Velkommen til Hockeytown

Det er lov å drømme. Det meste av sportslivet dreier seg om sånt.

DET er ennå ikke kommet noe skilt med det rette bynavnet på den nye firefelts E6’en forbi Sarpsborg, men bare vent. Snart skjønner kommunalpolitikerne i landets ivrigste ishockeystrøk at det er god oppmerksomhet å hente i det å bekjenne det alle vet:

• Sarpingene er noe for seg selv i Idretts-Norge.

Velkommen til Hockeytown, og om du som de fleste kommer nordfra; ta siste avkjøring før Glomma til høyre og sving tilbake under E6 for å unngå å havne i fotballriket til Fredrikstad.

DA ER du dessverre allerede litt for seint ute til å få komme inn i A-lags garderoben i Sparta Amfi. For noen uker siden inviterte heltene i Sparta Warriors gjennom lokalavisa alle sine fans til en guidet rundtur i garderoben.

Sånt er stas i landets fremste hockeyby der interessen er så stor at en treningskamp seint i sommer samlet godt over to tusen tilskuere. Ok; kampen var mot naborivalen Stjernen, men resultatet ganske gitt. I hockey er Sarpsborg definitivt blitt storebror i en Østfold-familie der slektsforholdet ellers ikke er til å ta feil av. Sarpingene føler seg minst i alt annet enn ishockey.

I så måte kler de hockeysportens nasjonale utfordring godt.

Når pucken droppes til enda en sesong i kveld, gjelder de samme gamle drømmene om at norsk klubbhockey en gang skal få det store gjennombruddet og bli ansett som en viktig idrett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET hadde i så fall vært flott for Norge som en ledende vintersportsnasjon. Ishockey er vinteridretten vi mangler.

STOREBROR: I hockey er Sarpsborg definitivt blitt storebror i en Østfold-familie der slektsforholdet ellers ikke er til å ta feil av. Sarpingene føler seg minst i alt annet enn ishockey. I så måte kler de hockeysportens nasjonale utfordring godt. Foto: DANIEL SANNUM LAUTEN
STOREBROR: I hockey er Sarpsborg definitivt blitt storebror i en Østfold-familie der slektsforholdet ellers ikke er til å ta feil av. Sarpingene føler seg minst i alt annet enn ishockey. I så måte kler de hockeysportens nasjonale utfordring godt. Foto: DANIEL SANNUM LAUTEN Vis mer

Dette er den eneste store lagsporten på OL-programmet, og et naturlig mål for en bevisst profilering av Norge som en vinteridrettsnasjon.

Slik er det bra at det ferske kvinnelandslaget kom seg greit igjennom den første OL-kvalifiseringen tidligere denne måneden, og at flere av spillerne fra suksesslaget i VM i våres virker å være bra posisjonert på ulike europeiske klubblag.

Men det er vår egen toppserie som teller mest.

DER er stikkordene utbredelse og anlegg.

På tross av posisjonen som landets best besøkte lagidrett på vinterstid, er hockey fortsatt en lokalidrett begrenset til nedre Østfold, Oslo øst og Lørenskog, Asker, Mjøs-byene Hamar og Lillehammer pluss Stavanger.

Det positive i denne lokaliseringen er at sporten passer med områdene der befolkningsveksten er sterkest, men samtidig har den ingen spesiell innvandringsprofil som gjør at den konkurrerer effektivt om de nye globale talentene med den sterkt voksende helårsidretten fotball. Dessuten er Trondheim som potensiell toppby tapt siden sist. Etter TIK-konkursen i våres, virker både Trondheim og Bergen enda mer utopiske som livskraftige hockeybyer.

KANSKJE er det viktigste å ta godt vare på de hockeyinteresserte der de bor. Mer publikumsvennlige anlegg er høyt prioritert i de fleste klubbene; ikke minst fordi idrettsledere flest har fått med seg den åpenbare sammenhengen mellom nye stadioner og tilskuerboomen i fotball.

I Sarpsborg drømmes det om hjelp fra kraftgiganten Hafslund når gamle industritomter frigjøres til nye bydeler. Ærverdige Sparta Amfi trenger et alternativ. Landets eldste ishall runder snart 50 og en publikumskapasitet på snaue fire tusen er ikke nok om det blir alvor av planene om å spille en egen nordisk hockeyserie.

Velkommen til Hockeytown

DETTE forslaget kommer fra den gamle svenske hockeykjempen Håkan Loob som nå regjerer ikke langt over grensen hos Färjestad. Svenskene ønsker primært en utvidelse av den eksisterende treningsserien de har sammen med finnene. Planen er å mikse de fem beste svensk/finske lagene med et par, tre danske og norske klubber og på den måten få en liga som i markedskraft kan konkurrere med den raskt voksende russiske proffserien KHL.

Foreløpig er alt på drømmestadiet, men for norsk hockey er det et bra sted å være. Mens elitelagene jobber for å få opp seersnittet på den ene torsdagskampen på SportN, gir den nåværende svenske TV-avtalen 18 millioner til hvert av topplagene. Det er denne potten de svenske interessentene bak en nordisk hockeyliga har planer om minst å fordoble til fordel for de seksten lagene som får være med.

Da hadde det virkelig blitt liv og røre i Hockeytown.