IKKE UTØVERNES SKYLD: Det konstruerte hatet mot norske skiløpere i deler av svensk media, speiler ikke virkeligheten blant utøverne. Her gir Marit Bjørgen en bamseklem til Charlotte Kalla etter den svenske jentas flotte gull på 15km skiathlon. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet
IKKE UTØVERNES SKYLD: Det konstruerte hatet mot norske skiløpere i deler av svensk media, speiler ikke virkeligheten blant utøverne. Her gir Marit Bjørgen en bamseklem til Charlotte Kalla etter den svenske jentas flotte gull på 15km skiathlon. FOTO: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Svensk kritikk mot Norge vinter-OL 2018

Vi unner Sverige alt i OL. Men hvor kommer dette Norges-hatet fra?

Svenskene gjør det flott i OL, men likevel er mange fortsatt rasende på oss.

MIDT i et uvant sterkt svensk vinter-OL med Charlotte Kalla og nye spennende skistjerner på gang, har det kanskje roet seg såpass hos nabofolket at det er mulig å spørre:

  • Hvor kommer alt dette Norges-hatet fra?

Det var svenskenes egen TV-helt; sportskommentatoren Jacob Hård, som første gang stilte spørsmålet for halvannet år siden. Da var SVT-veteranen flau over oppførselen fra sine egne seere i forbindelse med astmadebatten rundt Martin Johnsrud Sundby og leppesalven til Therese Johaug:

- Det blir spydd galle over Sundby og alle andre norske skiløpere i et omfang som kjennes direkte usmakelig, skrev Hård i en kommentar på svt.se. før han punkt for punkt tilbakeviste alle anklagene mot norsk skisport.

Så spurte han retorisk sine landsmenn:

- Er det Norge som er den største faren for skisporten?

Men akkurat svaret på det spørsmålet har helt til det siste sett ut som et tilnærmet «ja».

VURDERT ut fra nyhetsdekningen i enkelt av de største mediene framstår norsk skisport som en folkefiende i Sverige. Så trodde da også 41 prosent av svenskene midt i astmadebatten ifølge en meningsmåling i Aftonbladet at norsk langrenn drev med organisert doping.

Og mistanken spres. Som i et ellers trivelig 70-års intervju i lokalavisa Norrländska Socialdemokraten med den svenske skilegenden Sven Åke Lundbäck nylig der han uten videre setter sin forakt mot Therese Johaugs forklaring på den positive dopingprøven inn i en historisk norsk ukultur:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg skal fortelle deg at nordmennene ikke har vært så uskyldige opp gjennom tidene, sier Lundback.

- Hva mener du, spør journalisten.

- Jeg vet ingen ting, men det er jo blitt diskutert mye om deres høye blodverdier på 80 -og 90-tallet, svarer Lundbäck om det miljøet han en gang var midt inne i.

Hva skal da alle de stadig flere svenskene som står utenfor skimiljøet, bli ledet til å tro om oss?

SEINEST rett før OL sendte Sveriges Television (SVT) en dokumentar om bloddoping i langrennsporten.

Det er viktig i en dopbelastet utholdenhetsidrett bare det gjøres med faglig troverdighet, og denne gangen var det et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt med blant annet den dyktige tyske journalisten Hajo Seppelt som var helt sentral i avsløringene av statssvindelen i russisk idrett.

Men SVT nøyde seg ikke med å sende hans nye materiale. De hadde laget et ekstra innslag; en slags spesialdokumentar i anledning de kommende vinterlekene i Pyeongchang om Martin Johnsrud Sundby og norsk bruk av astmamedisin.

I den dokumentaren fikk du såvisst ikke høre kanalens egen ekspertkommentator Jacob Hård som gjennom noen tiår med sportsjournalistikk har lært seg å skille skitt og kanel når temaet er idrettsdop. Dekningen var i stedet overlatt et reporterteam i «Uppdrag Granskning» som mildt sagt ikke utmerket seg med noen grundig kjennskap til langrennsporten.

I DENNE spesialdokumentaren for det svenske TV-markedet fikk seerne aldri vite at alle spekulasjonene om medisinering av norske langrennsløpere som ble brettet ut av programlederne, forlengst hadde fått sitt svar i en uavhengig internasjonal granskning. Denne kommisjonens sluttrapport kom for over ett år siden og frikjente de norske løperne, legene og ledere fullstendig. Men det svaret passet visst ikke SVT.

Derfor kjørte den svenske statskanalen i stedet et program med utvalgte sannhetsvitner som fortsatt tror at det finnes et organisert astmadopmiljø på det norske skilandslaget. SVT fortalte aldri at de uavhengige internasjonale ekspertene svarte det stikk motsatte. Altså at den norske medisineringen var faglig korrekt og holdt en medisinsk svært høy standard.

Hvordan er det mulig å bli så ensporete og så uetterrettelig i en statskanal?

KANSKJE fordi svensk idrett etter å ha blitt utklasset i over 25 år har mistet selvtilliten når det gjelder olympisk vintersport.

I denne perioden har de aldri hatt noen Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud, Kjetil Andre Aamodt, Lasse Kjus, Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard, Frode Estil, Petter Northug, Tora Berger, Bente Skari, Marit Bjørgen eller Ole Einar Bjørndalen. Det er en banal, men nærliggende tolkning når du følger den hysteriske trangen til for eksempel avisa Expressen når det gjelder å løfte fram mistanker, splid, sinne og andre vonde følelser om norsk skisport.

Expressen var den gamle tabloidkjempen i Sverige som gjorde seg store på sport for mange tiår siden med stjernereportere som kunne leie egne fly for å nå de største globale sportsbegivenhetene. Det var omtrent på den tida da svensk idrett holdt verdensklasse i det meste; også olympisk vintersport.

Slik har det ikke vært på noen tiår med unntak av Torino-OL 2006. Allerede på avslutningsdagen på Lillehammer i 1994 måtte den samme avisa telle ett gull for hver ishockeyspiller på førstesida for å late som om Sverige kunne konkurrere jevnt med Norge på medaljestatistikken.

OL 2018: I dagens OL-studio hyller vi de historiske gullmedaljene, som har brutt en rekke rekorder. Vi skal også snakke om doping, hvor tidligere skiløper Sindre Wiig Nordby fremlegger det han mener er bevis på at visse eksperter tar feil. Med Esten O. Sæther som Dagbladets sportskommentator, og Ingrid Cogorno som programleder. Video: Marie Røsslan... Vis mer

DET kan ikke Sverige i disse vinterlekene heller, selv om de har fått fram to sterke curlinglag som kan gjøre at sluttresultatet blir like bra som dengang i Torino da svenskene imponerte i langrenn. Men for å være stabile i de fleste tradisjonelle vinteridrettene mangler storbyene for ofte snø. I tillegg er det blitt for langt mellom de bebodde husene på den svenske landsbygda. Slik er interessen for nasjonalsporten langrenn over tid blitt større enn ferdighetene.

At svenskene likevel har klart å få fram OLs nest beste jentelag, er både imponerende og hyggelig. Det gjør at det er mulig å lage passe uhøytidelig journalistikk om rivalisering som Expressens kommentator forleden som lykkelig utbrøt «Nå er det vi som ler av dere».

Latter er bare bra. Tull og tøys over grensa under en så altoverskyggende kulturell begivenhet som et vinter-OL, hører med. Men hatet er ødeleggende.

DET er derfor flere svenske medier er på ville veier når ett av de viktigste tittelordene i sportsjournalistikken deres er blitt "ilskan"; altså raseri og vrede, og at så mye av dette sinnet konsentreres om norske skiløpere.

I lengden gjør dette kynisk konstruerte hatet at hverken svenskene eller en del av oss nordmenn skjønner forskjellen på rett og galt i sporten. Da blir det vanskeligere for oss å ha de nødvendige åpne debattene om det i det hele tatt skal være behov for ekstra medisinering innen toppidretten. I stedet blir leppesalver og sterke medisiner i legekofferten til OL, plutselig det samme som svindel.

Mens det de mistenksomme egentlig driver med, er å svindle deg for den gode opplevelsen av ærlig idrett.

AKKURAT det har den erfarne Jacob Hård forlengst skjønt. Det var vel derfor han svarte på sitt eget spørsmål mens Sverige ennå knapt hadde vintergull å glede seg over:

- Så hvor kommer Norge-hatet fra? Neppe fra fakta om doping. Det kan vel ikke være den norske suksessen som provoserer hinsidig all fornuft?

I disse lekene vinner svenskene også. Det er fint. Og enda finere blir det om sport kan få være det Charlotte Kalla, Marit Bjørgen og alle de andre svenske og norske OL-utøverne selv forbinder med det å konkurrere mot hverandre i Pyeongchang.

Spenningen, gleden og vennskapet altså.