||| ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Norge - Portugal 1-0 (1-0).
Norge hadde nesten glemt hvordan det var å slå motstandere som ligger høyere på FIFA-rankingen i en viktig landskamp.
Foran kveldens møte med Portugal hadde det ikke skjedd på 10 år — da det ble 1-0-seier mot Spania i EM.
Men nå er Drillo tilbake. Det samme er troen på at alle kan bankes hjemme på Ullevaal — og i kveld fikk Portugal (nummer åtte på FIFA-rankingen) svi.
- Dette var veldig deilig. Det var såpass tøft og jevnt, at det ble veldig nervepirrende på benken mot slutten, innrømmer Drillo overfor TV 2 etter en hardt tilkjempet 1-0 seier.
Et praktfullt stykke grovarbeid av John Carew, en grov keepertabbe av Eduardo og en lynrask reaksjon av Erik Huseklepp midtveis i 1. omgang fikset kampens eneste mål.
- Vi skaper ikke så mye framover, men vi har bra kontroll bakover. Vi mistet litt kontrollen i midtbaneleddet i en periode av annen omgang.
Men jeg føler vi hadde veldig god kontroll i første omgang. Vi gjør en bra kamp defensivt, og derfor vinner vi, og vi vinner ikke helt ufortjent spør, du meg, er Drillos nøkterne dom.
Nå sitter Norge i førersetet i gruppe H, hele fem poeng foran favoritt Portugal etter to kamper. Dessverre vant Danmark 1-0 mot Island etter å ha scoret på overtid, men det legger ingen demper på den norske gleden i kveld.
Selv om landslagssjefen irriterte seg litt over Thomas Kahlenbergs seine scoring, hadde han uansett ikke forventet seg full poengpott.
- Jeg hadde ikke det. Jeg hadde vært veldig fornøyd med fire poeng etter disse to kampene, men det er litt irriternede at danskene scorer på overtid i Parken, understreker han.
- I forhold til de «fifty-fifty» jeg anslo det var før kvaliken startet, har det økt litt nå, fortsetter Drillo.
Carew holdt lenge nok
John Carew erklærte seg 100 prosent frisk på forhånd, og det var derfor ingen stor overraskelse at han ble foretrukket som enslig spiss på topp foran Moa.
At Carew ikke tålte mer enn drøye 35 minutter får så være. For han rakk å utgjøre en betydelig forskjell i den tiden han spilte — og skal ha det meste av æren for Norges ledermål etter 21 minutter.
Ricardo Carvalho spilte tilbake til keeper Eduardo, som hadde all verdens tid på seg til feie ballen langt inn på Norges banehalvdel.
Det var tilsynelatende en håpløs ball å forfølge for Carew, men han vinket fram lagkameratene og satte på turboen mot målet. Eduardo nølte, tok en ekstra touch og før han fikk summet seg var Carew der. Nordmannen kastet seg inn i en akrobatisk sklitakling — på grensen til det vi kaller stjerne i håndball — og traff ballen klokkereint.
Både han og Eduardo ble liggende igjen på bakken, mens det ble en ren spurtduell om hvem som plukket opp andreballen først mellom midtstopper Bruno Alves og Erik Huseklepp.
Den kampen gikk Brann-spissen seirende ut av. Han reagerte kjappest og hadde et gir ekstra i forhold til Alves, og kunne dermed styre inn ballen i det åpne målet.
Våkent av Huseklepp, men Carew gjorde en kjempejobb i forkant.
- Carew var kjempetent før kampen. Han var veldig ærlig på at han var glad for at han fikk sjansen, og det han gjorde før målet er jo noe han ikke vanligvis gjør, sier Drillo.
Aggressive Norge
Norge leverte en langt bedre 1. omgang enn mot Island sist, og særlig aggressiviteten og duellkraften var mange hakk bedre enn på Sagaøya.
Det var da også tvingende nødvendig mot spillere som Meireles, Nani og Quaresma. De to sistnevnte startet på hver sin kant, men ble holdt i sjakk av Tom Høgli og Riise-erstatter Espen Ruud på imponerende vis.
Nani kom seg rundt OB-backen én gang i 1. omgang, men stort mer var det ikke. Portugals desidert største sjanse hadde Raul Meireles etter bare fem minutter, da han lurte seg inn mellom de norske midtstopperne og fikk stå helt alene på 15 meter. Liverpools nysignering så imidlertid ut til å tro at han hadde langt dårligere tid enn han faktisk hadde — og måket ballen høyt over mål.
I motsatt ende av banen var Norge farligst de gangene Morten Gamst Pedersen kastet langt inn i boksen. I to situasjoner brøt det nesten ut panikk blant portugiserne, aller farligst da Hangeland slo keeper Eduardo i lufta og ballen ble liggende fri før en portugiser fikk beinet den unna.
Portugal hadde som ventet ballen det meste av tida, men de norske gutta løp som villmenn og ga dem ikke et sekunds fred så fort de kom inn på norsk banehalvdel.
Det var en strek i regninga at Kjetil Wæhler og John Carew i tur og orden måtte forlate banen — men det så ikke ut til å gjøre Norge dårligere.
- Vi har gode erstattere. Det vi mister er muligheten til å gjøre endringer i andre omgang, muligheten til å bytte ut friske bein. Men de som kom inn gjorde en kjempejobb begge to, sier Drillo om betydningen av de to tidlige byttene.
Store norske sjanser
I løpet av de seks første minuttene av 2. omgang skapte Norge to kjempesjanser, den første allerede etter 55 sekunder.
Moa flikket ballen til Riise, som sendte den videre ut til høyre der Huseklepp var én mot én med Veloso. Brann-spissen valgte å skyte tidlig, og strøk stolpen med en suser fra skrått hold.
Så var det Moas tur — og den var enda større. Ricardo Carvalho mistet for en gangs skyld oversikten og stusset ballen i blinde bakover. Den gikk rett i beina på Moa, som var alene med Eduardo. Men keeperen kom seg helt oppi skuddet, og Moa satte den noen centimeter på feil side av stolpen.
Strålende forsvarsspill
Portugal hadde et visst trykk på Norge, men satte sjelden Jon Knudsen på de store prøvene. Men da timen var spilt sørget Stabæk-keeperen for å skremmet vannet av Ullevaal: Fernandes fyrte fra distanse, ballen tok i bakken før den spratt i kroppen på Knudsen og ut igjen i feltet.
Hugo Almeida var først på returen og banket den i nettet på halv volley, men heldigvis for Norge markerte linjedommeren korrekt for offside.
Heldigvis ble det med den ene glippen fra den norske målvakten.
Brede Hangeland og innbytter Vadim Demidov ryddet opp i stor stil, godt hjulpet av to sidebacker som virkelig kan være stolte over innsatsen, og en midtbane som løp heroisk gjennom 90 minutter. En mann som Christian Grindheim så ut til å spurte mer enn han jogget.
Portugal greide ikke å skape store sjanser selv i sluttminuttene, og tre minutter på overtid blåste den franske dommeren av kampen til et voldsomt brøl fra Ullevaal.
Så runget «Drillo, Drillo, Drillo» over tribunen - akkurat som på 90-tallet.
For nå svinger det endelig av norsk landslagsfotball igjen.
Lyst til å diskutere?
