Vi kan glemme Brasil om vi ikke prøver

Løsningen heter Stefan Johansen, skriver Morten P.

DRILLOS VALG: Dagbladets kommentator etterlyser Drillos vilje til å ta sjanser for å slå Sveits på tirsdag. Foto: Aleksander Andersen / NTB Scanpix
DRILLOS VALG: Dagbladets kommentator etterlyser Drillos vilje til å ta sjanser for å slå Sveits på tirsdag. Foto: Aleksander Andersen / NTB ScanpixVis mer

ULLEVAAL (Dagbladet): Islands sensasjonelle opphenting i Bern (4-4), Slovenias hjemmeseier over Albania (1-0) og Norges helt nødvendige 2-0 over Kypros åpnet VM-gruppe E på vidt gap. Det betyr, om man trodde på Drillos fifty-fifty-beregning mens vi ennå lå på fjerdeplass, at Norges muligheter nå er enda bedre. Men sansynlighetsberegninger på syltynt grunnlag er for de som liker å leke med sånt, innholdet av det som skaper leken er det som gjelder.

Derfor spiller det ingen rolle om VM-mulighetene er fifty-fifty, litt bedre eller mye dårligere.

Det er bare tall.

Det som betyr noe er a) valgene som tas for å realisere drømmen, og b) spillernes og lagets utførelse av disse.

Og det er materien.

VALGENE ER DRILLOS og må tas på erfaringene og analysen fra fredagens ikke alt for gode kamp mot Kypros. Selv om vi vant, var det nemlig mye å sette fingeren på. Og det handler først og fremst om spillet med ball, det som kladder på grunn av feil valg, dårlig utførelse og manglende rytme og bevegelser framover i banen.

Jeg tror løsningen heter Stefan Johansen.

DRILLO SIER OPPTELLINGEN etter Kypros forteller at 70 prosent av 396 pasninger foregikk på egen banehalvdel, og at det tok livet av de fleste initiativene på topp. Selvfølgelig gjør han det — mannen er jo den direkte fotballens advokat. Men tolking av fotballanalyser blir litt som høna og egget.

Fordi det avhenger av om du foretrekker mora eller dattera.

TRILLET NORGE BALLEN rundt bak i laget fordi det ikke var (gode nok) bevegelser i front eller døde eksempelvis Moas initiativ fordi backrekka og et par midtbanespillere (for) ofte valgte holde på ballen?

Like sikkert som han velger til venstre for de fleste i stortingsvalget, velger Drillo det siste som sin forklaring. Og da blir det sånn mot Sveits — mindre dilldall og flere tidlige pasninger opp i banen og inn i bakrom.

Og det er greit nok det.

Om Stefan Johansen blir involvert.

STRØMSGODSETS BALLSENTRAL gjorde en ålreit kamp som indreløper mot Kypros. Han hadde riktignok noen stygge pasningsfeil og balltap denne gangen også, men et par av bruddene han framprovoserte på egenhånd var det Myggen-klasse over.

KAN FOREDLE ANGREPENE: Stefan Johansen  i duell med Kypros' Vincent Laban. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
KAN FOREDLE ANGREPENE: Stefan Johansen i duell med Kypros' Vincent Laban. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix Vis mer

Drillo elsker det siste, men i min bok bør han ta sjansen på å velge bort akkurat den plussfaktoren mot Sveits.

Og heller satse på maksimal uttelling fra Stefan Johansens blikk, kreativitet og pasningsfot.

KLARER STOPPERNE Å finne Stefan Johansen bak sveitsernes første pressledd — eller for å være helt presis, ta sjansen på å spille Stefan Johansen de gangene han har skaffet seg rom midt i banen — kan mange norske angrep foredles derfra.

Det er selvfølgelig en viss risiko for balltap med denne måten å spille på, men så lenge gulrota er Brasil må det satses. For Stefan Johansen, alternativt Magnus Wolff Eikrem, er de to midtbanespillerne vi har som kan trylle om de blir gitt muligheten.

Med én i den sentrale posisjonen, og én litt høyere som indreløper, har vi plutselig flere kreative spillpunkter.

JOSHUA KING ELLER ikke er et annet Drillo-valg. Innhoppet han gjorde mot Kypros var formidabelt. Men vi som husker Tirana, da King startet mot Albania, vet at det var som å se Moa mot Kypros.

King var (også), fordi landslaget sliter på alle samhandlingsfronter, helt sjanseløs.

ANGREPSPILLET MÅ HA rytme, gå langs bakken oftere enn Drillo egentlig liker og faktisk også inneholde en risiko Drillo absolutt ikke er komfortabel med om spillere som Moa og King skal trives på topp. Feilvendte med mann i ryggen blir det bare håpløse dueller og smerte.

Jeg sier ikke at det er lett, og med Kypros-kampen friskt i minnet, kan det hende det blir for vanskelig også. Men selv om gode og helt avgjørende pasninger er noe av det vanskeligste i fotball, er jeg nesten helt sikker på at vi kan glemme Brasil om vi ikke prøver.

Det andre vi har gjort i sju VM-kamper har jo bare gitt oss 11 poeng der seks av dem er kommet mot tabelljumbo Kypros.

KANSKJE DET LURESTE Drillo kan gjøre er å bruke både Moa og King — ikke i 4-4-2, det skjer ikke — men med King som venstre kant istedenfor Tarik Elyounoussi.

Ja, Hoffenheim-spilleren scoret 1-0 og var som vanlig ei urokråke mot Kypros. I tillegg var det mye å sette fingeren på. Men det er ikke valget av en kantspiller eller spiss som avgjør om vi fortsatt lever etter Sveits-kampen, det er tilnærmelsen.

Kort fortalt — Drillos riskovilje.

Synliggjort gjennom bruken av Stefan Johansen.