Vi bestemmer framtida

Stort bedre arbeid enn det som gjøres i Marit Breiviks landslagstropp, gjør du ikke i en internasjonal lagidrett.

PARIS (Dagbladet.no): Det er sett ikke sikkert at det er Norge som vinner VM-finalen mot Russland, men det er ingen tvil om at det er Marit Breiviks jenter som setter standarden for hvordan håndball heretter bør spilles.

Noe særlig penere er det ikke mulig å si om et norsk landslag, og det er godt å kunne si det etter en semifinale der laget aldri var i nærheten av sitt eget nivå.

Men igjen:

** I denne idretten er det Norge som legger lista.

Det må vi ellers langt ut i skisporet for å finne maken til i internasjonal idrett.

NÅ SKAL det sies at kvinnehåndballen også har vært ganske så langt ute i de tjue årene der Norge har vært med i teten. Da vi for eksempel spilte vårt første OL i sporten, skjedde det i en bortgjemt hall på grensen av de gigantiske kålåkrene rundt Seoul.

Jentehåndballen var stuet vekk fra oppmerksomheten, og det var ikke mange som gadd å lete etter den.

For å være helt ærlig har vi etter hvert blitt nesten verdens ivrigste til akkurat det. De to faste mesterskapsukene tett før jul er blitt en kjær tradisjon med god anledning til å sulle rundt vår egen selvfølelse som idrettsnasjon.

SETTER STANDARDEN: Gro Hammerseng og resten av håndballjenten legger lista for resten av verden for hvordan håndball skal spilles, skriver Esten O. Sæther. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix
SETTER STANDARDEN: Gro Hammerseng og resten av håndballjenten legger lista for resten av verden for hvordan håndball skal spilles, skriver Esten O. Sæther. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix Vis mer

Likevel:

** Aldri har vi blitt stelt så pent med av dette laget som de siste årene.

Og nå skjer det til overmål mens de avsluttende VM-kampene spilles i en utsolgt kjempehall midt i Paris.

DET FLOTTESTE er måten Norge former utvikingen på. Den er stikk motsatt av hva norsk idrett tradisjonelt har stått for.

Norske idrettshelter har gjerne vært best i seigpining. Dess mer strev, dess større helter.

Marit Breiviks jenter gjør det på farten og har de individuelle tekniske ferdighetene til å bruke det oppskrudde tempoet. Det er dette som presser motstander etter motstander til å gjøre feil ut fra en ganske enkel logikk:

** Det er Norge som på sitt beste holder det desidert høyeste nivået.

Sånn har det stort sett ikke vært verken i jentehåndball eller kvinnefotball – for å ta de eneste to lagidrettene der vi hører til verdenseliten.

MEN sånn er det blitt med dette laget etter at Breivik ble så trygg i lederrollen at hun våget å dytte kravene et hakk opp. Det har selvsagt noe med Katja Nybergs skifte fra finsk til norsk å gjøre også. Eks-finnens unike pasningshånd gjør det mulig å strekke strikken for vellykkete kontringer enda noen meter lenger.

Samtidig er tempokravet satt felles for hele laget. Hos Norge skal alt gå fort. Sjekk bare tempoet i avkastene som gjør at de knapt finnes sekunder for motstanderen til å nyte målene sine. De norske jentene kommer feiende; igjen og igjen.

MOT TYSKLAND kom de dessverre på alle mulige måter også.

Bare siste del av første omgang og i de lykkelige avslutningsminuttene lignet laget på sitt eget beste. I mellom måtte de ty til individuelle prestasjoner. Først og fremst fra Else-Marthe Lybekk på streken som fra start holdt oss i ledelse, og som hele kampen kjempet fram det maksimale i tilsynelatende umulige situasjoner.

I tillegg gjennom Katja Nybergs blikk i etablert angrep. Bortsett fra det nevnte strekspillet, er dette kanskje det eneste av høyt nivå laget har i denne fasen av spillet. Der setter så avgjort Norge ikke den internasjonale standarden, men vi har altså skaffet Nyberg riktig pass.

Det kvitterte hun denne gangen for med fem lekre, målgivende pasninger på rad akkurat da finaleplassen var i ferd med å vippe i tysk favør.

DET SISTE MÅLET satte hun inn selv. Så overlegent som bare en av sportens frontfigurer kan gjøre det.

Norge har noen av dem i internasjonal kvinnehåndball. Bredere er fortsatt ikke denne sporten enn at selv et lite land kan forme flere av de aller beste spillerne.

Men det at vi former måten håndball skal spilles på, er noe nytt.

Det kan trenerne og spillerne være stolte av uansett om de kommer til kort mot noen ekstra kilo russisk håndballkraft i den siste kampen søndag ettermiddag. Det kommer nye kamper, og nå er det Norge som viser hva som skal til for å vinne de oftest mulig..