Jakob Ingebrigtsen

Vekker oppsikt

Få sportsstjerner har opplevd større omveltning i karrieren enn Jakob Ingebrigtsen. Suksessen hans trekkes fram verden over.

SUKSESS SAMMEN: Etter bruddet med pappatrener Gjert hjelper forloveden Elisabeth Asserson mye til med det praktiske rundt Jakob Ingebrigtsen. Det har gitt satsingen trygghet og sterke resultater. Her er de to sammen i Oslo rådhus under gårsdagens pressekonferansen for Diamond League på Bislett. I kveld vant Jakob suverent en engelsk mil på ny Diamond League rekord med 3.46, 46 FOTO: Beate Oma Dahle / NTB
SUKSESS SAMMEN: Etter bruddet med pappatrener Gjert hjelper forloveden Elisabeth Asserson mye til med det praktiske rundt Jakob Ingebrigtsen. Det har gitt satsingen trygghet og sterke resultater. Her er de to sammen i Oslo rådhus under gårsdagens pressekonferansen for Diamond League på Bislett. I kveld vant Jakob suverent en engelsk mil på ny Diamond League rekord med 3.46, 46 FOTO: Beate Oma Dahle / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DU kan ikke bli annet enn imponert når du følger Jakob Ingebrigtsen om dagen. Det gjelder både på og utenfor banen:

  • Han er en svært moden og reflektert 21-årig idrettsstjerne.

På Bislett vant Jakob en engelsk mil på 3.46,46; bare 14 hundredel fra Steve Crams legendariske europarekord fra 1985. Det vekker oppsikt verden rundt:

- Norges Jakob Ingebrigtsen stormet til seier, skriver det internasjonale nyhetsbyrået Reuters imponert.

- Det raskeste mile-løpet på 21 år, melder amerikanske NBC i natt, mens hele friidrettsmiljøet er forbløffet over at en så ung løper tilsynelatende ikke opplever motgang i karrieren sin.

Utenfor banen er Jakob tydelig på det han vil med løpingen, og flink til å se sine egne prestasjoner i et større bilde:

- Hvis jeg tar alt ut med en gang, er det ikke så mye å komme tilbake til neste år, sa han på direkten på NRK fra Bislett om den stabile framgangen sin.

Nettopp denne innsikten gir ham trygghet i utviklingen. Sånt er ikke gitt for en ung stjerne som oppnådde det han drømte om med OL-gull allerede som 20-åring.

Og som i forkant av årets sesong valgte å ta et opprivende trenerbrudd med sin egen far.

I GÅR kveld var Gjert Ingebrigtsen tilbake på tribunen på Bislett som trener for 5000-meterløperen Narve Gilje Nordås; en av de tre Ingebrigtsen-brødrenes konkurrenter.

Nordås løp fra Filip og Henrik, og klarte ny sterk pers på 13.15,8 rett bak VM-kravet. Filip måtte bryte igjen med vond akilles, og hardt jobbende Henrik har en lang vei tilbake etter alle de tunge skadene sine.

Den veien må de to eldre brødrene finne ut av selv. Mer spesielt kunne nesten ikke denne splittelsen i Ingebrigtsen-familien være i siste test, før gutta drar til treningsleir i høyden helt fram til VM i Eugene om en måned.

Men Jakob så ikke ut til å bry seg det minste.

DENNE roen sprer seg nå til de nærmeste i det nye lille, laget hans. Da Jakob satte sin første verdensrekord som senior med 3.30,60 innendørs i vinter, hadde NRK en fin sak om hvordan forloveden Elisabeth Asserson skjønte hva som skulle komme.

Denne sesongen er hun med rundt som hjelper i brødrene Ingebrigtsen sitt ferske egenstyrte team. Forloveden var ikke i tvil før dette løpet i Frankrike; Jakob var i rekordmodus:

Det er fint at vi er på samme bølgelengde og skjønner hva som skal skje. Det er bra, sa han til NRK etterpå.

Hvilke signaler tror du hun har sett i dag?

Vi har jo vært med hverandre såpass lenge at jeg tror det er veldig mange små ting som hun kobler. Kanskje bare at jeg blir litt ekstra stille eller er litt mer fokusert. Vi begynner å bli rutinerte, begge to, så det er gøy når vi får det til, fortalte Jakob den gang.

Det er den fortellingen som fortsatte på Bislett i kveld.

FØR løpet advarte Jakob mot å fokusere på verdensrekorden til Hicham El Guerrouj på 3.43,14 satt i 1998 mens bloddopingen i hvert fall herjet i feltet rundt denne marokkanske løperlegenden.

Verdensrekorden på en engelsk mil er veldig sterk. Jeg vil ikke si at den er et mål. Først av alt må jeg slå den europeiske rekorden, sa Jakob på stevnets pressekonferanse.

Etter seieren var han fornøyd med løpet, selv om det mangler 14 hundredels sekund på nettopp Crams rekord:

- Det er bra å ha litt å gå på, sa Jakob tilfreds med den jevne framgangen fra år til år.

Han har lenge vært opptatt av å sette prestasjonene sine i en riktig ramme. Selv for 21-åringen som omtales internasjonalt som et fenomen på 1500 meter, er det viktig å få friidrettspublikummet til å forstå hva som egentlig er mulig å få til der på banen uten juks.

Altså hva som må bli trent fram for å slå rekordene til løpere fra en dyster epoke i internasjonal friidrett:

- Da jeg var 14-15 år, sa folk alltid at jeg hadde mer talent enn dem. Men jeg hadde allerede løpt ti ganger så mye som de jeg konkurrerte mot, minnet han om for noen år siden.

Det er en grei påminnelse om nivået på en distanse der briten Steve Cram sin Europarekord på 3.46,2 altså ble satt i 1985, lenge før nyremedisinen EPO førte til en dyster utvikling i alt det historiske bloddopet hos mange av mellom -og langdistanseløperne.

DERFOR er det nødvendig å minne om at selv det flotte gulløpet til Jakob Ingebrigtsen fra OL i fjor på 3,28.32 med raske sko og et ganske kjapt underlag, fortsatt bare holder til plass nummer 21 på den historiske statistikken på 1500 meter.

Der er bare ett av de ti beste løpene prestert av den nåværende generasjonen med mellomdistanseløpere. Asbel Kiprop; kenyaneren som klarte det, ble seinere tatt for bloddoping ved hjelp av EPO.

Ikke rart Jakob reagerte da Kiprop forleden annonserte at nordmannen enkelt ville ta verdensrekorden denne sommeren:

- Jeg tror ikke han har så mye forhold til hva tider betyr. Folk som jukser har ikke det, sa Jakob til NRK og forklarte hvordan han selv opplever oppgaven:

- Det er to sekunder fra der jeg er nå til en verdensrekord og det er veldig langt, selv om det virker lite. Det er snakk om betydelig avstand.

BORTSETT fra Kiprop sin svindel, er alle de andre topptidene på 1500 meter tjue år eller eldre. Det er som om den nye skorevolusjonen i denne sporten fra OL 2016 aldri har kommet til denne distansen.

Statistikken på en engelsk mil er like nedslående. Den overlegne Bislett-triumfen til Jakob Ingebrigtsen er bare nummer 13 på den historiske statistikken:

  • Etter at Steve Cram hadde satt sin ærlige verdensrekord på Bislett i 1985, skyllet EPO-generasjon inn med ti raskere tider.

Samtlige resultater er blitt stående.

Sannsynligvis fordi sporten aldri har vært i nærheten av å ha en slags kontroll før de siste åra.

DENNE endringen gir Jakob Ingebrigtsen større sjanser for å vinne internasjonale titler framover, men betyr altså ingen ting når det gjelder det å avansere på de historiske statistikkene.

At han likevel gjør det, forteller om en treningsklok og taktisk sterk ung utøver.

ENDA mer imponerende er denne framgangen med tanke på den dramatiske endringen som har skjedd rundt ham:

  • Bare en måned før VM fortsetter Jakob å ha stram kontroll på det sportslige opplegget for sesongen, selv om faren Gjert Ingebrigtsen ble vraket som trener.

Først lekte Jakob med konkurrentene på Diamond League-debuten i Eugene, så tok han 800 meter i Mohn-stevnet i Bergen forleden som fartstrening inn mot dette overbevisende mile-løpet på Bislett.

detaljstyrt som barnestjernen Jakob har vært av far i den spesielt lange karrieren sin, er denne kontrollerte formutviklingen et godt tegn på kvaliteten i det nye samarbeidet mellom de tre Ingebrigtsen-brødrene.

Alt bråket rundt Jakob har tilsynelatende prellet av når han er på jobb både i trening og konkurranse.

Det er virkelig klasse selv av en OL-mester.

FOTNOTE: Salum Kashafahli; den norske sprintmesteren fra Paralympics i Tokyo, var raskest også på Bislett. Han vant den historiske 100 meteren med et felt fra alle paraklassene på solide 10,58 med regnvåt bane og motvind.

Det var en herlig konkurranse med tilnærmet dødt løp på de tre beste, og viste mulighetene ved å samle alle verdens raskeste parautøvere uansett klasse. Salum er en del av den norske framgangen i friidrett som preget dette stevnet.

Først og fremst med Karoline Bjerkeli Grøvdal som endelig fikk ut sitt fysiske potensial på bane med sin vågale 5000 meter i front av feltet til ny norsk rekord 14,31,6; langt under verdensmester Ingrid Kristiansens bestetid fra 1986. Så med den imponerende stavduellen bak suverene Armand Duplantis under dyvåte forhold der både Sondre Guttormsen og Pål Haugen Lillefosse gikk over 5,80 m, kneskadde Eivind Henriksen som klarte årsbeste med 78,21 i slegge , Amalie Iuel med sterke 54,91 på 400 meter hekk og så Iuel igjen som ankerkvinne inn til ny norsk rekord på 4x400 meter stafett såvidt slått av Storbritania.

Det blir gøy å følge kvartetten med Astri Lakeri Ertzgaard, Elisabeth Slettum, Line Kloster og Amalie Iuel i EM til høsten. For nå er det stadig mer moro med norsk friidrett.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer