Vi skjønner ingen ting

Brasil og Argentina er ute, Beckham har grått og gått, men ingen skjønner noen ting.

I VENTETIDA fram til VM fortsetter tirsdag skal du ta deg en tur i bokhandleren og skaffe deg Franklin Foers «Fotball forklarer verden!». Boka kom på norsk for et år siden, jeg hygget meg med den i fjor høst, men det er nå mens VM-bildene flimrer forbi at det er best å tenke litt over hva denne overmektige sporten forteller om samtida vår.

For også hos Foer er dette bare en fortelling og ingen dyp forklaring. Selv med et par dagers ettertanke er det ikke så mye samlende å forstå om fotball.

Derfor har han utstyrt boka si med undertittelen «En (tvilsom) teori om globalisering», og smart var det.

To år etter at Foer utga denne reiseskildringen sin gjennom klodens forunderlige fotballterreng, er det lett å følge følelsen hans av at den verdensfotballen som skulle samle alle, i stedet har gjort mange mer bevisste på sin egen kultur.

DET ER slikt som gjør at det ikke finnes noen felles forståelse av de mest åpenbare ting.

Når min lett viltre fotballhelt Wayne Rooney glemmer at han står ved siden av en av VMs bestedommere og straffer en slitsom portugisisk midtstopper med et spark i balla, er det visst ingen opplagt forseelse som kvalifiserer til rødt kort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra jeg kommenterte hendelsen på Dagbladet.no i går kveld har jeg fått tallrike mail fra engelske fans som bare så at Rooney burde hatt frispark først (det så vel alle?) eller at sparket skyldtes ungguttens dårlig balanse (den teorien krever lokalt nedsatt fotballsyn).

Eller når Ronaldo stiller til VM så dårlig trent at de brasilianske fotballederne føler de må lyve med 10, 15 kilo på vekta hans, utlegges ikke det som sviktende forberedelser hos en av sportens aller beste utøvere, men derimot som en global mobbekampanje skapt av fotballtyranniet mot en tilfeldig stakkars, overvektig guttepjokk.

ENGLAND UTE:England spilte sin beste VM-fotball med en mann mindre, men det endte med tårer igjen, skriver Esten O. Sæther. Foto: REUTERS
ENGLAND UTE:England spilte sin beste VM-fotball med en mann mindre, men det endte med tårer igjen, skriver Esten O. Sæther. Foto: REUTERS Vis mer

SLIK FANTASI kan forresten bli til fortelling god nok.

Før din lokale bensinstasjon begynner å returnere lørdagens Dagblad, bør du skynde deg ned for å få tak i et eksemplar. Det er der forfatteren Frode Grytten skriver om «Fatty, du er min mann» på et så nært, menneskelig vis at han i hvert fall klarer å overbevise seg selv om at det er forståelig å heie på en utrent Ronaldo i solidaritet med alle små, lubne gutter og jenter som ikke kommer med på sine lokale fotballag:

- Han spiller for alle som er blitt kalt Kula og Tjukken, skriver Grytten, men nå fortsetter altså turneringen uten noen som scorer med tanke på dem.

OG UTEN David Beckham; noe som er enda vanskeligere å forstå for oss som er tuktet på sidelinja av den fotballoven som sier at når et lag er så elendig at det ikke kan bli verre, da vinner det.

Det var derfor jeg var så sikker på engelsk seier da Rooney ble utvist.

En stund så det også slik ut.

England har aldri vært bedre i turneringen enn i den snaue timen i går ettermiddag da de sloss i undertall mot et gjeng sytende, rådville portugisere.

Forskjellen på lagene var så stor, at jeg rett etterpå ikke levnet Portugal særlig sjanse i semifinalen mot Frankrike.

Vi skjønner ingen ting

Nå vet jeg ikke lenger.

Et fransk veteranlag blåst opp til bristepunktet med selvtillit, kan fort forvandles til tapere i et VM der det er vrient å holde følge med den sportslige logikken.

DET ENESTE som passer med forventningene er at Italia snor seg fram.Franklin Foer er også inne på det i boka si. Den amerikanske forfatteren reiste rundt i Nord-Italia på jakt etter snusket som ofte følger med italienske sportsframganger.

Han fant ingen bevis, men nå legges de fram i italieners egen rettergang mot et par av de mektigste fotballaktørene.

SPILLET rundt Juventus er vrient å forstå, men enda vanskeligere er det å skjønne at det italienske landslaget med trener, spillere og ledere så nært knyttet opp til saken, bare jubler videre som om ingen i hele verden hadde stusset ved deres integritet.

Før de slår ut tyskerne på tirsdag, kan jeg anbefale enda litt mer lesestoff. Klikk deg inn på www.antijuve.com for å lære mer om spillet bak en av sportens giganter.

I MELLOMTIDA går det an å la seg lure av lederskribenten på dette nettstedet som i forbindelse med starten på rettssaken sist uke skrev følgende:

-Nå kan vi få fotballen tilbake som sport igjen. Etter denne saken blir den ikke så overspilt som den har vært de siste tiårene. Snart er det slutt på å bruke stadionene som scene for politisk kamp, og folk kan diskutere spillere, taktikk og teknikk på barer og på tribuner i stedet for å snakke om korrupsjon, svarte penger og dop.

Nåja; mye uvirkelig skjer i dette mesterskapet, men fotball forblir nok fotball likevel.