Velkommen til finsk skiteater

Her er den underlige lille finske byen verdens skiinteresserte øyne skal være rettet mot de neste ti dagene. Men hvorfor har Lahti fått den posisjonen den har i internasjonal skisport?

Lahti

  • Lahti ligger ved innsjøen Vesijärvi i Tavastehus

    län cirka 90 km nordøst for hovedstaden Helsinki.

  • Bykommunen har 95100 innbyggere (1996).
  • Er et viktig handels-, industri og samferdselssenter.
  • Lahti ble grunnlagt i 1878, og fikk bystatus i 1905.
  • Kjent for skifestivalen Lahti-spelen. Arrangert første gang i 1923.
  • Lahti har tidligere arrangert VM i nordiske grener i

    1926,1938,1958, 1978 og 1989.

    Kilde: Kunnskapsforlagets Store norske leksikon

    http://www.lahti2001.com/

LAHTI (Dagbladet): Lahti er mer enn skisport. Byen rommer kulturelle hemmeligheter som gjør den til mer enn en idrettsarena. Førsteinntrykket av Lahti kan være skremmende. På vei nordover de ti milene fra Helsinki flyplass føles det som om man kjører inn i Finlands svar på Twin Peaks. Skogen blir tettere og tettere, landet flatere, og den råe lufta fra de tusen sjøene skaper et nådeløst vinterklima man må være finsk for å bli sjarmert av. På overflata er sentrum en byutgave av Stena Saga. Danskebåtaktig glorete neonskilt dominerer bybildet og gir byen et bastardpreg. Omkring sentrum råder småbyindustrien. Treverk, møbler, og telekom. Som skaper arbeid til byens innbyggere.

- Dette er en by jeg ikke forlater uten å ha fått seriøse mentale frostskader, tenkte jeg da jeg kjørte gjennom Lahti sist søndag.

TIDENES SKILØPER, Bjørn Dæhlie, skryter av byen. Av menneskene, og kulturen, som blåser liv i de lett schizofrene kulissene Lahti er rammet inn i.

- Jeg hadde ikke tenkt så mye på VM hvis mesterskapet gikk en annen plass. Det er noe spesielt med Lahti, sier Bjørn Dæhlie til Dagbladet.

Han utdyper:

- Jeg har vært i Lahti hvert år siden jeg var atten. Jeg har gått skirenn mange steder rundt om i verden. Men i Finland - der står langrenn virkelig høyt. Finnene kjenner navnene på alle de store skiløperne. I Lahti bukker folk til meg på gata, ler han.

Kulturforskjellene fra for eksempel norske arenaer merkes veldig på VM-stadion. Spritdunsten er langt fra noe fremmedelement mellom de tunge finske bartrestammene som omkranser de tre hopptårnene.

- Det er veldig spesielt å gå der. Publikum har vodkaklunken på innerlomma. Stemningen er helt spesiell.

- Du har jo gode resultater derfra også?

- Ja. Jeg kjenner alle deler av løypene veldig godt, og vet hva som trengs. Jeg var jo der som VM-debutant i 1989, og husker jeg ble fryktelig skuffet da jeg ikke ble tatt ut på stafettlaget. Ble vel rundt nummer 20 på femtenkilometeren, og nummer 11 på femmila.

Sier Dæhlie. Som for første gang siden 1987 er hjemme under et skimesterskap.

OGSÅ DE ANDRE norske løperne vet virkelig å verdsette finnenes tilskuerkompetanse.

- Jeg synes det er veldig positivt at VM går i et nordisk land. Det er mye bedre for oss enn mesterskap i Mellom-Europa, sier et av vårt fremste VM-håp, Thomas Alsgaard.

De rike tradisjonene preger stemningen.

- Tilbake i Ramsau i 1999 var det helt forferdelig. Der peip det østerrikske publikummet på oss bare fordi vi var nordmenn. Sånn skal det ikke være. I Lahti kommer ikke det til å skje, menerAlsgaard.

Finnene har arrangert skimesterskap fra 1930 og fram til i dag. Det ligger skihistorie i hvert vindkast over kulen i nittimetersbakken.

Ett oppdriftssvev fra sletta ligger det finske skimuseet. Det er en av Lahtis fremste turistattraksjoner. Men også her forteller statistikkene om en by som har langt mer å fare med enn stilkarakterer og snø. Så mange hemmeligheter har den at jo mer jeg leser og ser av den, jo mer fascinert blir jeg. Av skibyen.

  • Lahti-symfonikerne skal i aksjon tre ganger i løpet av mesterskapet. I rikholdige kulturfoldere meldes det om at orkesteret er i storform. Og at solistene stiller med nypreparerte horn. Konsertene avholdes i det nye Sibelius-huset. Bygningen er Finlands største trebygning, og en attraksjon i seg selv.
  • På byteateret spilles Tennessee Williams' «A Streetcar Named Desire». Riktignok på finsk, men hvem takler ikke det etter barndommens fjernsynsteatertraumer.
  • I Lahtis ishall kan de teknofikserte kose seg med trance, trip-hop og finske topp-DJ-er.
  • De som sverger til mer folkelig kunst kan i helga få med seg det finske mesterskapet i isskulpturering.

PÅ BYENS FLOTTE bibliotek lærer man seg enkelt mer om Lahti-innbyggerne.

  • Nærmere 60 prosent (36735 husstander) av dem bor i leiligheter. Statistikken forteller at de har en gjennomsnittsstørrelse på 55,6 kvadratmeter.
  • Villa er en luksus i disse traktene. Det finnes bare rundt 7000 registrerte eneboliger i skimetropolen.
  • 30 prosent av de som etablerte seg med bedrifter gjorde det innenfor service og turisme. Tett fulgt av finans og IT-relaterte bedrifter.
  • Møbelfabrikken Isku er den største enkeltbedriften, med 1114 ansatte.

Dette forklarer kanskje litt av byens mangfold. I tall og statistikk er Lahti like mye industri- og kulturby som idrettsby. På høyskolen er det bare 34 registrerte idrettsstudenter. Knapt en prosent av studentmassen. Til sammenlikning studerer nærmere 1000 elever fag innenfor kunst, design og musikk.

DE NESTE ti dagene vil like fullt dreie seg om idrett. Og du skal være innbarket idrettshater om du ikke blir beveget av 50000 tilskuere som skråler om kapp over lange hopp, saftige dobbelttak og ekstreme skikunstnere. Det finnes vel knapt en kunstart som kan måle seg med estetikken som ligger i det perfekte skihoppet. Og det finnes knapt en regissør som kan gjenskape spenningen og dramaet fra en stafettinnspurt på film eller scene.

Idretten er øyeblikkets kunst og magi. Og sett i det lyset finnes det knapt en vakrere scene enn Lahti.