Norge skal hjelpe India til suksess i idrett

Verdens dårligste i sport

India har ikke tatt flere enn ett enslig OL-gull på nesten 40 år. Det vil stormakten gjøre noe med.

HØYST LOKALT: Den indiske sporten Jallikattu som går ut på å temme okser, har ikke slått helt an internasjonalt. Det har heller ikke India i mer kjent sport. I forhold til ressurser er landet verdens desidert svakeste idrettsnasjon. FOTO: AP/Arun Sankar K
HØYST LOKALT: Den indiske sporten Jallikattu som går ut på å temme okser, har ikke slått helt an internasjonalt. Det har heller ikke India i mer kjent sport. I forhold til ressurser er landet verdens desidert svakeste idrettsnasjon. FOTO: AP/Arun Sankar KVis mer

NESTE uke foreleser noen av Norges fremste idrettseksperter i den indiske hovedstaden New Dehli om hvordan det kan være en sammenheng mellom toppidrett og folkehelse. Det er all grunn for nordmenn til å snakke om det akkurat der:

  • Om fem år vil India har flere innbyggere enn noe annet land, men er samtidig er dette verdens desidert svakeste idrettsnasjon.

I en stormakt med naturlig voksende selvfølelse er det i seg selv en dårlig kombinasjon. Mens USA, Kina, Russland og de andre mektige landene glitrer i nesten hvert VM og OL, er det knapt noen inder å se på seierspallene. Det er derfor India med sine 1,4 milliarder innbyggere ser mot den lille; men sensasjonelt gode idrettsnasjonen Norge, for å få hjelp.

Men den støtten kommer heldigvis med vel så mye vekt på trening som verktøy for bedre helse, enn et tryllemiddel for OL-medaljer.

ET mirakel er absolutt nødvendig for at indisk toppidrett kan hevde seg internasjonalt:

Det skjedde i 2008 i den ikke utpreget fysisk krevende idretten skyting. Når det gjelder klassiske fysiske sportsgrener kommer inderne til kort. Dette landet med snart halvannen milliard innbyggere har for eksempel knapt hatt en friidrettsutøver i verdenstoppen. Og når slike idrettsfolk plutselig har dukket opp de siste årene, viser det seg at framgangen alt for ofte er basert på juks. 36 av stjernene deres er for tida utestengt. Nå er indisk friidrett plassert på svarteliste av det internasjonale friidrettsforbundet.

Like trist ser det ut i de største lagidrettene. All olympisk suksess har historisk vært knyttet til den lille sporten landhockey. Bare i paradegrenen cricket har India tatt vare på det overklassene lærte om sport og etikette fra britene i kolonitida, selv om sommerens verdensmesterskap mot de andre eks-kolonilandene endte med et seint, tungt tap mot New Zealand i semifinalen.

I RESTEN av den internasjonale idretten er det et bemerkelsesverdig gap mellom Indias innbyggertall/økonomisk ressurser og hvilke resultater landet oppnår. På lista til fagnettstedet Greatest Sporting Nation som rangerer alle nasjonene på bakgrunn av resultatene i 82 ulike idretter, ligger India akkurat nå som nummer 40 takket være alle poengene fra bueskyting og cricket.

I den verdensomfattende fotballen er India ranket som nummer 57 blant jentene og 103 blant gutta. I den internasjonalt nest største basketballen er landet på henholdsvis 45. og 67.plassen.

Det er ikke spesielt imponerende i en tid der de økonomisk sterkeste nasjonene mer enn noen gang pøser inn penger for å oppnå suksess i sport. Men samtidig viser slike nasjonale sportsrankinger at de nasjonene som gjør det relativt best, kjennetegnes av velstående, stabile og forholdsvis likestilte demokratiske fellesskap.

er da også Indias største problem som sportsnasjon at deres rikdom alltid har vært svært ujevnt fordelt. Det å drive konkurransesport er historisk et luksusgode. Ungene fra flere av de laveste kastene i Indias spesielle sosiale system, har ikke engang fått sjansen til å prøve seg. I tillegg er India et splittet land uten en tydelig felles kulturell identitet.

Det er derfor det norske idrettsseminaret i New Dehli har et klart sosialpolitisk preg på tvers av kulturelle og nasjonale skillelinjer med vekt på den helseverdien som ligger i all lek og bevegelse. Her er den norske ekspertisen sterk. Ulrik Wisløff som i norsk toppidrett er mest kjent for forskning på effekten av intervalltrening, forteller om hva tilsvarende tenkning kan gjøre med helsen for eldre, mens langrennseksperten Øyvind Sandbakk foreleser om hvordan Norge har klart å bruke forskningen til konkret utvikling av idrett.

Begge disse NTNU-professorene er viktige bidragsytere til den brede norske sportsframgangen nettopp fordi de ser sammenhengen mellom effektiv trening og generell folkehelse. På dette grunnlag foreleser også Idrettshøyskolens Frank E. Abrahamsen om hvordan det er mulig å få brede befolkningsgrupper i trening, mens den rutinerte amerikanske professoren Erney Mattsson; med lang fartstid fra norske sykehus, underviser om utviklingen i forebyggende helsearbeid.

NETTOPP tanken om idrett som et godt vektøy for bedre helse, er det viktigste vi kan spre fra vår egen sportslige suksesshistorie. Da er det også naturlig at Idrettsforbundets eks-generalsekretær Inge Andersen er hentet til India for å forelese om selve kjennetegnet ved den norske idrettsbevegelsen; det som er den viktigste årsaken både til alle medaljene og idrettens sterke kulturelle posisjon.

At de lokale idrettsklubbene er der som en del av hverdagen. På alle steder og for alle slags folk.

Det er den beste fortellingen for India i forsøket på å bli en stormakt også i idrett.