FØR I VERDEN var det enkelt, da smurte vi bare overskrifter som «Heia Norge!», «Kom igjen gutter» og «Nå tar vi dem!» ut over førstesidene i papiravisene, og vips så var det kongelige norske fotballfolk i oppstemt ekstase.
Det er ikke like lett i dag.
Og det har ingenting med Internett eller sosiale medier å gjøre.
DET SKYLDES TIDA vi spiller vår fotball. Og laget som spiller den for fargene våre. Interessen rundt Norge menn A er ikke like manisk som den var på 90-tallet. Ingen går på fotballkamp bare fordi Norge spiller på Ullevaal. Det skal mer til. Som et sjeldent resultat, et resultat du ikke forventer mot en i utgangspunktet overlegen motstander.
En bragd.
FOTBALLINTERESSEN ER DER, bevares, den trenger bare litt næring. Som 2–1 over Italia i en EM-kvalifisering som allerede var kjørt ga Drillos næring i 1991. Stabæks Emil Bohinen, en jeg fort tror kan bli en av våre neste menn, var ikke engang påtenkt da pappa Lars fintet legendariske Franco Baresi på rumpa og scoret Norges seiersmål den junikvelden.
Han ble først født til å bli fotballspiller i 1999.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger