RØFT FOR TRENINGSMILJØET: Landslagsledelsen sliter med å følge egne uttaksregler. Det kan svekke det treningsmiljøet som har gitt stor norsk framgang. Her Johannes Høsflot Klæbo, Simen Hegstad Krüger og trener Eirik Myrhr Nossum under feiringen av Norge som beste nasjon i Tour de Ski. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
RØFT FOR TRENINGSMILJØET: Landslagsledelsen sliter med å følge egne uttaksregler. Det kan svekke det treningsmiljøet som har gitt stor norsk framgang. Her Johannes Høsflot Klæbo, Simen Hegstad Krüger og trener Eirik Myrhr Nossum under feiringen av Norge som beste nasjon i Tour de Ski. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Simen Hegstad Krüger vraket på 3-mila i Seefeld-VM 2019

Verre enn å vrake Northug

Ingen skriker når det går ut over den snilleste gutten i klassen. Det er kanskje dumt.

DET er ikke stort mer enn ett år siden at en vraket norsk langrennsløper ble støttet av et tilsynelatende opprørt norsk hjemmepublikum. Sett i etterkant var Petter Northug verdt de følelsene, selv om resultatene fra OL noen renn seinere viste at landslagstrenerne rent sportslig definitivt hadde rett da de mente at den aldrende mesteren ikke lenger var god nok for det norske laget fram mot vinterlekene i Pyeongchang.

Det har de muligens også denne gangen når de vraker OL-mesteren Simen Hegstad Krüger fra 30km skiathlon i VM i Seefeld fordi Johannes Høsflot Klæbo har gitt oss alle en følelse av at han kan vinne hva som helst.

Men selv en norsk VM-suksess på et enkelt renn kan koste for mye.

I hvert fall for en langrennsnasjon som nå vinner og vinner nettopp fordi vi har trenere og ledere landet rundt som ser at sporten deres er best når de er tålmodige.

AKKURAT tålmodige var ikke landslagslederne rett etter Tour de Ski da Klæbo fikk beskjed om at 22-åringen fritt kunne velge hvilke distanser han ville gå i VM. De var ivrige etter å vise hvor stor tillit de hadde til superstjernen sin, og ønsket å gi ham maksimalt gode vilkår for å komme i toppform til mesterskapet.

Der og da var det vanskelig å være uenig med dem i den prioriteringen. Johannes hadde akkurat fullført en beinhard Tour; og det på en måte som igjen viste at Norge aldri har sett et større skitalent. Da føltes det riktig å gi vidunderet Klæbo tilbake mye mer enn han hadde spurt om.

For dette med fritt-VM valg er slett ikke Johannes sin ide. Han har aldri bedt om noen som helst personlig fordel . Minst av alt å måtte slite med følelsen av å holde en regjerende OL-mester borte fra den distansen lagkameraten hans vant på overlegent vis for bare ett år siden.

Og det en Simen Hegstad Krüger som er i like godt form nå som i vinter-OL den eventyrlige februardagen i fjor.

DET å bli skviset mellom egne realistiske ambisjoner og hensynet til en vraket lagkamerat, kunne Johannes Høsflot Klæbo ha sluppet om ledelsen hadde valgt å følge sine egne uttakskriterier. Altså at de fire plassene på de enkelte VM-distansene ble fordelt først og fremst ut fra resultater i avtalte uttaksrenn. Pluss litt faglig skjønn.

Ved å gi Johannes klarsignal til 30km skiathlon lenge før det avgjørende kvalikrennet i NM, rotet ledelsen det til også for den løperen de ville beskytte. Johannes var dårligst sist lørdag blant de sju norske toppløperne som kjempet om å få gå denne distansen i VM, men det kan ha vært fordi han visste han var klar og hadde justert treningsopplegget deretter.

ET virkelig uttaksrenn hadde gitt et sikrere svar om denne distansen fortsatt kommer litt for tidlig i Johannes sin utvikling. Selv tror han at han vil mestre den vanskelige avsluttende fristilsdelen av 3-mila om drøye to uker. Det er et vektig argument fra en svært moden og realistisk toppidrettsutøver, og sannsynligvis går dette resultatmessig riktig bra.

Poenget er bare at uttaket gjelder mer enn en enkelt VM-distanse. Det angår også den daglige arbeidsplassen til ett av norsk idretts beste treningsmiljøer.

DET er ikke så lenge siden langrennsgutta så mot jentenes landslag for å lære hva et riktig treningsmiljø i seg selv kan skape av bærekraftig suksess. I de siste årene har de brukt den kunnskapen til å løfte norsk herrelangrenn til et historisk høyt nivå.

Denne uka har diskusjonen gått internt i laget om hvem som måtte vrakes på 3-mila av Emil Iversen, Martin Johnsrud Sundby, Sjur Røthe eller Simen Hegstad Krüger fordi Johannes hadde fått klarsignal for flere uker siden. Den de ikke har snakket om var Didrik Tønseth; en løper som har pallplass i verdenscupen i vinter både på klassisk -og fristil, og slik er overkvalifisert for å gå skiathlon. At Didrik likevel bare er andrereserve og fjorårets bronsevinner Hans Christer Holund tredjereserve på 3-mils-laget, viser den ekstreme norske styrken på distansen.

Denne kvaliteten er mye skapt gjennom disse løpernes felles daglige trening. Når nettopp dette treningsfellesskapet ikke blir belønnet med en udiskutabel rettferdig VM-kvalifisering, er det altså i seg selv en utfordring.

FOR et slikt uttak til mesterskapets første distanserenn, vil i beste fall for Norge prege resten av VM. Lagkameratenes suksess på 3-mila gjør at mulighetene stenges for OL-mester Simen Hegstad Krüger.

På 15km klassisk er han ikke aktuell. Der går Emil Iversen, Johannes Høsflot Klæbo, Martin Johnsrud Sundby og Didrik Tønseth. På stafetten der Krüger var tiltenkt 3.etappen, er han heller ikke trygg. Vinner Sjur Røthe 3-mila, blir det vanskelig å komme utenom ham.

Da gjenstår bare 5-mila; en distanse som Simen ennå har til gode å fullføre på et høyt internasjonalt nivå. Til sammen gir det en utfordrende inngang på VM for den løperen som imponerte mest i sesongoppkjøringen og som nå er på vei mot glimrende form.

Og all denne usikkerheten med utgangspunkt i et uttaksrenn i NM som alle visste var rigget.

DENNE gangen er det altså ikke en følelsestyrt folkeopinion som har ødelagt avtalene om hvordan VM-distansene skal fordeles. Det er ledernes egne følelser. Skvisen er selvpåført.

Da hjelper det med svært voksne utøvere. Simen Hegstad Krüger er ikke uventet den snilleste gutten i klassen. Han kommer til å stille maksimalt forberedt til 3-mila om det likevel byr seg en mulighet.

På samme vis tviholder ikke Johannes på noe som helst. Han starter bare på 3-mila dersom han er trygg på at han har en god mulighet til å vinne.

DEN avgjørelsen skal han få lov til å ta en eller annen gang før lørdag 23.februar uten å bry seg om noe annet enn å vurdere egen form. Såpass selvtillit må han ha som toppløper.

For det er en vesentlig forskjell mellom den formsvake Petter Northug som ble forsøkt presset fram på det norske landslaget sist vinter, og den Johannes Høsflot Klæbo som er nødt til å ta valget om han nå vil gå alt i VM.

Johannes er i virkeligheten god at han også kan vinne alt.