- Vi vinner finalen!

MARSEILLE (Dagbladet). Brasil- Nederland 1-1, 4-2 på straffer. Brasil vant, men det tok tid - og krefter. Den gamle mannen, trener Zagallo, gikk av banen gråtende. Etterpå sendte han denne meldingen hjem: - Nå vinner vi finalen.

- Akkurat nå feirer hele Brasil, sier Zagallo. - Men - vi kan ikke dele den gleden med folket. For vi må ventet til etter finalen. Etter dette er jeg nemlig overbevist om at vi vinner.

Brasil-treneren snakket som en foss i natt. Han var ustoppelig og veldig glad.

- En tøff kamp, sier Zagallo. - Mye vanskeligere enn mot Danmark. For Nederland spilte enormt og gjorde det veldig vanskelig. Men heldigvis gikk det som i USA - vi vant på straffer.
Forrige gang vant Brasil VM-tittelen. I går kveld handlet det om retten til å gjenta bedriften. Og om dramaet sier Zagallo det som sant er;

- Det handlet om innstinkt.

- Da ekstraomgangene begynte viste vi karakter, styrke og taktisk klokskap. Det samme gjorde Nederland. Og det handlet selvfølgelig om tilfeldigheter. Og at samtlige spillere ga alt for Brasil.

Stor stigning

Du får ikke mer enn denne fotballkampen. Bedre stigning kan ikke skapes. For det som var et mareritt før pause - da både Brasil og Nederland var mest opptatt av å ikke gi bort mark - ble til en ball-drøm med Ronaldos scoring. Den som kom etter ett minutt av andre omgang.

Da Frank de Boer for første gang i kampen ikke befant seg i Ronaldos skygge.

Akkurat nå rister pressesenteret i Marseille av brasilianske journalister som bare hyler Taffarel. Det er midnatt og gutta er klin gærne. Og ved siden av meg sitter en kvinnelig nederlandsk journalist og gråter sine oransje tårer.
Når jobben er ferdig skal hun få en klem.

Hele Nederland fortjener forresten en klem etter semi-exiten på Le Stade Velodrome. Måten de aldri ga opp på fortjener egentlig alle verdens kjærtegn. Og da Patrick Kluivert utliknet Ronaldos ledermål tre minutter før full tid reiste de fleste nøytrale seg i glede.

Nederlands 1-1 var en scoring som måtte komme.

Nesten i Paris

Fordi;

Patrick Kluivert hadde vært en trussel hele kvelden. I Dennis Bergkamps støttepasning-tilværelse var det egentlig bare han som kunne gjøre det. Og etter tre støt med luggen lykkes han endelig med det fjerde.

Hadde han hatt litt mer tur med det skuddet som kjælte med stolpen i det 90. minutt så kunne han reist til Paris i dag.

Men Ronaldo måtte i skammens navn komme han også. Han var pukka nødt til det. For bortsett i fra scoringa - som var en praktfull demonstrasjon i mottak og skudd i stor fart med mann i hæla - var han som kalles verdens beste en skam. Ikke jobbet han defensivt og ikke gjorde han kvelden spesielt hyggelig for Bebeto.

Nei, Ronaldo spilte for seg sjøl han.

Og;

Da ti minutter gjensto, og Brasil forsvarte seg som løver for finaleplassen, fant blikket mitt den store stjerna midt ute på banen. Med hoftefest.

Ronaldo-eksplosjonen

I ekstraomgangene kom imidlertid eksplosjonen. En Ronaldo-utladning så voldsom at Nederland trodde de var ute av VM hver eneste gang han hadde ballen. Et brassespark ble reddet på streken og en kanon fra 16 meter fikk Edwin van der Sar så vidt den lengste armen på. Ronaldo var helt vill.

Og villere skulle han bli.

To minutter før straffene skulle skille Brasil og Nederland i France-98 la Ronaldo ut på kveldens siste løp. Det startet på egen banehalvdel - gikk unna med muskler og fart du normalt bare ser på travbanen - og endte som corner. For av en eller annen merkelig grunn - som bare kan kalles helt overlegen og vilje-fantastisk - fikk Frank de Boer kastet seg på Ronaldo bakfra og stjålet den avgjørende berøring mellom beina hans.

Og;

Da Rivaldo snudde seg og brente løs fra sju minutter i det 120 minutt kastet Frank de Boer seg inn i den smerten også.

Brasils passinnehavere og Brasils venner endevendte marseille i natt. Sambatrommene hamret og tekstilene forsvant. Og i tanga-dansen lød det som på pressesetenteret umiddelbart etter straffekonken;

Taffarel, Taffarel, TAFFAREL!

Skjønt tangaer er vel og ta i.

Det jentene hadde på seg i natt minnet mest om tanntråd.