Anders Byström

Varsko: - Kan ikke ødelegge folk

Den svenske landslagssjefen Anders Byström mener historien til langrennstalentet Eva Ingebrigsten (17), som slet med anoreksi, er en øyeåpner for mange.

RASKE STEG: Den svenske landslagssjefen Anders Byström tror presset på norske langrennsløpere er enormt stort. Foto: Thomas Brun / NTB
RASKE STEG: Den svenske landslagssjefen Anders Byström tror presset på norske langrennsløpere er enormt stort. Foto: Thomas Brun / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Vi kan ikke ha en idrett som ødelegger folk og gjør dem syke. Vi vil ha en sunn idrett. Selv om alt innen idrett ikke er sunt, så kan man prøve å gjøre den så sunn som mulig, sier den svenske langrennssjefen Anders Byström til Dagbladet.

Søndag kveld skrev Dagbladet om langrennstalentet Eva Ingebrigsten (17), som trodde hun ville bli en enda bedre langrennsløper om hun gikk ned noen kilo.

Dette ble starten på en ond spiral, der hun til slutt ikke turte å stoppe å slanke seg. Etter hvert utviklet hun spiseforstyrrelsen anoreksi. Veide 43 kilo. Og mistet menstruasjon i to og et halvt år.

- Jeg har alltid vært veldig målbevisst, så fikk jeg en idé om at jeg ville bli en bedre langrennsløper hvis jeg gikk ned litt i vekt, bare én kilo. Men når du først starter, tør du ikke stoppe. Min frykt var å gå opp i vekt, sa Eva.

TALENT: Eva Ingebrigtsen er en av Norges største langrennstalenter. Hun åpner opp om spiseforstyrrelsene hun må kjempe mot. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Video: Vedlog/Storyblocks. Vis mer

- Det er klart det er skremmende å lese om en så ung jente som havner i en sånn situasjon, sier den svenske langrennssjefen Byström, før han fortsetter:

- Samtidig er det en øyeåpner for mange, som betyr at vi må ta tak i denne tematikken. Det viktigste tror jeg er åpenheten. Og at vi vier kunnskap både til trenere og aktive om hvor viktig det er å få i seg nok energi.

Stort press

Byström, som fra 2014 til 2019 var norsk landslagstrener for rekruttlandslaget, påpeker at åpenhet rundt hvordan man skal ha riktig energibalanse er noe de også jobber med i Sverige.

Men han tror imidlertid at trykket på norske langrennsløpere er større. Både på grunn av rekrutteringen og den enorme interessen for Norges nasjonalidrett. Av den grunn er det flere som vil tyne grensene, noe som til slutt kan ende med at de bikker over på sykdomssiden, mener Byström.

- Det er klart at det sikkert er mange som vil ta raske steg fram uten å bygge grunnformen. Da blir det lett at man går over noen grenser, sier han.

Den norske elitelandslagstreneren for herrene, Eirik Myhr Nossum, syns også det er fryktelig å høre om Eva Ingebrigstens historie med anoreksi. Han tar også selvkritikk på vegne av seg selv og laget, om hvordan de har vært åpne rundt kosthold og trening.

- Jeg tror vi har misoppfattet vår åpenhet om dette. Jeg har trodd at vi har vært veldig åpne, sa Nossum til Dagbladet mandag.

At elitelagene må være flinkere til å være åpne rundt kosthold og trening er noe den svenske landslagssjefen er enig i. Der han påpeker viktigheten av trygghet innad i et lag. Noe som er viktig for å kunne prate om alt, inkludert kosthold.

- Det er absolutt viktig og ikke gjøre mat til noe farlig. Vi må ha energi for å kunne trene så mye som vi gjør. Også for å bygge styrke. Dette med at man må være så lett hele tiden, det forstår jeg ikke helt hvor kommer ifra. Vår sport i dag er jo en komplekst idrett der man må ha ulike typer, med ulike egenskaper, sier han.

- Vi må skape trygge miljøer der alle er trygge. Det er med på og ufarliggjøre dette.

- Frykter at folk skal ha det dårlig

Bystrøm håper det ikke finnes mange som sliter på samme måte som Eva gjorde. Håpet er at idretten har kommet lenger, enn som så, sier han.

- Men det er klart at man alltid frykter at folk skal ha det dårlig, man vil jo at alle skal ha det bra. Vi må passe på at alle har det bra. Det handler ikke bare om mat, men også psykisk velvær. Man så jo under sommer- OL at det var en del veldig sterke idrettsutøvere som gikk ut og sa at de ikke hadde det bra psykisk. Det tror jeg vi må prate om like mye som vi prater om mat og energi, avslutter Bystrøm.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer