Vårt største OL-håp

Seileresset Siren Sundby (21) har ingenting imot å være Norges største gullhåp før OL i Athen.

Dagbladet møter Siren Sundby på Toppidrettsenteret i Oslo etter nok en trening. Det er tid for oppsummering. 2003 ga seier i prøve-OL, EM-gull, VM-gull og den gjeve utmerkelsen som verdens beste kvinnelige seiler. Nok for en hel karriere.

- Etter VM tenkte jeg litt sånn: «Hva gjør jeg nå?» innrømmer Siren.

Offensiv

Spør du toppidrettssjef Bjørge Stensbøl, vil han trolig si: Vinn OL-gull i europajolle i Athen neste sommer.

Jenta som har seilt siden hun knapt kunne gå støtt i vannkanten hjemme i Son i Akershus, vet at forventningene blir store. Men takler det på sin egen måte.

- Bare bra å bli kalt OL-favoritt. Spenningsnivået mitt er så lavt at jeg trenger noen som har forventninger. Utfordringen blir å holde trykket oppe. Athen passer meg bra. Der vant jeg prøve-OL. Jeg er en utpreget allroundseiler uten noen spesielle svakheter, og i Athen er forholdene ofte varierende, forteller Siren.

Sammen med roeren Olaf Tufte, padleren Eirik Verås Larsen og terrengsyklisten Gunn-Rita Dahle er 21-åringen Norges største gullhåp. Trolig det aller største.

- Jeg tenker ikke så mye på OL. Det er det jeg gjør hver dag som betyr noe. Veien mot målet er det viktige. Og det morsomme. Hvis en tenker i fireårssykluser, så får en det tøft hvis det går dårlig akkurat når det gjelder, mener Siren.

Økte doser

Og dersom du tror det er nok å heise seil og håpe på frisk bris hvis du skal bli verdens beste seiler, er du neppe noen sjømann. For Siren Sundby trener mye. På vinterhalvåret blir det cirka 115 timer i måneden.

- Hverdagen består av trening. Jeg tar aldri helt ferie, sier Siren som er en av de yngste - og minste - av europajolleseilerne i verdenstoppen.

I fjor vinter økte hun treningsdosene betydelig. Olympiatoppens Mathias Lilleheim bistår med den fysiske treningen.

- Jeg kompenserer størrelsen med å trene mye styrke. Det er viktig å være sterk i mage og lår når en henger over ripa. De økte treningsdosene er helt klart en av suksessfaktorene, sier jenta som i fjor overrasket med en 2.-plass i VM.

Sammen med trenerbrødrene Thomas og Espen Guttormsen, storebror Christoffer og andre seilere tilbringer hun store deler av vinteren i årets VM-by Cadiz på den spanske atlanterhavskysten.

Høye bølger

- I Cadiz er vi til sammen 11 båter som trener sammen. Det er et kjempebra sted å trene. Alt ifra fem meter høye bølger til vindstille, forteller hun.

Storebror Christoffer (25) er også et medaljehåp i OL, i en 49-er sammen med Frode Bovim.

- Hvordan takler Christoffer å bli omtalt som «storebror Sundby» i avisa?

- Han liker det ikke. Men jeg mobber ham ikke. Jeg er snill sånn, sier Siren med et ærlig smil.

- Det er nå trygt å ha ham med.

I slutten av februar er det farvel til Cadiz. Deretter er det OL-oppkjøring for alle penga, Siren har bestemt seg for bare å delta i tre av fem verdenscupregattaer før OL.

Mallorca i påsken

Først ut er Mallorca i påsken. Der ble hun nummer tre i fjor.

- Da delte kronprins Felipe ut premiene. Litt synd at han fant seg den dama. Jeg tenkte jeg skulle sette inn støtet nå i år, fleiper 21-åringen.

Dronning av Spania blir hun altså ikke - verdensmester på Sardinia i juli er noe annet. Og i august starter OL.

Men tanken på å få gullmedaljen rundt halsen og dermed ha vunnet alt i en alder av 22 år, gjør noe med en.

Kjenner mange

Siren innrømmer at hun har tenkt på hvor lenge hun skal fortsette.

- Planene går fram til OL neste år. Men jeg har valgt min karriere. Kanskje blir det tomannsjolle. Kanskje noe annet. I løpet av de 15 åra jeg har seilt, har jeg blitt kjent med så mange mennesker, og så mange dører har åpnet seg, at det må jo være mulig å få bruk for dette en gang i framtida, sier Siren Sundby.

HAR SITT PÅ DET TØRRE: Siren Sundby legger ned nesten 900 treningstimer i året, mange av dem i styrkerommet på Toppidrettssentret i Oslo. Men i romjula finner du henne på ski i Kvitfjell.