BEST I VERDEN: Marit Bjørgen har astma og er best i verden i sin idrett. Hun er på ingen måte alene om det. Foto:  Bjørn Langsem / Dagbladet
BEST I VERDEN: Marit Bjørgen har astma og er best i verden i sin idrett. Hun er på ingen måte alene om det. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Astmastatistikk forbauser

Vekker oppsikt: Astmatikere knuser friske utøvere i alle idretter.
- Det finnes tre typer utøvere

Tall fra WADA viser at idrettsutøvere med astma i snitt presterer bedre enn friske utøvere. Hvordan er det egentlig mulig? Ekspertenes forklaringer er delte.

(Dagbladet): Idrettsutøvere med astma gjør det jevnt over bedre enn friske konkurrenter. Det viser tall som Verdens antidopingbyrå (WADA) har utarbeidet.

Som grafen nedenfor viser er forskjellen størst i vinter-OL, hvor medaljefangsten til idrettsutøvere med astma er dobbelt så stor prosentvis som forholdstallet. I OL i Salt Lake City i 2002 er forskjellen størst: 5,2 prosent hadde astma, mens hele 15,6 av OL-medaljene ble vunnet av astmatikerne.

Med andre ord utgjør idrettsutøvere med astma en gruppe som i snitt er flere hakk bedre enn de øvrige. Også i svømming og til dels sykling kommer astmatikerne klart best ut sammenlignet med de øvrige utøverne, ifølge WADA.

Overfor Dagbladet har eksempelvis Astrid Uhrenholdt Jacobsen vært veldig klar på at det er en ulempe å ha astma, selv om man får riktig medisinering.

- De som tror det er en fordel å ha astma, kan bare se tilbake på min statistikk. Jeg skulle gjerne vært uten astma, men er født med det, har Heming-jenta tidligere uttalt til Dagbladet.

Spørsmålet er da: Hvorfor viser statistikken - over så lang tid og i så mange ulike idretter - at astmatikerne er de beste idrettsutøverne?

Mads Kaggestad, antidopingekspert i TV 2 og tidligere proffsyklist, stusser over tendensen.

OPPSIKTSVEKKENDE: Den blå grafen viser antall utøvere med astma i de respektive OL-ene. Den røde grafen viser antall medaljer tatt av astmatikere i de samme mesterskapene. Tendensen er klar: Astmatikerne gjør det jevnt over bedre enn de friske utøverne. Grafikk: WADA.
OPPSIKTSVEKKENDE: Den blå grafen viser antall utøvere med astma i de respektive OL-ene. Den røde grafen viser antall medaljer tatt av astmatikere i de samme mesterskapene. Tendensen er klar: Astmatikerne gjør det jevnt over bedre enn de friske utøverne. Grafikk: WADA. Vis mer

- Det er litt rart. Man skulle tro at friske utøvere har bedre forutsetninger for å lykkes enn astmatikere, sier Kaggestad til Dagbladet.

Kaggestads tre kategorier

Han mener det er tre typer utøvere:

1. De som er helt rene.
2. De som er dopet.
3. De som konkurrerer med medisinsk fritak.

Jo bedre antidopingarbeidet har blitt, jo mer har gruppe 3 vokst, ifølge Kaggestad.

- Da testmetodene ble bedre i sykkel, økt i stedet kortisonbruken og medisinske fritak. Slik kan det være i andre idretter også. Samtidig viser det at antidopingarbeidet blir bedre, siden man går over til andre metoder, sier han.

Under den tredje kategorien kommer blant annet mange av utøverne med astma. Kaggestad tror tendensen kan forklares med at deler av denne tredje kategorien utnytter systemet.

OVERMEDISINERING: Mads Kaggestad tror mange utøvere litt for enkelt får sterke medisiner. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
OVERMEDISINERING: Mads Kaggestad tror mange utøvere litt for enkelt får sterke medisiner. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

- Veldig mange av astmatikerne har nok en helt reell diagnose. Så har du nok en del som utnytter sykdommer eller fabrikkerer diagnoserer for å bruke kortisonspreparater. De som konkurrerer med astmamedisin, er nok en kombinasjon mellom disse gruppene, mener Kaggestad.

- Det er en del utøvere som bruker veldig kraftige medisiner, selv om de fremstår så sterke og friske. Det stusser jeg over. Hvis man er så syk at man trenger kortisonspreparater, har man ikke noe i konkurranse å gjøre. Da bør man tas ut av idretten i den aktuelle perioden. Det er sterkt prestasjonsfremmende.

- Tror det er en del som utnytter sykdommene sine

Den tidligere Crédit Agricole-syklisten vet hvordan mange idrettsutøvere gjør alt for å lykkes.

- Jeg tror det er en del som utnytter sykdommer de får. Når de først blir syke, tar noen kraftigere medisiner og doser enn de trenger for å bli frisk, sier Kaggestad, som håper på full åpenhet.

- Jeg er tilbøyelig til å innføre en regel som sier at alle medisinske fritak bør offentliggjøres. Vi trenger full åpenhet i idretten.

Norges Skiforbunds landslagslege Petter Olberg har følgende teori på den spesielle tendensen:

- På generelt grunnlag kan jeg si: De som trener mest og hardest, er trolig mest utsatt for luftveisplager. Det kan forklare hvorfor det er en overrepresentasjon av astmatikere i langrennstoppen, sier Olberg til Dagbladet.

- Dette ser vi også i en del andre idretter som skøyter, roing og svømming.

Skiforbundet har vært klar på at astmamedisin ikke har en prestasjonsfremmende effekt. Kaggestad er imidlertid ikke helt enig i det, når det gjelder salbutamol.

- Det er en grunn til at det er en grenseverdi her. Skiforbundet er ikke enig i at det kan være prestasjonfremmende, men selv folk i WADA sier at det kan være det, hvis denne salbutamol-grensa overskrides, mener han.

- Jeg synes ikke saltvannsløsninger er betenkelig, men det er verre med reseptbelagte løsninger.

Bekymret over oppfatningen i skimiljøet

Dagbladet vet at det er en kjent teori og en akseptert oppfatning i langrennsmiljøet at ingen langrennsløpere har helt perfekte lunger. Ingen har 100 prosent «friske» lunger. Holdningen bekreftet medisinstudent og langrennsløper Simen Andreas Sveen til Dagbladet i høst.

- Hvis vi ser for oss en skala fra helt frisk til astma, beveger alle langrennsløpere seg mot astma. Det betyr ikke at alle får det, langt ifra, for det er ulike grader av luftveisplager. Men alle som er litt svekket, vil ha en effekt av å bruke astmamedisiner i en eller annen grad. Man kommer da tilbake til ens normale nivå, men aldri noe bedre enn det, sa Sveen.

Tendensen bekymrer Kaggestad.

- Man skal passe seg veldig for at det ikke blir en ukultur og en konsesus i miljøet om at man må ta astmamedisin. Selv om effekten er heller tvilsom, føler kanskje mange at man må ta det, siden andre gjør det. Astmamedisin kan også han psykisk effekt, der utøveren gjør alt de kan for å lykkes og optimalisere alle detaljer, sier antidopingeksperten.

- Det er nok en tendens til overmedisinering i norsk idrett, ikke bare langrenn. Jeg tror nok det er en del som ikke trenger medisin, som bruker det. Jeg tror det er en del unødvendig medisinering.

Pustet seg frisk - møter motstand

Kaggestad bruker seg selv som eksempel. Han fikk diagnostisert astma, men ble frisk gjennom pusteteknikker og alternativ behandling. Da sluttet han med astmamedisin - og presterte bedre.

- Jeg tror veldig mange har et potensial der, at å puste riktig kan være mer effektivt enn å ta astmamedisin. Det var i hvert fall slik jeg opplevde det selv. Jeg ble bedre etter at jeg fikk justert pusteknikken og sluttet med astmamedisin. Mange er forknytt og puster feil. Jeg tror potensialet er veldig stort på den fronten.

Det betviler imidlertid langrennslandslagets lege.

- Hvis det stemmer, hadde nok ikke Kaggestad astma. Da var det nok noe i stemmebåndene som ikke fungerte, som han klarte å trene opp. Man kan ikke bli kvitt astma gjennom pusteteknikker, sier Olberg.

Vil ha regelendring

Kaggestad skryter av måten Norges Skiforbund har gjort grep på og at de satte i gang et granskingsutvalg. De friskmeldte metodene, men satte spørsmålstegn ved signalverdien. Det samme gjør 40-åringen.

- Signalverdien er viktig for å unngå at en ukultur skal vokse fram. Man må stille seg spørsmålet: Er all medisineringen nødvendig? Finnes det andre metoder som er bedre, for eksempel å forbedre pusteknikken? spør Kaggestad.

- Utøverne vil alltid pushe grensene, men det er viktig å sørge for tiltak som bremser opp gråsonene, slik at de ikke blir trukket for langt. Jeg tror det kan være galt å endre regelen igjen, slik at man må ha medisinsk fritak for å innta salbutamol. Da unngår man faren for misbruk.

Inntil 1. januar 2012 måtte alle utøvere søke om fritak for å kunne benytte seg av blant annet Ventoline. Etter denne regelendringen kan alle - også helt friske utøvere - bruke andre astmamedisiner uten diagnose og Ventoline opp til maksgrensa på 1600 mikrogram over 24 timer.

Men - som det står på blant annet Antidoping Norges hjemmeside - krever «dosering over tillatte maksdoser søknad om medisinsk fritak på forespørsel» og «ved bruk av annet utstyr enn vanlig inhalator til inhalasjon av beta2-agonister som f.eks. forstøverapparat, bør det søkes om medisinsk fritak.»

- Regelen var helt grei da den ble gjort. Det medførte mindre byråkrati og papirarbeid, og forskningen var klar på at astmamedisin ikke er prestasjonsfremmende. Det er tillat med salbutamol til en viss grense, for at det ikke skal være prestasjonsfremmende. Overskriver man grenseverdien, er det et regelbrudd, sier Kaggestad.

- Men i lys av astmadebattten, bør kanskje regelen endres tilbake slik det var. Det har medført en gråsonetenking som folk ikke hadde regnet med. På den måte unngår vi at det oppstår en ukultur hvor folk som ikke trenger astmamedisin, heller ikke kan teste det ut.

Den preventive effekten

Det er ikke bare i langrenn astmaproblemene er massive. Flere forskningsoppgaver hentyder at det er spesielt kulde og klor som fremprovoserer astma. Blant britiske svømmere sliter 70 prosent av dem med astma, skriver The Guardian.

-Jeg synes det verken er i en medisinsk eller etisk gråsone å bruke astmamedisin preventivt. Når luftveiene blir irriterte, er den preventive bruken av medisinen en måte å unngå å bli syk på. Det kan også ha en preventiv effekt for livet etter karrieren. Det kan gjøre at vi får mindre sykdomsplager, sa Sveen til Dagbladet i høst.

- Men ingen bruker astmamedisin om det ikke er behov. Det er ingen forskning som tyder på at astmamedisiner er prestasjonsfremmende. Det gjør deg ikke bedre enn den du er, men det får deg opp til ditt normale nivå. For vanlige folk er det ikke så viktig, men for toppidrettsutøvere kan disse få prosentene utgjøre forskjellen, mener han.