I KAOSET etter den russiske protesten mot Martin Johnsrud Sundbys innspurt, var det lett å glemme at dette like gjerne kunne vært vår egen protest.

Eller som Martin selv sa det:

- Jeg skjønner russerne.

Men skjønner den lille langrennsfamilien sitt eget beste?

FOR selvsagt har Petter Northug rett da han på sitt vanlig lekne vis ertet Maxim Vylezhanin etter at den ellers raske russeren ikke nådde fram til en stadig raskere Martin på oppløpet:

- Jeg så innspurten da jeg kom i mål. Det jeg så var en dårlig spurt av Vylegzhanin, så han bør øve mer i stedet for å protestere, sa Petter.

Han er ikke noe spesielt begeistret for denne russeren, og husket i farten kanskje heller ikke gamle norske protester med seg seg og nettopp Vylegzhanin i sentrale roller.

I FRANSKE La Clusaz for et par sesonger siden var Petter såpass irritert over å ha blitt slått av Maxim i en spurt at han muligens drøyde med å komme til den påfølgende premieseremonien. Mens nordmennene raste over at Petter måtte gå i et dårlig preparert spor i innspurten, ble Maxim Vylegzhaning stående på pallen å vente. Den norske versjonen var at laget deres ikke hadde fått tilstrekkelig beskjed om premieutdelingen, og nordmennene protesterte mot boten de ble ilagt av det internasjonale skiforbundet (FIS). Men for utenforstående var det bare enda et tegn på at mektige Norge er vant til å få det som vi vil i langrenn: