Vikarmanager: Den merkeligste jobben i fotballen

Ole Gunnar Solskjær må være forsiktig i Manchester United, mener manager Peter Taylor. Dette er reglene som gjør at du kan lykkes som midlertidig manager.

TØFF JOBB: Michael Carrick og Ole Gunnar Solskjær diskuterer under kamp. Nordmannen håper at han får Manchester United-jobben permanent til sommeren. Foto: Darren Staples/Sportimage via PA Images/NTB Scanpix
TØFF JOBB: Michael Carrick og Ole Gunnar Solskjær diskuterer under kamp. Nordmannen håper at han får Manchester United-jobben permanent til sommeren. Foto: Darren Staples/Sportimage via PA Images/NTB ScanpixVis mer

Rollen til en vikarmanager er nok den merkeligste i fotballen. I motsetning til en vanlig managerjobb, er den ikke tydelig definert.

Noen ganger, hvis du leverer varene, vil du få muligheten til å fortsette i jobben. Andre ganger har du en fastsatt tid du må forholde deg til - du passer på butikken, men har fått klar beskjed om at det seinere vil komme inn en ny manager og at du derfor ikke er en langsiktig kandidat, beklager.

Den relative suksessen til en midlertidig manager er vanskelig å bedømme - og det kan være vanskelig å få hyllest for jobben du gjør. Dersom du tar over et lag som er i nokså god forfatning uten å gjøre noen store endringer, vil det generelt resultere i at æren tilfaller den forrige ledelsen.

Ta Rafael Benitez som et eksempel, som leverte bra som vikarsjef i Chelsea, men som måtte være vitne til et banner fra Chelsea-fansen som lød: «Vi er bare ikke så midlertidige».

Men dersom du kan vekke et lag som har underprestert, så vil mange fans og eksperter påpeke at det rett og slett handlet om å få fjernet den giftige atmosfæren som hadde oppstått under den forrige ledelsen.

Ansettelsen av Ole Gunnar Solskjær er et tydelig eksempel på sistnevnte. Ja, alle elsker hans lekende smil, boblende entusiasme og det at han står for et av de største øyeblikkene i Manchester Uniteds historie (da han avgjorde Champions League-finalen mot Bayern München).

Men miljøet under José Mourinhos ledelse var så giftig, at da portugiseren forsvant, så snudde det fullstendig. Iallfall hvis du bedømmer ut ifra de flirende Instagram-meldingene og det som leveres på banen, av spillere som framstår som om de har fått fjernet en stor bør fra sine skuldre.

Det er derfor vanskelig å vite hvor mye av æren Solskjær skal ha for snuoperasjonen, og hvor mye som skyldes at klubben har blitt kvitt Mourinho.

Så hva gjør at en midlertidig manager er fornøyd med å jobbe under en så kort periode? Er de som vikarlærere, som forsøker å komme seg gjennom en time uten å bli utskjelt? Eller kan de faktisk utgjøre en forskjell?

FourFourTwo undersøker dette ved hjelp av managere som har stått i scenarioet selv, og vi har kommet fram til en informativ guide til hvordan midlertidige managere kan lykkes.

Regel nummer 1: Vær takknemlig for det du har

Midlertidige managere er normalt brannslukkere, de blir ofte ansatt i kjølvannet av at det har skjedd noe uutholdelig. Men noen ganger kan ting gå som smurt, noe som gir den midlertidige manageren en sjanse for livet.

Det skjedde med de tre beste eksemplene vi har på akkurat dette: Mario Zagallo, Tony Barton og Roberto Di Matteo.

Det er lett å glemme at Zagallo var vikarmanager da han ledet det som kanskje er det beste laget gjennom alle tider - Brasil-laget fra 1970.

Den tidligere manageren João Saldanha hadde falt ut med Pelé - han spredte til og med et rykte om at stjerna holdt på å bli blind, i et forsøk på å vrake ham - men Zagallo var erfaren nok til å håndtere spillernes ego, samtidig som han endret Brasils taktikk. Blant annet ved bruken av en mer defensiv midtbanespiller.

Det endte med at Zagallo beholdt jobben i fire nye år. Manageren tenkte framover når det gjaldt treningene og mannskapet hans var i perfekt form til VM-finalen mot Italia.

- Vi hadde en stor fordel i våre fysiske forberedelser, avslørte Zagallo seinere.

- Vi trente 21 dager i høyden, la han til.

Men han var ikke i tvil om at han hadde arvet et veldig godt lag.

Tony Burton arvet også en god ellever. Aston Villas rolige, metodiske sjefspeider og assistenttrener var ikke øremerket for jobben som manager, men i 1982 fikk han en lederrolle i klubben - hvor Aston Villa bare var to runder unna en europeisk cupfinale.

Ron Saunders hadde sagt opp jobben etter en uoverensstemmelse med eier Ron Bendall, ni måneder etter at han ledet klubben til sin første ligatittel på 71 år.

Arvtakeren hans Burton fikk umiddelbart tillit hos fansen. Saunders hadde, kanskje litt uklokt, tatt over Aston Villas byrivaler Birmingham og debutkampen hans som manager var nettopp dette derbyet mellom klubbene, hvor Barton overlistet sin tidligere mentor.

«Barton, du må være fullstendig gal», ropte Villa-fansen.

Barton og mannskapet hans tok seg helt til finalen i Europa Cupen, hvor Bayern München, ledet av kaptein Paul Breitner og angrepsduoen Dieter Hoeness og Karl-Heinz Rummenigge, var store favoritter.

Men Aston Villa vant 1-0 i finalen i Rotterdam mot alle odds, og en sjokkert Barton, som bare hadde hatt managerjobben i 56 dager, erklærte øyeblikket for å være «det største øyeblikket i Aston Villas historie». Han hadde rett og ble fast ansatt, men nedturen var uunngåelig. Han fikk sparken i 1984.

Bartons arv etterlot seg spørsmålet om hvor mye en midlertidig manager skal ha for æren når et lag oppnår suksess. Han hadde styrt Aston Villa gjennom Europa Cupen uten å slippe inn mål på fem kamper - men i hvor stor grad var dette avgåtte Saunders lag?

Det er umulig å regne på prosentene. Barton døde i 1993 i en alder av 56 år, og kona hans har alltid følt at han ikke har fått nok anerkjennelse for jobben han gjorde.

- Jeg skulle ønske jeg fikk se navnet hans på Villa Park, har hun blant annet uttalt.

Merkelig nok oppstod det en reprise på Bartons situasjon nøyaktig 30 år etterpå. Etter at André Villas-Boas fikk sparken som Chelsea-manager mars 2012, arvet plutselig assistentmanager Roberto Di Matteo er lag som deltok i Champions League-sluttspillet. Di Matteo ledet også laget til finale mot nettopp Bayern München, hvor Chelsea gikk seirende ut.

- Robbie fortjener mye skryt for det han skaffet oss, uttalte blant annet Chelsea-kaptein John Terry, som for øyeblikket er assistent i Aston Villa, klubben som Di Matteo ledet i 2016.

Italieneren sørget blant annet for at koner og barn sendte melding til Chelsea-spillerne før finalen, hvor de fortalte hvor stolte de var av dem.

- Det er noe jeg aldri vil glemme. Til og med de unge spillerne hadde foreldre som ønsket dem lykke til, har Terry uttalt om seansen.

Di Matteo forklarte det med at han ville ta bort noe av presset før finalen, og det gjorde han også.

Manageren tok gledelig på seg æren for å ha hjulpet de blå til å bli det første London-laget til å vinne Champions League, men i likhet med Barton føler du at han ikke blir like mye verdsatt som vikarmanager. Etter Champions League-seieren hadde han bare jobben i åtte måneder før han fikk sparken, og ble erstattet av en annen vikar: Rafael Benitez.

- Slik er livet. Tiden du har i fotballen er dyrebar, sa Matteo, som tok en sjanse med et bra lag.

Noen ganger er det alt du kan gjøre som midlertidig manager.

Regel nummer to: Gjør noen modige endringer

Tiden midlertidige managere har på seg i jobben er en viktig faktor når det kommer til hvor mye de kan utføre, for hvordan de vil bli bedømt, og hvor mye press de vil få på seg.

John Mercer - den eneste midlertidige England-manageren som noensinne har vunnet en kamp - gjorde flere radikale endringer etter å ha arvet laget fra Alf Ramsey i 1974.

Mercer kuttet blant annet det siste båndet til gutta som vant VM i 1966, ved å vrake 30 år gamle Martin Peters, og i stede starte med Kevin Keegan og Stan Bowles, før han gjorde plass til Don Revie.

Peter Taylor hadde også en kort, men fascinerende tid som England-sjef. Det kom som en stor overraskelse etter at Keegan sa opp jobben på Wembley etter en tap mot Tyskland oktober 2000.

- Det var litt merkelig, innrømmer Taylor overfor FourFourTwo.

- Jeg så England-kampen på Wembley, på tribunen sammen med venner og familie av spillerne. Jeg husker Rio Ferdinands mamma, da vi hørte at Kevin hadde sagt opp, som sa: «Du vil bli nestemann, Peter». Jeg svarte: «Cor, jeg ville ikke hatt noe imot det». Jeg hadde ikke drømt om at det ville skje. Men det gjorde det, sier Taylor.

Taylor ledet bare England i èn kamp, mot Italia i Torino, så det var ikke mye stress knyttet til jobben, for en manager som hadde vært 14 år i yrket på det tidspunktet.

- Situasjonen min var annerledes enn andre vikarmanagere, forklarer han.

- Jeg jobbet allerede, i Leicester. Det er litt som Solskjær i Manchester United - han har fortsatt en klubb å dra tilbake til om det blir nødvendig (Molde).

- Jeg visste jeg bare ville lede dem i èn kamp og jeg hadde allerede møtt Sven-Göran Eriksson, som nettopp hadde kommet inn, så det var aldri snakk om permanent. Jeg bestemte meg for at jeg bare ville nyte det, og det gjorde jeg. Det var gøy å ta ut laget, det var fantastisk å ha en tropp og være med på England-samling. Jeg er en Essex-gutt og hadde aldri drømt om at jeg en dag ville lede England, så det var et veldig stolt øyeblikk for meg.

Men Taylor, som allerede hadde ledet Englands U21-lag, viste at uansett hvor kort tid du har som vikar, så kan du likevel sette preg på laget. Han gjorde David Beckham til kaptein for første gang og tok ut den yngste troppen på mange år, med spillere som Gareth Barry, Rio Ferdinand, Jamie Carragher, Kieron Dyer, Emile Heskey og Seth Johnson - alle mellom 19 og 22 år - uten noen spillere over 30 år.

- Jeg er stolt over det, sier Taylor, som nå leder Dagenham & Redbridge, hans 20. klubb som manager.

- Det beste jeg gjorde i jobben var å ta ut den unge troppen. Og det var ikke så mye som endret seg etter at jeg gjorde det. Sven gikk også for de yngre spillerne, og hvis du ser på Gareth Southgate nå - Gud hjelpe meg, vi har så ungt lag at det er skremmende! Sven var på tribunen den kvelden i Italia, og jeg håper han tenkte for seg selv: «Disse unge spillerne kan takle det». Det gleder meg. Men de sendte meg ikke en sjekk i posten!

Uansett, selv én kamp kan få innvirkninger.

Regel nummer tre: Lær raskt i jobben

Rollen til en assistentmanager - som alltid er personen som mest sannsynlig blir midlertidig manager - er fullstendig annerledes enn rollen til en manager.

De er normalt (ikke alltid) mer involvert i treningene og ikke så aktive når avgjørelser skal tas. De er folk som hjelper til på detaljnivå og ikke bidrar i det store bildet. Når du da tar steget opp til toppen, betyr det ofte at du må forkaste gamle tilnærminger fullstendig.

- Min rolle som assistentmanager i Liverpool var å være den aggressive, sier Phil Thompson, som ble midlertidig manager oktober 2001 da Gerard Houllier ble sendt til sykehus etter et hjerteinfarkt.

- Gerard var den rolige og jeg var den hissige, den som klaget! Plutselig måtte jeg være roligere. Jeg måtte bokstavelig talt endre personlighet. Jeg tok ut laget nå, gjorde byttene, og jeg måtte være taktisk bevisst. Jeg bestemte meg for å være mer avbalansert og spurte om Sammy Lee kunne overta min gamle rolle som motivator.

Thompson måtte reagere raskt, for Houlliers problemer kom som lyn fra klar himmel.

- Det skjedde plutselig - jeg hadde ikke tid til å tenke over det, forteller han til FourFourTwo.

- Det var ikke slik at ting sakte, men sikkert hadde begynt å gå feil. Det var uvanlig, og det overordnede var først å bekymre seg for Gerards helse. Det handlet om liv og død, sier Thompson.

Liverpool kunne ikke sette alt på vent mens Houllier kom til hektene. Laget skulle til Kiev allerede dagen etter kampen mot Leeds, da Houllier ble sendt på sykehus.

- Planene var satt ut i live, så vi måtte komme oss videre, erindrer Thompson.

- På søndagen fløy vi mens Gerard lå under operasjonskniven. På disse turene, pleide jeg og Gerard alltid å sitte ved hverandre - han ved vinduet, jeg ved midtgangen og så hadde vi to pakker med vingummi mellom oss. Denne gangen var det bare meg og godteriet, sier han.

Thompson lærte raskt, og vant to månedens manager-priser da Liverpool seilte opp til andreplass i Premier League med vikarmanageren ved roret.

- Presset var på meg fordi vi hadde gjort det bra, erindrer Thompson.

- Jeg hadde vært reservelags-manager i Liverpool tidligere, men dette var annerledes. Resultatene er nå direkte ditt ansvar, og du må også takle pressen.

- Jeg hadde ikke hatt lagsamtaler tidligere. Heldigvis hadde jeg hørt på flere gode, fra Bill Shankly til Gerard. Og jeg brukte det at han var borte som motivasjon. Hver kamp hentet jeg fram det - jeg sa noe slik som «gjør det for sjefen». Gerard var en stor del av tankene våre fram til han kom tilbake mot slutten av sesongen, sier han.

Mest av alt er Thompson stolt over at han har stilnet kritikerne som så på ham som en rappkjeftet trener.

- Det var fint å vise folk at jeg hadde det i meg, sier han.

Folk hadde stilt spørsmål ved det, og det var snakk om å hente inn en tidligere manager. Men jeg tenkte bare: «Vent nå litt, jeg har erfaringen». Jeg liker at jeg viste dem at jeg ikke bare var Mr. Sinna. Jeg kom gjennom de dørene som en 15 år gammel lærling under Shankly, så det tok litt tid før jeg innså at jeg gjorde det Shankly gjorde i sin tid. Det å gi stafettpinnen tilbake til Gerard, vel vitende om at jeg hadde gjort mitt, var enormt.

GIGATABBE: Keeperens uoppmerksomhet fører til sjelden blemme. Den er nå sett av flere millioner. Reporter: Fredrik N. Filtvedt / Dagbladet, Vis mer

Regel nummer fire: Respekter den utgående manageren

Det er et dyptliggende element i det å være midlertidig manager. Når assistenter får jobben, er det som følge av at tidligere kolleger har mistet jobben. Det kan være noen du vil jobbe med igjen seinere, eller noen som du snart vil møte i kamp.

- Se, din idiot, Paul Pogba er utrolig hvis du bare pusher ham litt og lar ham spille! var ordlyden fra fansen etter at Mourinho ble erstattet av Solskjær, som fjernet lenkene til verdensmesteren i sin første kamp som manager. Men det er viktig for den nye sjefen å aldri si slike ting: muligheten for å møte seg selv i døra noen måneder seinere er stor.

- Det siste du vil gjøre er å si alle feilene den sparkede manageren gjorde, forklarer Peter Taylor, som også tok over den midlertidige jobben i Gillingham i 2017 etter at Ady Pennock fikk sparken.

- Det er litt merkelig, og rart. Jeg var så heldig at jeg hadde hatt en lang managerkarriere og tok over etter noen veldig gode managere - Tony Pulis, Micky Adams, Martin O'Neill. Men du må respektere fyren som du tar over for, uansett hvor uerfaren han er.

- Når det gjelder Ady i Gillingham, var jeg allerede fotballdirektør og styreformannen ønsket å gjøre en endring tidligere enn han faktisk gjorde det. Jeg ba ham holde på Ady lenger. Han var en ung sjef som jeg hadde respekt for, sier Taylor.

- Samtidig måtte jeg få Gillingham til å vinne kamper da jeg tok over, fordi vi måtte holde oss i divisjonen. Så noen ganger må du endre ting, ved å ta ut et annet lag og spille på riktig måte. Men det skal ikke være en melding til den gamle sjefen.

- Det er derfor Ole må være forsiktig i Manchester United. Mourinho er en fantastisk manager, men det var ting i klubben han ikke var fornøyd med. Alle som kom inn ville frisket opp stedet og gitt spillerne mer frihet. Men jeg elsker Ole - jeg tok trenerlisensen med ham og jeg tror han har en fantastisk mulighet. Han har fått United til å bli organiserte, og han har fått dem til å spille angrepsfotball igjen.

Regel nummer fem: Ikke kritiser pressen

En midlertidige manager er et lett offer for supporterne og pressen - for dersom de var noe tess, ville de vel fått jobben fast, ikke sant? Så det var nok ikke så lurt av John Carver å slå fast at han var «den beste treneren i Premier League» i 2015, etter å ha ledet Newcastle fra øvre halvdel til nedrykkstriden etter ni poeng av 48 mulige.

Carver, som hadde erstattet Alan Pardew, brukte også en pressekonferanse til å levere et håndskrevet «åpent brev til fansen» fra klubbkaptein Fabricio Coloccini til sitt forsvar, og tilbydde å møte en gruppe sinna supportere «til en kopp te».

Men dette er ingenting i forhold til det som skjedde med Joe Kinnear. Det er alltid smart for en sjef å skape forbindelser i pressen - se på den engelske pressens helomvending av England-sjef Gareth Southgate, som tidligere har blitt portrettert som en ja-mann, og nå blir hyllet for å være høflig og omtenksom.

Kinnear valgte i stedet å åpne sin første pressekonferanse som midlertidig manager i Newcastle oktober 2008 med å kritisere en lokal Daily Mirror-journalist.

Kinnear: - Hvem er drittsekken Simon Bird?

Bird: - Meg.

Kinnear: - Du er en drittsekk. Jeg sier det direkte til deg.

Bird: - Takk.

Kinnear leverte deretter en ti minutter lang tirade Bird og journalist Niall Hickmann i salen, for at de blant annet hadde skrevet at Kinnear ga spillerne fri på sin første dag i jobben.

- Dra til helvete, det er din siste jævla sjanse ... du har ikke jævla baller til å bli en jævla manager. Må jeg høre på deg? Hva er du, min personlige sekretær? Dra til helvete.

Etter den friske starten ble Kinnear en merket mann. Det hjalp ikke at han kom med morsomheter som Charles «Insomnia» som ordspill på fotballspiller Charles N'Zogbia. Februar 2009 ble Kinnear lagt inn på sykehus med hjerteproblemer.

En annen vikarmanager, Alan Shearer, måtte styre Newcastle-skuta de siste åtte kampene. Han klarte heller ikke å fikse den håpløse situasjonen klubben var i, og ledet mannskapet til fem poeng i de kampene. Men han slaktet ikke noen, og beholdt legendestatusen sin på Tyneside.

Det er en lærepenge Phil Thompson tok med seg inn i media.

- Da jeg dro tilbake til TV, visste jeg mye mer om det å være manager, sier han til FourFourTwo.

- Jeg har innsett at det er mye mer bak teppet enn folk som kritiserer managere kjenner til. Det gjorde at jeg var forsiktig med hva jeg sa om andre sjefer, sier han.

Regel nummer seks: Ikke bli værende lenger enn forventet

Dette er kanskje den viktigste regelen, likevel er det en del store navn som har fått merke dette. Alf Ramsey er en av dem. Han tok over Birmingham som «konsulent» september 1977, tok ut laget og jobbet med å finne den neste manageren.

Mannen bak engelsk fotballs største øyeblikk begynte bra, og tok laget fra jumboplass til midten av tabellen (til tross for at han fortalte sine skotske spillere at de fortsatt var bitre for at England vant VM i 1966), men da mars kom hadde ting gått fullstendig galt og Ramsey måtte gi seg selv sparken.

David Pleats fjerde gang i Spurs var ikke ideell heller. I 2003/04-sesongen fikk Glenn Hoddle sparken allerede i september, likevel ledet Pleat klubben ut sesongen, ikke fordi han sto fram som en god manager, men fordi styreleder Daniel Levy ikke kunne bestemme seg for hvem han skulle ansette.

Santiago Solari vil ha vært Real Madrid-manager i en liknende periode ved slutten av inneværende sesong. Han tok over klubben i oktober og fikk jobben fast to uker seinere, bare fordi La Liga-regler gjør at klubber ikke kan ha midlertidige managere mer enn en kort periode.

Solari startet med fire strake seire, før ting begynte å snu for den tidligere midtbanespilleren. Det var ingen sjansen for at han ville lede de liljehvite neste sesong.

Men det beste eksempelet på en som ikke traff med timingen, er Tony Parkes. Han var Blackburn-trener og speider som visste hva han var god til, og var midlertidig manager i klubben i 1986/87, 1991, 1996/97, 1998, 1999-2000 og 2004) og en gang med Blackpool i 2008/09-sesongen, før han med glede trådte til side når en ny fast manager ble ansatt.

Det virker altså som midlertidige managere bør forvente lite skryt, men heller glede seg over at det er mindre press og nyte gledene ved fotballen når det er mulighet for det.

Peter Taylor er en som fortsatt tenker slik.

- Dersom Gareth Southgate trenger en uke fri, vil jeg gi ham nummeret mitt. Ingen problem!