ØDELEGGER SPORTEN:  Alle de unødvendige protestene gjør langrenn surere enn sporten har godt av. FOTO:  AFP PHOTO / Odd Andersen.
ØDELEGGER SPORTEN: Alle de unødvendige protestene gjør langrenn surere enn sporten har godt av. FOTO: AFP PHOTO / Odd Andersen.Vis mer

Vi hadde dessverre protestert

Ingen grunn til å klage på russerne. Dette gjelder alle.

I KAOSET etter den russiske protesten mot Martin Johnsrud Sundbys innspurt, var det lett å glemme at dette like gjerne kunne vært vår egen protest.

Eller som Martin selv sa det:

- Jeg skjønner russerne.

Men skjønner den lille langrennsfamilien sitt eget beste?

FOR selvsagt har Petter Northug rett da han på sitt vanlig lekne vis ertet Maxim Vylezhanin etter at den ellers raske russeren ikke nådde fram til en stadig raskere Martin på oppløpet:

- Jeg så innspurten da jeg kom i mål. Det jeg så var en dårlig spurt av Vylegzhanin, så han bør øve mer i stedet for å protestere, sa Petter.

Han er ikke noe spesielt begeistret for denne russeren, og husket i farten kanskje heller ikke gamle norske protester med seg seg og nettopp Vylegzhanin i sentrale roller.

I FRANSKE La Clusaz for et par sesonger siden var Petter såpass irritert over å ha blitt slått av Maxim i en spurt at han muligens drøyde med å komme til den påfølgende premieseremonien. Mens nordmennene raste over at Petter måtte gå i et dårlig preparert spor i innspurten, ble Maxim Vylegzhaning stående på pallen å vente. Den norske versjonen var at laget deres ikke hadde fått tilstrekkelig beskjed om premieutdelingen, og nordmennene protesterte mot boten de ble ilagt av det internasjonale skiforbundet (FIS). Men for utenforstående var det bare enda et tegn på at mektige Norge er vant til å få det som vi vil i langrenn:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nordemennene bør forstå at vi må akseptere at russerne var best. Unnskyldninger passer dårlig. Det er flaut å være norsk når man ser dette, sa Vegard Ulvang, sjefen for internasjonal langrenn.

For bare en uke seinere protesterte de norske skilederne på nytt. Denne gangen for den tidsstraffen som Petter Northug ble pålagt i Tour de Ski for å ha gått i sikksakk opp en av bakkene i den hensikt å sperre konkurrentene i forkant av en spurt for bonussekunder:

- Vi må tåle å bli oppfattet som dårlige tapere, sa skisjef Åge Skinstad i anledning denne norske protesten.

Akkurat den uttalelsen hører vel ikke med blant den erfarne skisjefen sine beste vurderinger.

FOR i virkeligheten er langrenn med sine få konkurrerende nasjoner blant de idrettene som slett ikke tåler dårlige tapere. Der det er lett å forstå at en fullstendig utmattet Martin Johnsrud Sundby ikke hadde noen kontroll over spurten sin, er det vanskeligere å skjønne hva russerne ønsker å oppnå med protesten sin:

•• En bronsemedalje i kompensasjon for en spurt nesten alle så at Vylegzhanin tapte, framstår ikke spesielt ærerikt. En liksom-bronse i en øvelse russerne hadde krysset av for seier, løfter ikke akkurat langrennsporten deres.

Det gjør heller ikke all den tapte rettferdigheten de ulike nasjonenes langrennslederne jakter etter. Den jakten bør heller rettes mot de virkelige svindlerne. Slike som kanskje rappet et gull fra Marit Bjørgen i OL i Torino for åtte år siden, og nå er i ferd med å bli avslørt.

DET eneste som ble avslørt i denne omdiskuterte spurten i Sotsji, er at internasjonalt langrenn har et holdningsproblem.

I den grad det altså er en avsløring i en sport der alt for mange alt for lenge har trodd at det er mulig å protestere seg til suksess.