GODE MINNER: Norge hadde OL i Oslo 1952 og på Lillehammer i 1994. Artikkelforfatterne vil gi neste generasjon de samme minnene. Bildet viser Hallgeir Brenden i mål på stafetten i -52.  Foto:  Johan Brun/dagbladet
GODE MINNER: Norge hadde OL i Oslo 1952 og på Lillehammer i 1994. Artikkelforfatterne vil gi neste generasjon de samme minnene. Bildet viser Hallgeir Brenden i mål på stafetten i -52. Foto: Johan Brun/dagbladetVis mer

Vi sier ja til OL i Norge

Et OL i Norge er ikke bare et spørsmål om utgifter, men også om fantastiske muligheter for å realisere ting vi ellers ikke ville klart — i regionen, i landet og i idretten.

Esten O. Sæther stiller i Dagbladet 23. april spørsmål om idrettens ferske innspill til IOC - om et mer nøkternt og bærekraftig OL i fremtiden - er tilstrekkelig til å skape nok entusiasme for et OL i Oslo i 2022. Vi mener det er positivt at den nyvalgte IOC-presidenten Thomas Bach har tatt den voksende kritikken mot IOC som organisasjon på alvor, og idrettsforbundets ferske innspill i den pågående moderniseringsprosessen i IOC er klare og tydelige. For oss er det en forutsetning at den norske søkerkomiteen går i bresjen for å skape mer nøkterne og folkelige leker. Det er de olympiske idealene om idrettsglede, inkludering og likeverd som skal stå i sentrum for lekene — da må kostnader og omfang reduseres slik at alle land også i fremtiden kan bidra som arrangører.

Eksponering
Vi må løfte blikket og se den enorme betydningen lekene vil representere om de kommer til Norge om åtte år. Et OL er en mulighet til å vise fram og involvere de mest innovative og internasjonalt rettede delene av norsk næringsliv — slik Telenor brukte OL i 1994 til teknologiutvikling og internasjonalisering. Et OL har en enorm kraft og vil kunne påvirke samfunnsutviklingen, og kanskje kan miljøteknologi og grønne bedriftene løftes frem mot OL i 2022. Et OL vil gi betydelige og varige investeringer i anlegg og infrastruktur og er en unik eksponeringsmulighet for Norge som turistnasjon. Man skal fylle minst 23 000 hotellrom i mange uker — en unik mulighet for reiselivs- og restaurantbransjen.

Krevende
OL-organisasjonen vil være en krevende kunde som vil stille strenge krav til næringslivet hva gjelder kvalitet og kvalitetssikring, leveringsdyktighet, service og samarbeidsevner. For næringslivet vil dette representere utfordringer og muligheter som vil kunne gi verdifulle erfaringer og oppbygging av kompetanse. Et OL vil være en mulighet for å gjøre et krafttak for å integrere nye grupper i arbeidslivet, som for eksempel etniske minoriteter og folk med funksjonshemminger. Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité har inngått avtale med de fire store arbeidstakerorganisasjonene om et arrangement i tråd med norske standarder og regler når det gjelder miljø, lønninger og respekt for menneskerettighetene.

Gjenbruk
Vi mener gjenbruk av eksisterende anlegg i områder rundt Oslo er vesentlig. Det vil gi store ringvirkninger blant annet når det gjelder infrastruktur og investering i varer og tjenester fra leverandører over hele landet.

De alpine øvelsene, samt øvelser for bob, aking og skeleton, skal foregå i Lillehammer-regionen. Vi mener, i motsetning til hva som ligger inne i planene, at man også bør legge hopp i stor bakke til Vikersund. Vikersund kan avlaste presset på Holmenkollen, både som trenings- og konkurransearena, og siden antall hoppøvelser er økt betraktelig siden 1994 kan det bli trangt i Holmenkollen med totalt 28 nordiske øvelser, pluss trening og kvalifisering.

Stortingets behandling
Regjeringen har foreløpig ikke avgjort om den vil fremme sak om statsgaranti for Stortinget, og hverken Høyres eller Fremskrittspartiets stortingsgrupper har foreløpig tatt stilling til saken. Regjeringen har imidlertid fått et meget godt grunnlag for sine vurderinger om Oslo skal få være vertsby for OL og PL i 2022. Søknaden er både nøktern, robust, gjennomførbar — og den er uten vesentlige svakheter. Høsten 2014 skal Stortinget ta stilling til en eventuell sak om statsgaranti, og dersom den norske OL-søknaden får ja i landets nasjonalforsamling, vil en endelig søknad til IOC foreligge i januar 2015. Et flertall av Stortingets 169 representanter må overbevises om at også denne generasjonen fortjener å oppleve et OL i Norge, slik som i Oslo i 1952 og på Lillehammer i 1994. I befolkningen sier to tredeler av landets 18-åringer ja til OL, og det er også et klart flertall i aldersgruppen under 30 år.  Det endelige valget kunngjøres 31. juli 2015 på IOCs kongress i Kuala Lumpur.

Muligheter
OL er et av verdens aller største og mest kompliserte arrangementer. Det er naturligvis kostbart, og mange mener Norge ikke bør være vertskap for et slikt arrangement på grunn av kostnadene. Det er et forståelig argument, men da må man samtidig spørre seg om man mener at Norge skal trekke seg fra deltakelse i de olympiske leker. For dersom man mener at Norge ikke av og til skal kunne påta seg å være vertskap for et slikt internasjonalt arrangement, som nasjonen selv har glede av å delta i, virker det ikke særlig solidarisk om man selv ikke fra tid til annen kan være arrangør. Vi mener det ligger uendelig mange muligheter i å arrangere et OL i Norge — muligheter vi bør bruke. Vi har sett tidligere sett at store idrettsbegivenheter har en suveren kraft til å samle, knytte oss sammen og skape varige verdier.

Lik Dagbladet Sport på Facebook