STOR SKALP: Under Ole Gunnar Solskjærs ledelse banket Molde det nederlanske laget Heerenveen, med Marco Van Basten som trener, 4-1 over to kamper i 2012. Foto: Kees van de Veen / NTB Scanpix
STOR SKALP: Under Ole Gunnar Solskjærs ledelse banket Molde det nederlanske laget Heerenveen, med Marco Van Basten som trener, 4-1 over to kamper i 2012. Foto: Kees van de Veen / NTB ScanpixVis mer

Vi mener å vite at norsk fotball er på rett vei internasjonalt. Det er i beste fall en livsløgn

Det er mange grunner til at norske lag sliter voldsomt og faller på rankingene i Europa. Den viktigste er dessverre at vi er for dårlige.

VI DEFINERER MÅLSETTINGER, holder festtaler om gruppespill i Europa (til og med Champions League) og mener å vite at norsk fotball - både klubber og landslag - er på rett vei internasjonalt. Det er i beste fall en livsløgn. Av den typen du helst ikke bør frata folk. Men vi blir ikke bedre, snarere tvert imot.

Faktum er jo at vi sliter som aldri før.

NÅR NORGE BESTE fotballag erstatter/forsterker Stefan Strandbergs avgang i midtforsvaret med en reserve fra dansk 1. divisjon (Johan Lædre Bjørdal har spilt 14 av 33 kamper for AGF) kommer også de økonomiske problemene til overflaten. For også Rosenborg må spare nå, ta tæring etter næring og slutte å betale folk ut av hvitøyet. Og økonomisk er det selvfølgelig den eneste veien å gå.

Sportslig, med de ambisjonene klubben elsker å fronte, er det smått tragisk.

IKKE NOE VONDT sagt om Johan Lædre Bjørdal som var en meget god tippeligaspiller sist han var i Norge, men som ikke var i nærheten av å ta steg da han fikk sjansen på landslaget (2013) eller da han prøvde seg i Danmark. Derfor løfter han ikke troen på at RBK skal klare det. Og går vi til Molde, som også har hentet hjem utenlandsproffer uten suksess på ganske middels internasjonalt nivå, og som i tillegg til å slite i Tippeligaen også har mistet landslagskeeper Ørjan Nyland til Bundesliga, blir man heller ikke oppstemt.

Og da har jeg ikke engang nevnt de problemene det er å ha en trener på oppsigelse.

Eller at Martin Linnes (meget sannsynlig) og Vegard Forren kan være på vei til utlandet de også.

OG SÅNN GÅR no' dagan for norske klubber i Europa. Tar man den brutale og helt ærlige tilnærmingen til sommerens kvalifisering til Europa League og Champions League er tipset ingen lag i gruppespillene i år heller. Velger man det iboende håpet og den alltid tilstedeværende drømmen om at i år får vi det til, i år klarer vi det endelig (igjen), er det fullt mulig å skape en viss glede ut av Odds sterke borteseier (3- 0) mot moldovske Sheriff Tiraspol for ei uke siden. Men hvor godt er egentlig laget som kanskje nådde sitt maksnivå med gruppespill i Europa League 2009, den gangen pengene til tvilsomme Viktor Gushan ennå fløyt fritt i utbryterrepublikken Transnistria, en lukket stat uten noen form for internasjonal anerkjennelse i staten Moldova?

Svar: ikke veldig.

Som alle andre prorussiske rikinger med lyssky virksomheter gikk også Gushans fotballdrøm i potta.

NORGES STATISTIKK I Europa League er ikke lystig lesing. For å si det mildt. Men den forteller med all tydelighet hvorfor Norges beste fotballag, en klubb som for et drøyt tiår siden var fast inventar i Champions League, nå er på 146. plass på UEFAs klubbranking, ti plasser foran Molde. Vi er nemlig ikke bedre. Det er det som er sannheten. Og før internasjonale ambisjoner følges opp av helt nødvendige nasjonale grep er jeg redd det forblir sånn en god stund til.

Ja, kan hende et lag eller to overgår seg selv og får maks flyt som for tre år siden.

Så lenge det er liv er det jo alltid lov å håpe.