MEDALJEBOOM: Stafettløperne med gullmedaljene sine. Norge vant medaljestatistikken klart i vinter-OL, men internasjonale eksperter mener nå at den norske dominansen egenlig var mye sterkere. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix
MEDALJEBOOM: Stafettløperne med gullmedaljene sine. Norge vant medaljestatistikken klart i vinter-OL, men internasjonale eksperter mener nå at den norske dominansen egenlig var mye sterkere. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Norge beste nasjon vinter-ol 2018

Verden forbløffet over suksessen: - Hva er det Norge har funnet på?

Ny utregning for nasjonskampen i OL understreker den norske dominansen i vintersport. Egentlig var Norge suverent best:

DE siste dagene er Norges nye medaljerekord i vinter-OL blitt hyllet i medier verden over. Likevel er det eksperter på internasjonal sport som mener at selve medaljetellingen gir et begrenset inntrykk av det virkelige styrkeforholdet i idrett:

  • . At for eksempel Norge egentlig dominerte vinter-OL mye mer enn de 39 medaljene tyder på

Det anerkjente britiske fagnettstedet Greatest Sporting Nation (GSN) har en rangering som får fram nettopp denne dominansen. Der brukes de 8 beste i hver OL-øvelse for å få et riktigst mulig inntrykk. Det er parameteret for all måling av nivå i internasjonal idrett.

BILDET AV NORGE: Suksessen i vinter-OL har gjort at utlendingene vil lære av Johannes Høsflot Klæbo og norsk idrett. FOTO: Bjørn Langsem/DagbladetS
BILDET AV NORGE: Suksessen i vinter-OL har gjort at utlendingene vil lære av Johannes Høsflot Klæbo og norsk idrett. FOTO: Bjørn Langsem/DagbladetS Vis mer

Denne tilnærmingen er uansett Norges posisjon, en fin korreksjon til en olympisk medaljetelling som til og med savner en global standard. Mens medaljene normalt rangeres etter antall gull, teller USA; som sportslig sett er den ledende olympiske nasjonen, i stedet antall medaljer uavhengig av valør.

I Pyeongchang fikk Norge i siste øvelse like mange gull som Tyskland, og ble best på den vanlige medaljestatistikken på grunn av flere sølv. I USA ville Norge ha vunnet vinter-OL 2018 uansett på grunn av den store forskjellen i antall medaljer. Der endte nasjonskonkurransen med historiske 39 medaljer til oss, mens Tyskland på andreplass fikk 32 medaljer.

OL-rangeringen til GSN vinner Norge enda klarere:

- Dette er en udiskutabel seier til Norge, konkluderer ekspertene disse tallene som får fram styrken også bak pallplassene..

For de britiske tallknuserne mener antall medaljene undervurderer Norges egentlige styrke i vinteridrett. Det er den som kommer fram når OL-resultatene blir rangert slik disse ekspertene vanligvis regner styrkeforhold i internasjonal idrett; altså med utgangspunkt i de 8 beste i hver øvelse.

Brukt på vinter-OL 2018 får de følgende rangering blant de 10 beste nasjonene: 1. Norge 738 poeng, 2. Tyskland 579 poeng. 3. USA 555 poeng, 4. Canada 508 poeng, 5. OAR (de russiske utøverne) 435 poeng,6. Sverige 421 poeng, 7. Sveits 336 poeng, 8. Frankrike 336 poeng, 9. Østerrike 280 poeng og 10.Italia 247 poeng.

Dette er en interessant poengberegning fordi den drar ned tilfeldighetene rundt medaljene, og løfter fram mangfoldet på toppnivået i vinteridrettene. Her går for eksempel Nederland som en ensidig skøytenasjon fra 6.plass på medaljestatistikken ned til nummer 13, men Kinas manglende GSN-poeng viser hvor store utfordringer supermakten har foran sitt eget vinter-OL om fire år.

DERIMOT påpeker GSN at Norges suksess kom som forventet. Ifølge den internasjonale ekspertisen har norsk toppidrett har de siste årene vært i stadig framgang. Seinest i 2017 kåret GSN oss til verdens beste idrettsfolk. Da var Norge nummer to bak USA i vinteridrett.

Det spesielle ved totalseieren i Pyeongchang-OL er avstanden nedover:

  • Konkurrentene er oppsiktsvekkende langt etter.

Da Canada vant tilsvarende målinger i Vancouver 2010 og Sotsji 2014 foran henholdsvis USA og Russland, var avstanden på 4 og 40 poeng til nest beste nasjon. Nå er Norge 149 poeng foran nettopp canadierne, og har tatt rekordsterke 12,1% av alle olympiske poeng på GSN sin tabell.

EKSPERTENE trekker fram det spesielle ved at et så lite land med bare 5,2 millioner innbyggere klarer å ta poeng i hele 10 av 15 OL-grener. Det forteller om allsidigheten i norsk eliteidrett.

På denne statistikker vinner Norge to grener (langrenn og hopp) og blir nummer to i alpint, kombinert og skiskyting. Akkurat som da Norge ble kåret av GSN til verdens ledende sportsfolk, er det bredden og den store variasjonen i norsk eliteidrett som imponerer mest.

DEN samme vurderingen går igjen i flere av de internasjonale reaksjonene som har kommet i uka etter vinter-OL. Der er spesielt amerikanske medier forbløffet over hvordan USA er blitt dels utklasset av en så liten motstander:

- Hva i all verden har Norge funnet på, spør innflytelsesrike The Aspen Institute i en fagartikkel om årsakene til den norske suksessen. Der har de hentet inn erfaringene til helten fra Lillehammer 1994 Johann Olav Koss for å forklare amerikanerne det spesielle ved den norske tilnærmingen til sport:

- I land som USA diskuteres det spesialisering blant unger i 6, 7 og 8 års alderen. Det ville vært en absurd diskusjon i Norge, sier Koss:

- Det er ikke det at norske unger ikke driver sport. De er svært fysisk aktive, men de har ulike aktiviteter. På det viset får de en mye bredere fysisk og teknisk plattform enn om de hadde spesialisert seg tidlig. Det er en riktig bakgrunn også for de få som skal til OL, fortsetter han og utdyper:.

- For å bli en OL-deltaker er det realistisk å tenke i en 10 års utvikling. Hvis du spesialiserer deg fra du er 7, når du kanskje et toppnivå som 17-åring. Da er du muligens ikke på noe olympisk nivå. Om du i stedet for begynner spesialiseringen som 17-åring når du maks i en alder av 27 år. Det er et helt riktig tidspunkt, siteres Koss i rapporten fra The Aspen Institute som skal i tida framover kommer med mer materiale om ulikhetene mellom talentutviklingen i Norge og USA.

Foreløpig trekker amerikanerne fram Johannes Høsflot Klæbo som et bra eksempel på den norske tenkningen, og understreker hvor seint den svært fotballglade 21-åringen egentlig valgte langrenn som sin idrett.

Dessuten vektlegges det faktum at det trygge norske samfunnet gir unger et fritt valg når det gjelder å velge eller velge bort de ulike idrettene. I motsetning til den amerikanske stipendordningen i skoleverket, er en norsk idrettskariere utenom fotballen sjelden knyttet til økonomiske intensiver.

FOR i internasjonale medieneer det helst fortellingen om et sosialt balansert samfunn med gode oppvekstvilkår som framheves som hovedårsaken til Norges dominanse i vintersport. En bred, sunn lokalt forankret barneidrett blir sett på som basis for elitens prestasjoner.

Det er den stikk motsatte forklaringen enn den som utlendingene satt igjen med etter Norges sensasjonelle come back som olympisk stormakt under Alberville-lekene i 1992. Dengang inviterte stolte norske toppidrettssjefer verdenspressen til internasjonal nyhetskonferanse om hvordan vi var blitt så gode, men nådde ikke helt fram med forklaringene:

- Dere vinner altså i idrett igjen fordi dere nå gjør akkurat som de gjorde i DDR, påpekte en kommentator fra New York Times. For midt i den norske skryteseansen gikk forklaringen om den stramme sentralisering av eliteidretten vår helt feil slik at det minnet om fortellingen fra sportsmirakelet i Øst-Tyskland på 1970 -og 80-tallet. For husk; dette var før det ble fullstendig avslørt at lille DDRs fantastiske resultater var basert på et kynisk dopregime.

DEN nåværende toppidrettssjefen Tore Øvrebø har valgt en helt annen beskjeden tilnærming som forklaring. Det er ikke bare riktig; det er også klok formidling av grunnlaget for det som skjedde i disse vinterlekene.

Særlig hvis vi også selv skjønner hvorfor vi med vår brede folkeidrett er blitt så forbløffende gode i den eliteidretten som speiler norsk hverdag .