UTROLIG SPILLER: Romario (t.h.) var en av verdens beste spisser i Barcelona. Foto: FourFourTwo
UTROLIG SPILLER: Romario (t.h.) var en av verdens beste spisser i Barcelona. Foto: FourFourTwoVis mer

Romario og Stoitsjkov i Barcelona

Verden har knapt sett maken: Barcelona-duoen herjet og sjokkerte United. Kort tid etter ble laget oppløst

Den utrolige historien om Stoitsjkov og Romario. De var kanskje det beste spissparet verden noensinne har sett, men forholdet mellom dem utenfor banen ødela Barcelona etter bare én sesong.

(FourFourTwo): For en gangs skyld var det ingen unnskyldninger, selv om det fantes en unnskyldning. Det var ingen som klaget på dommeren, det var ingen som skyldte på uflaks, og det var ingen som hadde noen innvending på utlending-regelen som tvang Peter Schmeichel til å sitte på benken gjennom kampen.

Det var 2. november 1994, og Manchester United hadde blitt totalt utspilt av Barcelona i en forestilling som var så vakker, så utrolig, at det ikke var noen vits i å klage. Du måtte bare akseptere det. Det beste laget vant, og for en måte det ble gjort på.

- Vi ble rett og slett slaktet, innrømmet daværende Manchester United-manager Alex Ferguson etterpå.

- Det ble en ydmykende lekse for oss, mente han.

Det var så ydmykende at Paul Parker den dag i dag nekter å sette beina inne på Barcelonas stadion Camp Nou. Han har fortsatt mareritt om 0-4-tapet som laget hans opplevde den dagen. Som Parkers tidligere lagkamerat Gary Pallister sier:

- Det var den ene gangen i min karrière hvor jeg var på banen og måtte akseptere at jeg ikke var i nærheten av motstanderen. Jeg var fullstendig sjokkert etterpå.

Barcelonas opptreden hadde vært fryktinngytende, La Vanguardian beskrev kampen som en «solokonsert». «Barcelona ydmyket United», skrev The Times.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I hjertet av den forestillingen hadde du de to mest elegante og imponerende spissene på planeten, spillerne som hadde imponert i sommerens VM - brasilianske Romario og bulgarske Hristo Stoitsjkov.

Romario var Brasils beste spiller i turneringen som endte med gull, mens Stoitsjkov ble toppscorer i USA etter at Bulgaria utrolig nok kom til semifinalen.

En måned etter United-kampen ble Stoitsjkov kåret til Europas beste spiller. Sammen var de sannsynligvis det beste spissparet Camp Nou noensinne har sett. De var garantert det mest spennende, og like kvikke med tungene og nevene, som de var med føttene.

ÅRETS SPILLER: Hristo Stoitsjkov ble kåret til årets spiller i Europa. Foto: FourFourTwo
ÅRETS SPILLER: Hristo Stoitsjkov ble kåret til årets spiller i Europa. Foto: FourFourTwo Vis mer

Den kvelden scoret brasilianeren ett mål og mannen fra Bulgaria to, den andre scoringen var hans 100. for klubben.

- Vi taklet ikke farta til Stoitsjkov og Romario, mente Ferguson.

- Det at de angrep så plutselig var en ny erfaring for oss.

David Lacey skrev:

- United klarte ikke å svare på teknikken, tempoet og fantasien til Stoitsjkov og Romario, som tidvis lekte seg forbi forsvaret med en letthet som gjorde det pinlig for dem.

- Pallister og Bruce hadde begge en audition for rollen som Julie: Romario, Romario, hvor er du Romario? Og ingen hadde en fjern anelse om hvor Stoitskov befant seg.

- Når Barcelona leverer det beste de kan, er det ydmykende å se hvor overlegne de er, de får motstanderen til å se fullstendig latterlig ut, sa den tidligere Barcelona-spilleren Lobo Carrasco.

- I kveld tok Barcelona hevn for det som skjedde med dem i Aten, la han til.

Det som skjedde i Hellas seks måneder tidligere var at Barcelona uventet hadde tapt finalen i Europa-cupen med 0-4 til Milan. De hadde ikke bare tapt, de ble knust. Nå hadde de lært. Nå var den firedoble spanske mesteren, det beste laget i klubbens historie, klare til å gå hele veien, ledet av det ustoppelige spissparet.

Ydmykelsen av United var en advarsel, et glimt av framtiden hvor Romario og Stoitsjkov ville erobre verden.

En siste dans

Men det ble ikke slik. I stedet var den den siste valsen, en fantastisk forestilling av det som en gang var et fantastisk lag.

For to måneder seinere hadde Romario dratt. Seks måneder etterpå hadde Stoitsjkov også forlatt klubben. Det samme gjorde Andoni Zubizarreta. Og Michael Laudrup. Snart også hovedtrener Johan Cruyff.

Trofeene uteble etterpå og det gikk tre år før Barcelona vant noe som helst igjen. Aten var et vannskille, ikke en lærepenge. Drømmeduoen på topp hadde blitt døden for drømmelaget.

Det varte så utrolig kort. Romario og Stoitsjkov ble et spisspar i 1993/94-sesongen og spilte sammen fram til noen måneder i 1994/95-sesongen, da United blant annet ble knust, og det var det. De hadde knapt spilt sammen ett år.

Men for et år. En kidnapping. Slåssing. Uoverenstemmelser. Tårer og raserianfall. En stolt far. En stoltere gudfar. En skandale. En elskerinne, eller fem. Paparazzier. Svik. Røde kort. En ligatittel, som ble vunnet i siste minutt i sesongavslutningen. En historisk slakt av rivalen. En Europacup-finale. Og mål. En haug, mer enn 50 seg imellom.

Romario scoret 30 mål på 33 kamper og noterte seg for fem hattrick (en i åpningsrunden mot Atlético Madrid da han også fikk to mål annullert). Han endte til slutt på 53 mål på 82 kamper.

Dersom du spør Barcelona-fans om å navngi de ti beste spillerne i historien, vil nok alle inkludere Stoitsjkov og Romario. Så viktig var duoen, så intenst er arven de la bak seg at det faktum at de kun spilte sammen én sesong virker betydningsløs.

Du føler at de spilte sammen lenger, men det var ikke slik. De pådro seg mye bagasje det året og havnet til slutt på kant med hverandre, før de gikk hver sin vei og aldri snakket sammen igjen. Sammen opplevde de mye. De ble legender.

KNUSTE UNITED: Hristo Stoitsjkov og Barcelona. Foto: FourFourTwo
KNUSTE UNITED: Hristo Stoitsjkov og Barcelona. Foto: FourFourTwo Vis mer

Dårlig melk

I mars 1995 var Stoitsjkov på spansk radio hvor han erklærte:

- Det er Cruyff eller meg.

Spenningen som hadde boblet til overflaten var nå synlig. Stoitsjkov hadde med én setning gjort det klart at han var forberedt på å forlate Barcelona.

Real Madrid-keeper Paco Buyo var rask på avtrekkeren:

- Dersom det er sant at Cruyff ikke vil ha ham, og jeg tror det sannelig kan være slik, så vil jeg snakke med hvem som helst for å få ham til å komme til oss. Jeg vil gjøre det som kreves.

Jorge Valdando, Real Madrids generaldirektør, sa det slik:

- Stoitsjkov er et rovdyr, et dyr som bare blir mett av kjøttet til sine ofre.

- Han er den beste spissen i verden, mente Carrasco.

- Han kan gjøre alt. Han er talentfull og har klasse, han kan løpe som Carl Lewis, sentre ballen som Ronald Koeman, og avslutte like bra, eller bedre, enn Gary Lineker. Og på toppen av det hele har han «mala leche», sa han.

Mala leche betyr direkte oversatt til norsk «dårlig melk». Han lever på kanten, har et fryktelig humør, er aggressiv, har konkurranseinstinkt og et snev av galskap.

I løpet av sin aller første kamp mot Real Madrid, ble Stoitsjkov utvist for å tråkke på dommeren, en handling som førte til seks måneders utestengelse, seinere redusert til to måneder. Han pådro seg en ny utvisning da han pådro seg to gule kort etter bare seks minutter i en kamp.

Under en oppkjøringskamp var det en annen dommer som kom bort til Barcelonas innbytterbenk for å advare trener Cruyff.

- Enten roer du ned den oksen, eller så sender jeg ham tilbake til innhegningen.

- Hva skal jeg gjøre med ham? svarte Cruyff.

Dommeren som ble tråkket på kalte Stoitsjkov en «engel utenfor banen og en djevel når han var på den».

- Dersom han var en skuespiller, ville Stoitsjkov vært Mel Gibson i Mad Max, Clint Eastwood i Unforgiven eller Harrrison Ford i Blade Runner, var det en katalansk kommentator som skrev, og fansen elsket ham for det.

Det var karakteren hans som gjorde ham til en stjerne; evnen til å omfavne barcelonismo; det faktum at han var så intens i hver eneste kamp, at han viste et hat til Real Madrid så tydelig og offentlig at han kastet en sju år gammel gutt ut av en trening med Bulgaria fordi han møtte opp i en Madrid-drakt.

- Hver kamp mot Madrid var liv eller død for meg, sier han.

- Urettferdigheten gjort mot Barcelona i fortiden ble også min sak.

La Vanguardia traff spikeren på hodet da de skrev:

- Vi er alle Stoitsjkov; historien hans kunne vært historien til millioner av Barcelona-fans som blir omvandlet når de kommer til Camp Nou.

Dekket av vaselin

Romario var annerledes. Men sine brede hofter, lavbygde rygg og kraftfulle lår var han unik. Han var elektrisk, presis og veldig uforutsigbar. Ingen hadde opplevd en spiller som ham.

Han var et teknisk vidunder som var ustoppelig på små flater. Han gjorde ting som nærmest virket umulig og ting folk aldri hadde sett tidligere, fra hælflikker, til flikker, til noen utsøkte lobber som på spansk kalles «vaselinas». Valdano omtalte ham som en tegneseriespiller.

- Han er en gjøgler, en magiker, en artist i straffefeltet, en virtuos, mente den katalanske avisa daily Sport.

- Han gjør det andre ikke klarer, og han gjør det med en alarmerende letthet, var analysen.

- Jeg angret alltid på at jeg ikke hadde på meg en hatt som jeg kunne ta av og gi til ham da han etterlot Osasuna-keeperen dekket i vaselin og ensomhet, skrev den intellektuelle Manuel Vasquez Montalban etter en kamp.

- Han har føtter som er like sensitive og myke som Dalis klokker. Avslutningene hans vil frembringe hat blant keepere, men Romario gir deg en religiøs følelse i stedet. Det ville ikke overrasket meg om keepere har med seg en notatbok og penn slik at de kan be om en autograf etter hver scoring. Han bøyer tid og rom. Vi har vært så heldige å få oppleve ham på gressmatta og uheldige nok til å ha en poet som William Wordsworth til å beskrive ham.

Stoitsjkov var ikke like imponert. Da Barcelona signerte Romario fra PSV, gjorde bulgareren det klart og tydelig overfor media. Reglene på den tiden gjorde at kun tre utlendinger kunne spiller samtidig og Barcelona hadde allerede Stoitsjkov, Koeman og Laudrup.

- Å signere en fjerde utlending er rett og slett latterlig, sa Stoitsjkov.

- Men dersom styret mener det er helt nødvendig og de ba meg om min mening, ville jeg fortelle dem at du burde signere Lubo Penev (fra Bulgaria). Hvor mye koster Romario? 600 millioner pesetas? Jeg hadde tatt 200 millioner fra min egen lomme og signert Penev.

Det var klassisk Stoitsjkov. Rasende, rett fram, følelsesladd. Det var også fare for at det ville skape problemer, særlig med Romario, en mann som kom med et rykte han ikke gjemte unna.

- Hvis det å si ting ansikt til ansikt og si hva jeg mener uten å holde tilbake, hvis det å ha en sterk karakter og ikke akseptere påtatthet er kontroversielt, så ja, da er jeg kontroversiell, uttalte Romario til spanske medier.

Det var oppskriften på katastrofe. Romario og Stoitsjkov var rake motsetninger, men ifølge Cruyff hadde de det samme problemet: Begge tenkte at laget var der for å hjelpe dem, og ikke omvendt.

- De kjempet konstant om hvem som ville score flest mål, sier den tidligere Barcelona-direktøren Josep Maria Minguella, som representerte begge spillerne.

Ingen av de taklet å bli vraket.

- Da Soitsjkov var på benken kunne han starte en slåsskamp med sin egen skygge. Og når Hristo er sinna, er han farlig, uttalte en lagkamerat.

- Hristo var særegen, sier Minguella, mens en annen lagkamerat omtaler ham som litt tett.

- Jeg husker en gang da Romario ble vraket og han ikke var å prate til, han var så deprimert, sier Stoitsjkov.

Problemet var at noen måtte bli vraket. Det var fire utlendinger i troppen, og fire fantastiske utlendinger også. Cruyff startet med en rotasjonspolitikk som ikke tilfredsstilte noen av dem, særlig ikke duoen på topp.

HØYTSVEVENDE: Romario kjemper i en duell mot Athletic de Bilbaos Genar Andrinua i en kamp mellom lagene i 1994. Foto: AP Photo/Amilcar de Leon/NTB Scanpix
HØYTSVEVENDE: Romario kjemper i en duell mot Athletic de Bilbaos Genar Andrinua i en kamp mellom lagene i 1994. Foto: AP Photo/Amilcar de Leon/NTB Scanpix Vis mer

Usannsynlige venner

Det var altså oppskriften på katastrofe. Men likevel ble Romario og Stoitsjkov bestevenner.

- Romario snakket så og si ikke med noen i troppen, sier en tidligere lagkamerat.

- Han holdt seg for seg selv og styrte med sitt hele tiden.

Den eneste personen han snakket med, var Stoitsjkov.

- Det virker bisart og jeg spør meg selv den dag i dag hvordan det var mulig, sier Stoitsjkov.

- Han var introvert og jeg var det motsatte. Han liker å sove, jeg liker å leve. Vi var natt og dag. Men vi ble gode venner helt fra starten av. Vi var uadskillelige.

Barna deres gikk på samme skole, konene, Monica og Mariana, ble bestevenner. De beskyttet hverandre. Da Romario fikk rødt kort for å slå Diego Simeone, sa Stoitsjkov med beundring i stemmen:

- Det var som å se Mike Tyson.

Og Stoitsjkov visste litt om det å slå folk. Han gjorde også det for å forsvare Romarios ære. Brasilianeren var på landslagsoppdrag i Rio da kona fødte en gutt som fikk navnet Romarinho.

Romario ville ikke se sønnen for første gang gjennom media og ba journalister om å holde seg unna. Stoitsjkov fungerte som Romarinhos livvakt for å sørge for at det ble slik. En fotograf fikk en strak høyre av bulgareren da han kom for nære.

Da Romario ankom for seint, noe som ifølge Stoitsjkov var typisk Romi, var det bulgareren som hentet ham på flyplassen og kjørte ham til sykehuset.

Da Romario fant ut at faren hadde blitt kidnappet, var det Stoitsjkov han var sammen med og som tilbydde hjelp. Da han seinere fant ut at faren hadde blitt frigitt, var det Stoitsjkov han ga masse kyss i lettelsen.

Og da han skulle bestemme gudfar for sin sønn, var det Stoitsjkov som var det opplagte valget.

Sammen utgjorde de et dødelig partnerskap på banen også:

- Hristo trivdes det året med Romario mer enn noe annet år, sier Minguella.

Målene var et bevis på det. Det samme var ligatittelen de var med på å vinne og noen av de mest minneverdige kveldene i Barcelonas historie. Få om noen større enn 5-0-seieren over Real Madrid, hvor Romario scoret hattrick og viste en forestilling som Stoitsjkov mente ville «bli en del av historiebøkene».

Han hadde rett. Romario dro med seg ballen og snudde seg 180 grader uten at han mistet kontakten med læret, før han slo ballen foran seg, som en bowlingkule som gled på en lakkert bane, før han satte ballen i mål. Ingen hadde sett det tidligere, og det ble kjent som «cola de vaca» (kuens hale) og alltid forbundet med brasilianeren.

- Jeg har aldri kjent en spiller som kunne gjøre de tingene han gjorde i 16-meteren, sier Stoitsjkov.

Fra den dagen var Barcelona ustoppelige. De tok 28 poeng av 30 mulige og vant ligaen etter at Miroslav Djukic bommet på straffespark i siste minutt for tittelrivalene Deportivo de La Coruna på avslutningsdagen. Barcelona hadde gjort det igjen.

- Vi stilnet de som sa at drømmelaget var dødt, mener Stoitsjkov.

Stopp en halv

Faktisk hadde kritikerne rett. Det begynte å slå sprekker, både for klubben og den dynamiske duoen. Tapet i Aten var ydmykende og uventet, men det var ikke en ulykke.

Cruyffs rotasjonspolitikk hadde til og med gjort milde personer som Michael Laudrup og Ronald Koeman sinna, selv om resultatene var spektakulære. Stoitsjkov gikk glipp av fire Champions League-kamper og ble byttet ut i 15 av 30 ligakamper. Det at det er Stoitsjkov selv som påpeker det sier alt. Laudrup gikk på sin side glipp av finalen i Europa-cupen.

Det som var verre var Cruyffs angrep på dem offentlig.

- Når vi vinner er det Cruyff som skal ha takken og når vi taper er det spillernes feil, mente Stoitsjkov.

Keeper Zubizarreta ble fortalt at han ikke kunne fortsette og Laudrup bestemte at han ikke ville fortsette.

I mellomtiden begynte Stoitsjkov å bli mer og mer bekymret over Romarios livsstil og firmaet han hadde.

- Folk kom mellom oss og jeg forsøkte å advare ham, sier Stoitsjkov.

Romario likte ikke at han blandet seg. Han ignorerte Stoitsjkovs råd og bestemte seg for å bli på en suite i 17. etasje i hotellet Reina Sofia i stedet for å flytte inn ved siden av ham. Seinere flyttet han inn i et hotell i Sitges, men beholdt rommet på Sofia (til sin elskerinne ble det hevdet).

Duoens koner beholdt vennskapet, men de to fotballspillerne drev fra hverandre. Stoitsjkov tok Mrs Romarios parti mer enn mannens.

- Romarios livsstil, det at han hele tiden kom og gikk, skapte problemer med kona hans, sier han.

En lagkamerat sa det enkelt:

- Romario var bare interessert i to ting: fotball og knulling.

VANSKELIG Å TEMME: Romario styrte sitt eget løp. Foto: FourFourTwo
VANSKELIG Å TEMME: Romario styrte sitt eget løp. Foto: FourFourTwo Vis mer

Noen år seinere uttalte Romario:

- Dersom jeg ikke går på byen om kveldene, scorer jeg ikke mål.

Samtidig virket han ikke å være så interessert i fotballen. En tidligere Barcelona-spiller husker en trening hvor brasilianeren «knapt beveget seg» og «nærmest holdt på å sovne» fordi han hadde vært ute til sene nattetimer.

Cruyff sendte ham hjem fra en trening og konfronterte også brasilianeren ved en annen anledning da han forsov seg og kom en time for seint til et lagmøte. Cruyff hadde advart om at Romarios holdning i Nederland pleide å være «dersom jeg ikke ønsker å trene, så trener jeg ikke».

Pleide å være? Han var fortsatt slik.

- Han manglet disiplin, innrømmet Cruyff seinere.

Romario brydde seg ikke.

- Det er ikke første gang jeg har kranglet med Cruyff og det vil ikke bli siste gangen. Jeg sier det jeg tenker og det vil aldri forandre seg, sa han.

En natt ble Romario tatt på fersken med ei jente. Uka etterpå var hun på forsiden av magasinet Intervju. En generøs sjel dyttet et eksemplar av magasinet under hotelldøra hans. Den første som fikk se det var Romarios kone.

- Romarios egenskaper på banen hadde sammenheng med kroppen hans, sier Valdano.

- Til slutt var det det som ble undergangen hans også: Han løy til klubbpresidenten for å gå ut med to blondiner.

Stoitsjkov mente at magasinet som ble dyttet inn under døra hadde summert alt opp.

- Noen hadde utnyttet «vennskapet» med Romi og angitt ham, insisterte bulgareren på.

Farvel

Begeret rant over etter VM, som ble dominert av Barcelona-spisser. Romario kom ikke tilbake til den katalanske hovedstaden. I garderoben på Camp Nou lot folk det gå utover Stoitsjkov.

- Det er litt av en venn du har!

Men da var vennskapet allerede i ferd med å dø ut. Trist og desperat forsøkte bulgareren å ringe brasilianeren for å få ham til å bli med tilbake til Catalonia. Men han fikk ikke noe svar og meldingene ble ignorert. Denne gangen var det Romario som følte seg sviktet.

Stoitsjkov og familien skulle etter planen reise til Brasil etter turneringen for å ta del i Romarinhos dåp, før de skulle reise på ferie sammen. Hotell og fly var allerede bestilt, men den bulgarske troppen ble innkalt til et møte med president Jelei Jelev og Stoitsjkov rakk aldri å dra til Brasil.

Da Romario ankom Barcelona to uker for seint, hadde alt endret seg.

- Han trente alene og vi snakket knapt sammen, sier Stoitsjkov.

- Så hadde vi en ny krangel fordi jeg ikke likte vennene hans i det hele tatt. Jeg forsøkte å splitte dem, men det feilet. Det ble aldri det samme igjen.

Sett bortsett fra den United-kampen hadde bulgareren rett. Den påfølgende sesongen scoret Romario bare fire mål før han dro. Stoitsjkov scoret bare ni. Barcelona ble til slutt nummer fire.

- Romario kom aldri tilbake etter VM. Kroppen hans var der, men hodet hans var fortsatt i Rio, sier Stoitsjkov.

- Noen tullet med at personen som var i Barcelona var en som så ut som ham, fordi han spilte så dårlig.

Det hadde gått bra, veldig, veldig bra, så lenge det varte, men nå var det over. Det var ikke tid til en siste dans for gamle dagers skyld. Det ble aldri noen mulighet til å skinne som i kampen mot United.

En forestilling som var så god at til og med Alex Ferguson ikke hadde noe å klage på.