJEKK bare dette knippet av de mest populære norske idrettsnavnene etter andre verdenskrig; Hjalmar «Hjallis» Andersen, Knut «Kupper'n» Johannessen,  Harald Grønningen, Ole Ellefsæter, Gjermund Eggen, Fred Anton Maier, Oddvar Brå, Grete Waitz, Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie, Ole Einar Bjørndalen, Marit Bjørgen og Therese Johaug.

Fellesnevneren er slitet. Det å kunne holde på så lenge fordi du er trent for det gjennom dager, uker, måneder og år helt uten snarveier eller fusk. Da er du lutret, ren og rede til å bli sportshelt på norsk.

Også Petter Northug som begynte som toppløper med å lure seg først i mål på unasjonalt vis med revolusjonerende taktomslag og taktiske finurligheter, ble først samlende og stor da han tok hjem sin aller første 5-mil. Det holdt ikke for hjemmepublikummet at Petter kunne sprinte raskere på ski enn alle andre. Han måtte vinne på den måten våre helter gjorde det.

 VANT TIL SLUTT :  Oddvar Brå slet seg til ikonstatus i Norge. FOTO: John Myhre / Aftenposten.
VANT TIL SLUTT : Oddvar Brå slet seg til ikonstatus i Norge. FOTO: John Myhre / Aftenposten. Vis mer

Akkurat som Fred Anton Maier.

FOTNOTE: Det ble omsider 10 000 meter under Nyttårsløpene den kvelden på Bislett. Stevnets oppmann lovet milløp over høytaleranlegget for å roe ned mobben, og vår helt fikk vinne sammenlagt likevel. Det gjør jo alle helter til slutt.
 

 

KRANS FRA KONGEN:  Fred Anton Maier ble bisatt fra Nøtterøy Kirke i går. Ved båren lå det en krans fra Kongen som takk for det Maier betydde i norsk idrett. FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix.
KRANS FRA KONGEN: Fred Anton Maier ble bisatt fra Nøtterøy Kirke i går. Ved båren lå det en krans fra Kongen som takk for det Maier betydde i norsk idrett. FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix. Vis mer