MEST POPULÆRT :  Få norske suksesser i Falun varmet mer nordmenn enn Astrid Uhrenholdt Jacobsen sin framgang. Her med gull etter stafetten. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
MEST POPULÆRT : Få norske suksesser i Falun varmet mer nordmenn enn Astrid Uhrenholdt Jacobsen sin framgang. Her med gull etter stafetten. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.Vis mer

Vi velger idolene våre selv

Derfor er det ingen grunn til å dele ut penger fra de viktige nasjonalidrettene.

TRONDHEIM (Dagbladet): Golfpresident Finn H. Andreassen fikk ikke all den taletida han ville ha på idrettstinget da han framførte reprise på sin velkjente kritikk av tradisjonell norsk toppidrett. Det kunne han gjerne ha fått. For om det ikke akkurat er noen utpreget kunnskapsbasert kritikk å sammenligne den internasjonale betydningen av langrenn med okseridning, er dette en vesentlig debatt om hvilken eliteidrett vi ønsker at fellesskapet skal bruke ekstra midler på.

Derfor burde golfpresidenten fått mange flere frustrerte minutter til snakke ned vinteridrettene våre siden de; ifølge Andreassen, ikke matcher den internasjonale smak.

Slik ville det blitt enda lettere å forstå at vår egen toppidrett først og fremst er for oss selv, og at det som visstnok slår an i resten av verden, ikke nødvendigvis behøver finansieres via det norske statsbudsjettet.

ELLER enklere sagt:

•• Det er viktigere å bruke penger på å utvikle en ny Astrid Uhrenholdt Jacobsen enn å finne fram til erstatteren for Suzann "Tutta" Pettersen.

I det minste om du spør det norske folk.

DE enkelte av de 54 ulike særforbundene må nøye seg med å spørre Olympiatoppen. Der har standarden for den beste hjelpen i årevis vært satt etter antall medaljer i OL eller Paralympics, med unntak som for eksempel også har hjulpet Tutta til å nå verdenseliten i golf.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne tradisjonelle hang til å telle medaljer har med rette irritert de som konkurrerer innenfor de såkalte "verdensidrettene". La gå at akkurat det med "verdensidrett" er et tøyelig begrep. Når de ikke fullt så suksessrike norske idrettslederne snakker om hvor vanskelig det er å nå toppen internasjonalt i nettopp deres øvelse, er det all grunn til å sjekke fakta.

Skjønt noen ganger stemmer også disse opplysningene. Som for eksempel da Golfforbundet på tinget i går for anledningen fant seg en partner i Basketballforbundet og foreslo at Olympiatoppen heretter må bruke såkalte "objektive kriterier" for hva som er en topprestasjon som kvalifiserer til ekstra penger.

DETTE forslaget fikk idrettstingets støtte til tross for at både skipresident Erik Røste og skiskytterpresident Tore Bøygard prøvde å få omgjort avstemningen på grunn av en rotete opptelling. De to presidentene for Norges mest populære idretter skjønte ikke helt hva som skjedde da flertallet av tingdelegatene plutselig ville overstyre Olympiatoppens prioriteringer. Ski og skiskyting er jo begge blitt vant til å disponere mye av de felles ressursene til toppidrett for seg selv.

For norsk toppidrett er akkurat det en bra vane. Der Olympiatoppens ekspertise og samlete kunnskap er til bruk for hele idrettsbevegelsen, må de beskjedne økonomiske midlene til toppidretten fortsatt prioriteres stramt:

•• Da er kriteriene hva vi selv hygger oss med; og ikke hva resten av veden måtte foretrekke.

Slik speiler den vante satsingen på håndball -og fotballjentene pluss de store vinteridrettene, også grenenes forankring i den norske idrettshverdagen.

I DETTE tvers igjennom norske regnestykket er det all grunn til å redusere verdien av medaljer i øvelser med svak bredde. Det er en fundamental forskjell på betydningen av et OL-gull i kvinnehåndball og roing; på samme vis som juniorklassen i langrenn er langt viktigere enn juniorklassen i golf.

Tross alt er det ti ganger så mange barn og unge som konkurrerer på langrenn, enn de som har løst lisens for å få lov til å spille golf. Og ser du på den flotte økningen av golf som trim som har gitt sporten over 90 000 voksne medlemmer, er det omtrent 2 millioner voksne nordmenn som går tur på ski.

Til sammen blir det en forskjell på en ganske populær idrett og en nasjonalsport som preger hverdagen for over halvparten av oss.

SLIK kan ikke spørsmålet om hva som er så bra norsk toppidrett at det skal koste pengene våre, avgjøres etter  "objektive kriterier" i forhold til nivået på den enkelte utøver.

Prioritering av vår egen toppidrett er høyst subjektivt. Det er vår felles bruk og smak som avgjør hva som er verdt å satse på, og det riktige resultatet var til å ane da et helt idrettsting ble stående og klappe i flere minutter for svært populære Astrid Jacobsen som fikk Egebergs ærespris i går kveld.

Sånn har alle som forsøker å ta norske spill -og skattepenger fra Astrid og langrennsporten hennes, en ganske dårlig sak.

.