SLITEN NASJONALIDRETT: Anders Bardal og flere av de norske topphopperne har trøblet med å mestre liten fart i tilløpet denne vinteren. Dermed blir det viktig å ta en diskusjon om treningsmetoder selv om formen ser ut til å være stigende inn i OL. FOTO: Erlend Aas / SCANPIX
SLITEN NASJONALIDRETT: Anders Bardal og flere av de norske topphopperne har trøblet med å mestre liten fart i tilløpet denne vinteren. Dermed blir det viktig å ta en diskusjon om treningsmetoder selv om formen ser ut til å være stigende inn i OL. FOTO: Erlend Aas / SCANPIXVis mer

Vern om dine norske favoritter

Det er mer enn antall medaljer i Vancouver som bestemmer hvor moro dette blir.

||| DAGBLADET har tippet 29 norske medaljer i OL, men du trenger ikke å finregne etterpå for å se hvor bra disse to ukene egentlig har vært.

•• Det er ikke antall medaljer i Vancouver som skaper den største gleden med vintersporten vår, men mest hva vi gjør til daglig for å ta vare på de norske favorittidrettene.

Skal Norge fortsatt være verdens beste vintersportsland målt i OL- medaljer, er det ikke den raske hoderegningen seint på kvelden 28. februar som gir det endelige svaret. I lengden avhenger suksessen mer av hvordan vi utvikler den toppidretten som passer med hvordan norske unger leker hver eneste dag.

DERFOR er den største sportslige utfordringen å sikre sammenhengen mellom en sterk og tydelig Olympiatopp og rekrutteringsarbeidet i lokalklubbene. Det er denne nasjonale utbredelsen kombinert med de tette båndene mellom bredde og topp som har gjort Norge til selve vintersportslandet.

Pluss været selvsagt.

Utfordringen i klimaskiftet er det lett å glemme i en tid med mye snø sørpå, men rent idrettslig er problemet med de mildere vinterne i ferd med å bli avhjulpet gjennom kunstsnøanlegg og innendørs skøytehaller.

Da blir det kanskje verre å huske på hvorfor norske vinterutøvere de siste tjue år er blitt så ekstremt gode.

DET er her Jarle Aambø og Olympiatoppen må beholde grepet på de enkelte særforbundene. Ikke fordi det jobbes dårlig i forbundene, men fordi idrett på dette nivået til slutt alltid vil involvere helheten gjennom skolesystemet, offentlig finansiering, anleggsutbygging og sportslig kunnskapsoverføring.

Det siste var den bærende ideen ved opprettelsen av Olympiatoppen for tjue år siden. Da kom norsk vinteridrett rett fra sin største fiasko i Calgary, og det var lett å se at vi måtte drive toppidrett på en ny måte for å få resultater.

Nå er vi forlengst blitt vant til å vinne det meste i vinteridrettene våre. Derfor ble det omtalt som en fiasko da det ble 19 medaljer i sist OL i Torino, slått i antall gull, sølv og bronse av Tyskland, USA, Østerrike, Russland og Canada. Det er da det er best å stoppe tellinga og heller gyve løs på noen grunnleggende utfordringer for Norge som vinteridrettsland:

•• Nivået bak Petter Northug i distanselangrenn har stagnert og hva er årsaken til at Norge har mistet forspranget i klassisk stil?

•• De beste hopperne er på tross av lovende prøvehopping i den lille OL-bakken blitt så få at det har vært vanskelig å fylle laget. Og hvorfor er østerrikerne overlegne med liten fart?

•• Anleggsutbygging kan gjøre skøytesporten stor igjen. Men blir lokalmiljøene i stand til å samarbeide etter år med krangling?

•• Og hvordan kan et likestilt norsk samfunn stille med bare en kvinnelig alpinist i OL?

Til sammen er det fire sentrale spørsmål for et vinter-Norge som ellers opplever bedre rekruttering enn på lenge.

NETTOPP vintersportens framgang som folkelig fritidskultur gjør OL-innsatsen til noe mer enn medaljekamp. Her er den norske Vancouver-troppen spennende fordi den inneholder gode gutter og jenter både på snøbrett og i den nye skicross-disiplinen. I disse øvelsene er det foreløpig ingen spor av de kjønnsforskjellene som alpint har slitt med helt siden Norge kom inn i verdenseliten tidlig på 90-tallet.

I tillegg stiller vi med et forbløffende bra ishockeylandslag. Der er de fleste spillerne utenlandsproffer, men den hjemlige serien er likevel i framgang. Til sammen gir det oss for første gang en plass nær hovedscenen i en av vinterlekenes aller viktigste publikumsidretter.

UANSETT er det hjemmepublikummet som teller mest. Norsk vinteridrett har ikke noe å revansjere fordi vi for fire år siden hadde noen andre nasjoner foran oss på medaljelista. Den eneste forpliktelsen er overfor oss selv; å ta vare på den leken som gir glede, underholdning og helse til flest mulige rundt oss.

Sånt løses sjeldent på en medaljestatistikk.