Dagbladet avslører:

- Vektkommentarer kan få fatale følger

De unge som opplever stadige kommentarer om kroppsvekt i skimiljøet, og som føler et press for å se ut på en spesiell måte, har sterke symptomer på spiseforstyrrelser. Det er noen av funnene i Dagbladets nye undersøkelse.

DYSTRE FUNN: - Jeg har snakket med flere utøvere hvor uheldige kommentarer eller atferd fra tillitspersoner har vært en utløsende faktor for en slankekur som etterhvert har tatt en uheldig retning, sier Monica Klungland Torstveit, professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder. Illustrasjonsfoto: NTB
DYSTRE FUNN: - Jeg har snakket med flere utøvere hvor uheldige kommentarer eller atferd fra tillitspersoner har vært en utløsende faktor for en slankekur som etterhvert har tatt en uheldig retning, sier Monica Klungland Torstveit, professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder. Illustrasjonsfoto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Trenerne i Langrenns-Norge erkjenner nå at det trengs mer kompetanse.

Svarene i Dagbladets undersøkelse blant skiungdom mellom 16 og 19 år, tegner nemlig et nytt, dystert bilde. Noen av funnene er disse:

  • De som opplever stadige kommentarer om sin kroppsvekt i skimiljøet, har sterke symptomer på spiseforstyrrelser generelt. For jenter har dette sterkere effekt enn for gutter.
  • De som har følt et press for å se ut på en spesiell måte for å lykkes i sin idrett, har sterke symptomer på spiseforstyrrelser generelt. Effekten er størst for jenter.

Dagbladet har kommet fram til dette ved hjelp av en statistiker. Han har koblet flere svar i Dagbladets undersøkelse til hvordan deltakerne skåret på «forstyrret spiseatferd». (mer om metoden lenger ned i saken).

- Dessverre riktig

- Dette er en veldig interessant kobling. Jeg tror dessverre at det er riktig inntrykk dere får også. Kommentarer på kropp og vekt kan bidra til spiseforstyrrelser og gi et problematisk forhold til mat og vekt, sier Monica Klungland Torstveit, professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder, og utdyper:

- Jeg har snakket med flere utøvere hvor uheldige kommentarer eller atferd fra tillitspersoner har vært en utløsende faktor for en slankekur som etterhvert har tatt en uheldig retning.

Hun legger til:

- Vi jobber til stadighet med å skolere trenere og voksne som jobber med de unge utøverne. Vi understreker gang på gang at de må unngå å kommentere kropp.

PROFESSOR: Monica Klungland Torstveit, Universitetet i Agder.
PROFESSOR: Monica Klungland Torstveit, Universitetet i Agder. Vis mer

Øyvind Sandbakk, styreleder i Trenerklubben i langrenn, mener det er mulig å snakke om kropp og vekt på en «riktig» måte. Han synes det er flott at Dagbladet skriver om utfordringene med spiseforstyrrelser i idretten.

- Snakkes om vekt

- Vekt er en av mange prestasjonsfaktorer i langrenn, og det er ingen tvil om at det blir snakket om vekt i langrennsmiljøet. Jeg tror ikke det i seg selv trenger å være et problem om det gjøres på en god måte, sier Øyvind Sandbakk til Dagbladet.

Tallmaterialet som framkommer i Dagbladets undersøkelse, ønsker han imidlertid ikke å kommentere, siden han synes det er vanskelig å vurdere. Sandbakk konstaterer imidlertid at spiseforstyrrelser er en utfordring idretten må ta på alvor. Han mener det trengs mer forskning på temaet.

Samtaler rundt vekt og kropp kan være en naturlig del av en trenergjerning, mener Sandbakk. Det er ifølge ham ikke at det snakkes om som er feil. Det avgjørende er at det gjøres på riktig måte.

- Når det gjøres på feil måte, som en del av historiene presentert i Dagbladet er eksempler på, kan det få fatale konsekvenser. Samtalene rundt vekt og kropp må være gode og kunnskapsbaserte, sier Sandbakk, som er professor ved NTNU og leder for Senter for Toppidrettsforskning.

Må ikke kommentere

Jorunn Sundgot-Borgen, professor i fysisk aktivitet og helse ved Norges idrettshøgskole (NIH) er klar på at ingen bør kommentere utøveres kropp.

- En skal ikke kommentere på kropp og utseende til unge utøvere i det hele tatt, sier Sundgot-Borgen.

PROFESSOR: Jorunn Sundgot-Borgen, Norges Idrettshøgskole (NIH). Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet.
PROFESSOR: Jorunn Sundgot-Borgen, Norges Idrettshøgskole (NIH). Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet. Vis mer

Hun etterlyser tiltak for å få bukt med kroppspresset i skimiljøet. Tiltakene må rettes både mot utøvere, trenere, ledere og foreldre, og så må man måle effekten av tiltakene, er professoren krystallklar på.

- Til tross for at dette er tema i trenerutdanningen for både langrenn og skiskyting, ser det ut til at kommentarer om unge utøveres kroppsvekt og fasong fortsatt slenges fra trenere. Skolering er avgjørende. Ingen slenger kommentarer for å skade noen, men få er klar over hvilken alvorlig konsekvens en kommentar knyttet til kropp kan ha, sier Sundgot-Borgen.

Kropp og press

Dagbladet presenterte tidligere i november funnene i en omfattende undersøkelse blant norske langrennsløpere og skiskyttere mellom 16 og 19 år. Respondentene ble rekruttert fra 16 norske toppidrettsgymnas, skigymnas og videregående skoler med langrenns- og skiskytingslinjer.

300 deltakere fullførte undersøkelsen, det utgjør 65,7 prosent av alle skielevene på det 16 skolene. Blant resultatene var at 29 prosent av jentene i undersøkelsen hadde forstyrret spiseatferd. En tilstand som kan utløse kliniske spiseforstyrrelser.

Les mer om funnene her:

Spørreundersøkelsen som ble brukt, Eating Disorder Inventory (EDI-3), er primært utviklet for å kartlegge spiseforstyrrelser blant normalbefolkning og pasienter, og ikke spesielt blant idrettsutøvere.

I tillegg til de 91 spørsmålene i denne undersøkelsen, stilte derfor Dagbladet deltakerne 17 andre spørsmål som er mer langrenns- og idrettsspesifikke. Spørsmålene var utviklet i nær dialog med to forskere.

Undersøkelsen avdekket flere oppsiktsvekkende detaljer, som Dagbladet tidligere har fortalte om.

Blant disse var at 45 prosent av respondentene helt eller delvis enig i at de «har følt et press for å se ut på en spesiell måte for å lykkes i sin idrett» (langrenn/skiskyting).

Av langrennsjentene sa over 68 prosent at de har følt på dette presset.

Videre sa nesten én av fire blant dem som deltok, at de «har opplevd stadige kommentarer om vekt i skimiljøet».

Trenger info

Disse svarene ble så, ved hjelp av en statistiker Dagbladet hadde engasjert, koblet til hvordan deltakerne skåret på «forstyrret spiseatferd».

Langrennssjef Espen Bjervig i Norges Skiforbund synes sammenhengen mellom kommentarer på kropp og økt risiko for spiseforstyrrelser, som Dagbladets undersøkelse tyder på, er naturlig.

VIL BLI BEDRE: Espen Bjervig, langrennssjef i skiforbundet. Foto: Geir Olsen / NTB
VIL BLI BEDRE: Espen Bjervig, langrennssjef i skiforbundet. Foto: Geir Olsen / NTB Vis mer

- Dette viser hvor viktig det er at informasjon om ernæring og utfordringer knyttet til dette kommer ut til alle som er involvert i idretten. Det er akkurat dette arbeidet vi må se mer på framover og bli bedre på å håndtere, sier han.

Psykologisk Institutt ved Høgskolen i Innlandet, som har analysert datamaterialet i dialog med Dagbladet, mener funnene er veldig interessante, og at tallene dokumenterer noen viktige sammenhenger.

- Det viser at jenter, spesielt, som opplever at de får kommentarer på kropp og vekt, ser ut til å streve mer og ha klare symptomer på spiseforstyrrelser enn gruppa som ikke har opplevd kommentarer. Det forteller at trenere og ledere bør unngå å komme med kommentarer. Gruppa som har følt på press om å se ut på en spesiell måte for å lykkes, oppgir også å ha større symptomer på spiseforstyrrelser enn den andre gruppa, heter det fra Psykologisk Institutt ved Høyskolen i Innlandet.

Pass på puberteten

Særlig er det viktig å unngå kroppspress og kommentarer på kropp gjennom puberteten, understreker professor Jorunn Sundgot-Borgen. Jenter skal i denne perioden ha en naturlig vektøkning, noe som for mange bidrar til mangel på prestasjonsutvikling i en periode, forklarer idrettsprofessoren.

- Trenere, utøvere og foreldre MÅ lære og jobbe med å akseptere at denne perioden hører med- og ikke begynne å klusse med fysiologien for det kan gå veldig galt. For gutta er pubertetsutviklingen heller prestasjonsfremmende og det kan forklare at noen færre gutter under 18 år sliter, sier Sundgot-Borgen.

Selv om nesten én av fire har fått kommentarer på kropp i miljøet, er det sjeldnere treneren som er avsender. Dagbladets undersøkelse viser at i underkant av ni prosent av både jenter og gutter «har fått kommentarer fra trenere om min vekt eller kropp», enten «av og til» eller «ofte.»

24 prosent av gutta og 10 prosent av jentene i utvalget svarer at de får slike kommentarer «sjelden».

Gode rollemodeller

Ingvild Pettersen, psykolog som har vært knyttet til Sunn Idrett og Villa Sult (Institutt for spiseforstyrrelser), og som tidligere har forsket på langrenns- og skiskytterungdommer, sier dette:

- Undersøkelsen belyser hvor viktig det er at de som er tett på ungdommen, enten som trener eller annet, har kompetanse på feltet og viser at de bryr seg. Vi må være gode rollemodeller, og bli bevisst våre holdninger og kommentarer om kropp, vekt, utseende, mat og prestasjon.

Pettersen forklarer at det i dag er konsensus om at «idretten utgjør en risikokultur for spiseforstyrrelser», og spesielt i idretter der vekt og kroppssammensetning er en faktor for prestasjon.

Morten Aa Djupvik, idrettssjef i Norges Skiskytterforbund, sier det er viktig at de klarer å skape en forståelse av at den ene kroppen er like riktig som den andre.

STEMMER IKKE: Det er ikke riktig at man skal se ut på en bestemt måte, mener Morten Aa Djupvik, idrettssjef i Norges Skiskyterforbund. Foto: Berit Roald / NTB
STEMMER IKKE: Det er ikke riktig at man skal se ut på en bestemt måte, mener Morten Aa Djupvik, idrettssjef i Norges Skiskyterforbund. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

- Hvis det var utgangspunktet, så hadde det heller ikke vært noe problem å prate om kropp. At man skal se ut på en spesiell måte, det stemmer ikke. Jeg opplever at det kanskje er en mindre utfordring enn Dagbladets tall viser. Selv om vi får anta at tallene er riktige.

- Mindre kompetanse i bredden

Den lukkede Facebook-gruppa «Trenerklubben i langrenn» viser at organisasjonen har 410 medlemmer. Det altså mange trenere, på ulike nivåer.

- Selv om vi opplever at helseteamet på landslagene jobber godt med dette, er det liten tvil om at det er mindre kompetanse på forebygging og håndtering av spiseforstyrrelser for mange langrennstrenere på klubb, krets og regionnivå, sier Øyvind Sandbakk i Trenerklubben.

PROFESSOR: Øyvind Sandbakk, NTNU.
PROFESSOR: Øyvind Sandbakk, NTNU. Vis mer

- Trenerklubben vil derfor jobbe enda bedre framover med å formidle relevant fagstoff til langrennstrenere og legge til rette for utveksling av erfaringer og kunnskap knyttet til forebygging og håndtering av spiseforstyrrelser.

Øyvind Sandbakk i Trenerklubben mener at Norge er i en unik posisjon, da vi både besitter forskningsbasert kunnskap som er internasjonalt anerkjent, og har fagpersonene på Olympiatoppen og i Sunn Idrett (NIF) som ifølge Sandbakk er svært kompetente.

- I Norge har vi helt unike muligheter til å jobbe med dette på en god måte. Hvis vi klarer å videreutvikle samspillet mellom ledende forskermiljøer og idrettens apparat, kan vi utvikle enda bedre tjenester innenfor spiseforstyrrelser, sier Sandbakk.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer