Dopingskandalen i ski-VM

Videoen forandret alt

I kampen mot doping er det et før og et etter Max Hauke ble tatt på fersken av politi med mobilkamera.

DOPING: - Jeg er så lei meg at jeg ikke finner dekkende ord. Det sier Østerrikes landslagstrener Trond Nystad til Dagbladet, etter å ha sett denne rystende videoen. Video: Emilie Rydning og Fredrik Filtvedt / Dagbladet Vis mer

HVORDAN hadde vi taklet dopingskandalen i Seefeld om den hadde skjedd hos oss? Det var ett av mange bra spørsmål som ble reist på gårsdagens seminar hos Antidoping Norge i Oslo. Der var flere av de viktigste personene fra dette dramaet på plass.

Men den aller viktigste var ikke der.

For det er Max Hauke som vil bli husket fra denne avsløringen. Ikke navnet; men ansiktet. Det slående uttrykket av total skam, kombinert med et sjokkert blikk fra en som blir tatt på fersken; og der og da skjønner at ingen ting i livet blir som før.

I de sekundene da politiet brøt seg inn i rommet der Hauke satt fastspent i slangen fra posen med sitt eget blod, var østerrikeren som hvem som helst av oss filmet i vårt livs aller dårligste øyeblikk. Videoen med denne fortvilte, unge langrennsløperen gjorde plutselig det å dope seg til noe dypt menneskelig.

Og da blir også svindelen lettere å forstå og lettere å stoppe.

LIKEVEL hadde du ikke fått se denne videoen om skandalen hadde skjedd i Norge:

- Vi hadde ikke lekket noen video, sa Harald Bøhler som er seksjonsleder i politidirektoratet, og viste til taushetsplikten. Det har han saklig sett rett i.

En stund i kaoset da videoen ble publisert den kvelden, trodde jeg at den ble vist som et slags trofe for å understreket slagkraften til det østerrikske politiet og deres «Operasjon Årelating». Seinere viste det seg at det var en personlig glipp, og at politimannen som gjorde det mistet jobben. Det å dele ut etterforskningsmateriale nærmest på direkten, var en like stor saksbehandlingsfeil der som her. Men effekten var slående:

- Det var veldig bra at videoen ble publisert, sa Trond Nystad, den tidligere østerrikske landslagstreneren som opplevde skuffelsen av å bli sveket av to av VM-løperne sine, og i Seefeld stod midt oppe i dette dramaet.

Vurdert ut fra kampen mot doping, har han rett.

FOR dette er mest av alt en kamp om nettopp skam. I de kulturene der doping blir sett på som en nødvendig del av toppidretten, vil selv den beste kontrollen aldri helt strekke til.

Da Trond Nystad noen uker seinere i vanlig medfølelse ringte Max Hauke, fikk han igjen høre den vante østerrikske historieframstilingen om hvordan du blir best i langrenn:

- Fra de er 10, 11 år får de unge skiløperne høre at alle andre jukser. Trenerne forteller det, lærerne på idrettsgymnasene forteller det og flere i skiforbundet sier det samme. Vrangforestilingen er at du må dope deg for å bli virkelig god, sier Nystad.

DET sier mye om en østerriksk idrettskultur der skisporten de siste tiårene har opplevd flere tunge dopsaker. Men samtidig er det et enda tydeligere tegn på at idretten må bli fratatt kontrollen over den rettslige oppfølgingen av de som svindler.

Det er jo dette som har skjedd i Østerrike etter at notorisk upålitelige langrennsløperen Johannes Dürr ble tatt for EPO-misbruk før og under Sotsji-OL 2014. Dürr var sentral i opptakten til Seefeld-skandalen fordi hans ønske om et come back i sporet ble til et samarbeid om en dopingdokumentar med den tyske TV-kanalen ARD. Gjennom innspillingen til dette programmet forstod ARD-journalistene at de var nødt til å lede tysk politi inn på sporet etter det som viste seg fortsatt å være Dürr sine bakmenn.

Johannes Dürr løy gjennom det meste av denne TV-dokumentaren og ble siktet for medvirkning til bloddoping rett etter VM, men løgnen ble avslørt fordi politiet hadde erstattet idrettslederne i rollen som dopingjegere. Ironisk nok ble Dürr denne gangen felt fordi hans første svindel hadde medvirket til at doping ble kriminalisert i Østerrike.

den måten gir Seefeld-skandalen tro på at kampen mot doping er i framgang. Dess større ressurser storsamfunnet bruker på å stoppe svindelen i idrett, dess bedre sjanse for en varig endring.

I Tyskland der doping ble kriminalisert i 2015, er det allerede opprettet tre regionale kompetansesentere i politiet for å koordinere disse sakene. Denne gangen var det senteret i München som ved hjelp av informasjon fra Antidoping Tyskland (NADA) fikk rullet opp nettverket rundt doktor Mark Schmidt i Erfurt; edderkoppen som organiserte Max Haukes svindel :

- Max sa at Schmidt var en svært karismatisk doktor som bare bekreftet den forestillingen om at dop var eneste mulighet for å bli best i sporet, fortalte Trond Nystad fra telefonsamtalen med utøveren sin.

Det forklarer noe av grunnen til at foreløpig 21 utøvere fra åtte forskjellige land og fem ulike idretter har lagt igjen sine spor i det blodlageret som doktor Schmidt hadde i en av garasjene sine i Erfurt.

MEN nå er nettverket avslørt. Denne gangen får det større konsekvenser enn enda noen navn som blir strøket fra resultatlistene på grunn av svindel.

For enda en vellykket politiaksjon der nasjonale antidopingbyråer bidrar med sin faglige ekspertise, er med på å flytte den generelle rettslige oppfølgingen bort fra alt som en ikke troverdig idrettsledelse nå kontrollerer.

Og videoen viser hva det å bli avslørt egentlig betyr.

For skammen i Max Haukes ansikt er til å tro på.