Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Nations League er Norges EM-håp

Vi er rett og slett ikke gode nok

Enda et uavgjort resultat, det femte på åtte kamper, ble ett for mye for Norge. Nå handler alt om playoff i Nations League.

UTSLÅTT: Joshua King (tv), Martin Ødegaard og Rune Almenning Jarstein fortviler etter 1-1 i București. Nå handler Norges siste EM-mulighet om play off i Nations League i mars neste år. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
UTSLÅTT: Joshua King (tv), Martin Ødegaard og Rune Almenning Jarstein fortviler etter 1-1 i București. Nå handler Norges siste EM-mulighet om play off i Nations League i mars neste år. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Vis mer
  • Romania-Norge 1–1 (0–0)

BUCURESTI (Dagbladet): Da Norge trengte noe ekstra, skjedde det igjen. Laget gikk opp i liminga. Og sprakk. Vi prøvde riktignok, tok stadig større risiko, men ble felt av mangel på besluttsomhet, mangel på presisjon og mangel på trøkk der fotballkamper avgjøres - i og utenfor motstanderens 16-meter.

Enda en norsk scoring på overtid hjalp ingen verdens ting.

Det gjorde bare nedturen litt mer dramatisk.

FØR PAUSE KONTROLLERTE Norge kampen og hadde ballen to tredeler av tida. Problemet var at vi ikke skapte målsjanser. Det var riktignok antydninger i det norske spillet. Men antydninger vinner ikke fotballkamper.

Selv alle mann på dekk etter en halvspilt andreomgang - det vil si tre spisser - hjalp ingen verdens ting, før Mathias Normann fant Alexander Sørloth med den pasningen det norske angrepsspillet skulle handle om etter pause.

Om noe gjorde det oss enda mer sårbare.

DET VAR INGEN bønn i EM-kvalifiseringas kamp nummer åtte. Norge måtte vinne. Man kunne regne på noen halmstrå, om selvpining er en ønsket øvelse, som at Færøyene kunne slå Sverige i Stockholm 18. november, men helt ærlig? Nei! Så presset kunne ikke vært større på et lag i framgang, borteseirer mot gode østeuropeiske fotballag kommer ikke av seg selv.

Du må være god for å vinne i Romania.

Norge hadde ikke det som skulle til.

SÅ LENGE DET var håp, så man to fotballkamper samtidig denne kvelden. Hovedfokus var selvfølgelig på det som skjedde mellom Romania og Norge. Det skjeve øyet gikk til det løpende resultatet i kampen Sverige-Spania. For sånn er det når du ikke har skjebnen i egne hender, er du avhengig av hjelp må du skjele til andre.

Derfor fulgte jeg Sverige-Spania i øyekroken.

Det var spennende helt til Marcus Berg ga svenskene 1–0 etter 51 minutter.

Og så ble det litt ekstra dramatikk da både Spania og Norge utliknet på overtid.

DEN FOTBALLMESSIGE SPENNINGEN rundt Norge, om man evnet å se ut over den lille muligheten vi hadde, handlet om lagets utvikling. Var vi der vi så ut til å være etter kamp 24 (Sverige B) og 25 (Spania H) under Lars Lagerbäck – gode defensivt og stadig bedre offensivt?

Eller ville Romania borte bli et steg tilbake?

ET POSITIVT SVAR på det første spørsmålet ville vært et sjumilssteg på utviklingsstigen for Norge menn A. Et ja på det andre spørsmålet er synonymt status quo. Og her og nå, etter en vanskelig bortekamp i Bucuresti, er det en liten nedtur å måtte fastslå at vi fortsatt er et ganske skjørt fotballag.

Etter kampene mot Sverige (24) og Spania (25) mente vi å vite at laget hadde tatt noen steg.

Her og nå, etter 1–1 i Bucuresti (26), er det blitt et par steg tilbake.

OMSTENDIGHETENE RUNDT DENNE kampen var annerledes enn det vi er vant til, nesten litt skremmende. Spesielt i kjølvannet av mandagens skandale i Sofia. I utgangspunktet, fordi det som skjedde mellom Bulgaria og England også har vært en gjenganger på Arena Nationala i Bucuresti, skulle denne kampen vært spilt for tomme tribuner.

Det ble den ikke.

Den ble spilt for rundt 30 000 barn opp til 14 års alder.

Hvordan UEFA fikk til det, må du spørre dem om.

MEN DET VAR ikke det som felte oss. Det var ikke omstendighetene. Det var Norge som felte Norge denne kvelden. Rett og slett fordi vi ikke hadde det da det krevdes som mest. Med seier hadde vi gått november i møte med et lite håp om at Romania skulle kunne stjele alt fra Sverige. Nå møter vi isteden Færøyene og Malta i to kamper som ikke vil bety noe som helst.

For alle som var på Ullevaal sist lørdag er det en massiv nedtur.

For norsk fotball er det en massiv nedtur.

ALT HÅP ER derimot ikke ute. Vi har fortsatt Nations League-muligheten igjen. Og i rettferdighetens navn, siden vi ga det bort i hjemmekampene mot Sverige og Romania, er det den muligheten som har vært mest sannsynlig. Vi vet ennå ikke hvem vi møter i semifinalen som helt sikkert skap spilles på Ullevaal stadion, men mye tyder på at det blir Serbia.

Finalen og kampen om EM-billetten fra seedingsnivå tre - hjemme eller borte etter loddtrekning - blir, om vi vinner semifinalen, mest sannsynlig mot vinneren av Ungarn-Skottland.

KAN VI HÅPE på en EM-billett den veien? Ja, det kan vi. På sitt beste har Norge nivået. Det er det laveste nivået som plager oss. Men Nations League handler om nivået vi behersker, det viste vi i 2018, så ingenting er kjørt.

Det er bare litt tungt akkurat nå. Det skal det også være.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media