BAK I FELTET: Paris-Roubaix er et av de hardeste rittene i sesongen. Evaldas Siskevicius trosset mange hinder for å komme til mål. AFP PHOTO / JEFF PACHOUD
BAK I FELTET: Paris-Roubaix er et av de hardeste rittene i sesongen. Evaldas Siskevicius trosset mange hinder for å komme til mål. AFP PHOTO / JEFF PACHOUDVis mer

– Velodromen var stengt da jeg kom til mål

I mål en time bak Peter Sagan hadde Paris-Roubaix en heroisk litauer.

(procycling.no): Evaldas Siskevicius skulle ikke få en plassering på den offisielle resultatlisten etter årets Paris-Roubaix. Den litauiske rytteren hos Delko-Mariselle hadde likevel en fantastisk historie å fortelle etter at han hadde kjempet seg gjennom rittets fulle 257 kilometer.

29-åringen startet brosteinsklassikeren med det tilsynelatende enkle målet om å fullføre. Men det spøkte nok litt for Siskevicius sin målsetning da han med 40 kilometer igjen befant helt sist i rittet, helt ensom foran kostebilen.

Fører av bilen som har ansvar for ryttere som bryter, gjorde seg nok klar til å plukke opp enda et offer da han så Siskevicius punktere på Carrefour de l’Arbre, drøye 20 kilometer fra målgang i Roubaix.

Men Siskevicius ønsket å fortsette, og kunne med glede registrere at Delko-Marseille sin lagbil hadde fått motorstopp og sto heist opp av en bergingsbil like bak kostebilen. Dermed kunne den hardbarkede litaueren skaffe seg et nytt hjul og fortsette mot velodromen.

– Jeg ble redd da jeg punkterte 18 kilometer fra mål på Carrefour de l’Arbre. Men jeg hadde flaks. Artig nok sto lagbilen på en bergingsbil like bak kostebilen. Jeg fant meg et nytt hjul bak i bilen, sier Siskevicius til Sporza.

Herfra og inn måtte Siskevicius klare seg på egenhånd. Kostebilen ble bedt om å kjøre direkte til mål.

Da Delko Marseille-rytteren omsider ankom velodromen, var klokken 18.15 og en hel time hadde gått siden Peter Sagan spurtet inn til sin første Paris-Roubaix-seier. Utenfor den historiske sportsarenaen måtte Siskevicius overkomme enda et hinder.

– Jeg gir aldri opp på sykkelen eller i livet for øvrig, og av respekt for rittet ville jeg heller ikke gi opp denne gangen. Paris-Roubaix er et Monument som du må respektere.

– Men arrangøren hadde stengt porten da jeg kom til velodromen. Heldigvis var det en sympatisk vakt som åpnet og slapp meg inn. Dermed fikk jeg syklet halvannen runde inne på banen.