Verste på 44 Liverpool-år

LONDON (Dagbladet): Wimbledon-Liverpool 1-0. Åtte av de 11 siste kampene er tapt, de tre siste i rekkefølge. I historieboka må du bla helt tilbake til 1954 for å finne en liknende Liverpool-krise.

- For så si det sånn - vi vinner ikke noe i år. Men - vi kommer tilbake, sier Stig Inge Bjørnebye til Dagbladet. - Jeg vet ikke hva jeg skal si, sier Vegard Heggem.
- Det føles bare fryktelig tungt. Og i min karriere har jeg aldri vært med på maken. Med en gang vi får et baklengsmål sprer usikkerheten seg.

Men:

- Mot Wimbledon spilte vi i hvert fall bedre enn vi har gjort på en stund. Uten at det er noen trøst. Og mer er det vel egentlig ikke å si. Det føles ganske jævlig.

At Wimbledon slo Liverpool på en tvilsom offsideavgjørelse og et brent straffespark fra Michael Owen er ingen sensasjon. Det er snarere et tegn i tida. Og derfor finner du også Liverpool på det andre arket av tabellen.

På 12. plass.

- Tabellen lyver ikke, sier manager Gerard Houllier. - Men i dag kan jeg likevel ikke klage. Vi spiller bra, skaper sjanser og ender opp med masse uflaks. Det eneste jeg kan gjøre er å synes synd på spillerne.

Stolt manager
Og det gjorde Houllier på Selhurst Park i går kveld. Og på toppen av alt var han stolt av det gutta hans hadde prestert. Ved å falle ytterligere tre plasser nedover på tabellen.

Spørsmålet mange engelske fotballeksperter vil stille seg i dag er om Gerard Houllier er den rette mannen for Liverpool. Om gubben rett og slett er for snill, for bløt i filosofien og for positiv i omtalen. For når statistikkene forteller at du må tilbake til før legendariske Bill Shankley for å finne makan til krise, hjelper det ikke med sympati og velmenende ord.

Bare scoringer kan redde Liverpool.
Bare poeng kan redde Gerard Houllier.

Håp og tro?
- Jeg er ikke i tvil om at det vil snu, sier Stig Inge Bjørnebye. - Spørsmålet er bare når. Og ja, det føles ganske stusselig akkurat nå. Og tungt - veldig tungt.

Stig Inge Bjørnebye holdt akkurat så mye dybde at Robbie Earle fikk linjemannens tvilsomme godkjennelse til å score seiersmålet.

Wimbledon-keeper Neil Sullivan - som klubbsjef Sam Hammam ikke en gang vil snakke med Manchester United om - var akkurat så ekstatisk at han reddet både Owens Straffespark og et Heggem-skudd både Fowler og Owen var i gang med å feire. Og der har du det - Liverpools smerte.

Den verste på 44 år.