PRESIDENTEN OG KONGENE: Sverre Seeberg (t.h.) sammen med kong Harald og skikonge Petter Northug under NM.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
PRESIDENTEN OG KONGENE: Sverre Seeberg (t.h.) sammen med kong Harald og skikonge Petter Northug under NM. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

- Vi kan ikke la andre ta regninga hver gang

Seeberg vil ordne Oslo-OL før han går av.

(Dagbladet): Skipresident Sverre Seeberg (61) gir seg som skipresident i sommer. Han skal bare legge grunnlaget for et OL i Oslo først.

Nå er det ikke Sverre Seeberg som avgjør om Oslo søker om vinter-OL i 2022. Men han har i alle fall bidratt sterkt til at idretten har klart å samle seg og gå inn for ideen. Det er et sterkt signal politikerne må ta med seg når de begynner på realitetsbehandling av en eventuell søknad.

Selv har den mangeårige skipresidenten - som alltid - trua.

- Jeg om dagen fant jeg ei avis fra 1992 på utedoen på hytta. Der sto det et intervju med Petter Rønningen som klaget på manglende entusiasme rundt Lillehammer-OL. Det var halvannet år for lekene. Ut fra det, kan jeg allerede nå fastslå at vi ligger langt foran Lillehammer i entusiasme. Jeg er positivt overrasket over hvor mange som allerede er positive, sier Seeberg til Dagbladet.

Må ta vår del - Hvorfor trenger Norge et nytt OL?

- Det er, som jeg ser det, to hovedgrunner til det. For det første er det jo slik at vi alltid har ambisjoner om å være beste nasjon. Vinter-OL er viktig for norsk idrett. Da kan vi ikke bare la andre lage kulissene og ta regninga hele tida. Vi må ta vår del vi også.

- Dessuten er et OL i Oslo viktig for skiidretten. Litt for ofte er skiidrettene blitt plassert ute i skauen eller oppe i fjellet timesvis unna OL-byen. Slik var det i Torino og slik var det i Vancouver. Etter min mening marginaliserer dette skisporten. I Oslo kan vi arrangere alle skiidrettene, unntatt alpint, inne i byen.

- Norge viste i sin tid verden vinterveien. Vi har et ansvar, og det bør vi ta, sier Seeberg.
 

Tilfeldigheter I ti år har Sverre Seeberg sittet som skipresident. Det er rekord. Og det var ikke meningen heller.

- Det var vel ganske tilfeldig at jeg ble valgt inn i skistyret i 2000. Jeg gikk av som leder i Skiforeningen den ene uka, og ble valgt inn i skistyret den neste. Det var ingen planlagt øvelse, mimrer Seeberg.

Da Jan Jensen døde i 2002, rykket Seeberg opp som president.

Han ble leder for et forbund som i stor grad brødfødde seg på automatinntekter.

- Jeg har tenkt på det, og tror Norges skiforbund har tjent 400 millioner kroner på automatene, sier Seeberg.

Men ettersom tallene vokste, så han også at dette ikke kunne fortsette.

- Vi så de politiske signlalene, og måtte forberede en omlegging. Vi måtte basere driften på et liv uten inntekter fra automater.

Forbudet kom, og Seeberg og Skiforbundet var forberedt. Nesten 30 prosent av de ansatte ble sagt opp.

- Mange måtte gå, men vi gjorde det på en ryddig måte. Det var ikke en eneste konflikt i forbindelse med den prosessen, sier Seeberg i dag.

Går så det suser Omtrent samtidig ble markedsstrukturen i forbundet dramatisk forandret. Fra å ha en sentral markedsavdeling som skulle selge alle forbundets produkter, fikk hver gren ansvar for å skaffe sine egne inntekter ved å selge seg selv.

Selv med frafall av 70 årlige automat-millioner, tok det forbløffende få år før forbundet igjen var et overskuddsforetagende. I 2011 ble det første positive regnskapet uten automatinntekter lagt fram.

- Automatinntektene gjorde at vi kunne bruke penger på ting vi neppe kunne gjennomført ellers. Som breddeaktiviteter rettet mot barn og unge. Men vi bygget også opp en solid egenkapital på 130 millioner kroner som var god og ha da automatene forsvant.

- Det kan være krevende nok å ikke bruke penger du ikke har. Enda mer krevende er det å ikke bruke penger du har. Heldigvis klarte vi begge deler, sier Seeberg.

- Omleggingen var nok utrolig viktig for dagens suksess, legger han til.  

Nikkersadel Sverre Seeberg blir av og til karakterisert som noe pompøs, en levendegjøring av nikkersadelen.

Slikt ler han av.

- Jeg er nok ikke så pompøs som noen av dere i media skal ha det til. Egentlig er jeg en enkel sjel av en hundekjører, sier han.

Og sant nok, Seeberg er både nordisk mester og Kongepokal-vinner i hundekjøring.

- Appropos kongen, han ser du ofte?

- Ja, heldigvis. Og det sier jeg ikke på vegne av meg selv, men på vegne av skisporten. Det at kongen er tilstede både på Norgesmesterskap og større begivenheter er utrolig viktig for idretten vår. Det er med på å gjøre skisporten til mer enn sport, det gjør den til en viktig del av norsk kultur.

- Derfor synes jeg også det er viktig å ta vare på tradisjoner knyttet til skisporten. Som at Kongen er til stede og at Gardens signalkorps blåser sine fanfarer.

- Dessuten må jeg jo innrømme at det er veldig hyggelig å være på ski-arrangementer sammen med kongen. Han er utrolig engasjert og interessert.

Aamodt størst Sverre Seeberg overlater et sunt og tilsynelatende vitalt bo til etterfølger Erik Røste på Skitinget i mai.

Anført av langrenn er norsk skiidrett populært som aldri før.

Selv har Seeberg sitt beste minne fra alpinbakken.

- Jeg var omtrent eneste nordmann som ble igjen da Super-G ble utsatt i Sestriere under OL i 2006. De andre dro for å se på skiskyting nærmere Torino. Jeg satt sammen med alpinlegendene Toni Sailer og Egon Zimmermann og så Kjetil andre Aamodt levere en fantastisk bragd og ta OL-gull. Selv de to østerrikerne lot seg begreistre, selv om de håpet på Hermann Maier. Det var et stort øyeblikk, minnes Seeberg.

Fly forbanna - Men jeg er jo klar over at den norske folkesjela verdsetter en femmilsvinner høyest av alt. Og helst en som er nesten død av utmattelse før han stavrer seg i mål og vinner. En kan mene hva man vil om det, men slik er det. Derfor var jeg ganske forbanna da skinasjonen Norge ikke klarte å stille mer enn et halvt b-lag på femmila i VM i Val di Fiemme for noen år siden. Slikt gjør man ikke, sier Seeberg.

Han har ikke for vane å bli så sint. I alle fall ikke i offentligheten. Men en gang sprakk det.

- Det var vel ikke supersmart av meg å dytte til en kvinnelig TV2-reporter i sinne mens kamera gikk. Dagen etter våknet jeg til overskriftrene «Her går Seeberg amok». Det er liksom ikke helt meg.
  Moro med Petter - Du truet også med å frata Petter Northug retten til å gå for Norge etter Red Bull-oppstyret. Var det smart?

- Jeg gjorde vel egentlig ikke det. Den der ble hauset litt opp. Det jeg tok tak i var å påpeke at en landslagssamling ikke skulle være arena for å promotere en personlig sponsor. Avtalens innhold hadde jeg ingen innvendinger til.

- Og forholdet til Petter Northug?

- Du, det er veldig bra. Jeg har vært i Mosvika flere ganger og har det moro sammen med både Petter og foreldrene hans.

- Du har vært skipresident i ti år nå. Har det vært moro?

- Jævlig moro!