UTEN SUKSESS: Det er stor avstand mellom drømmer og sportslig virkelighet i Stavanger-fotballen. Selv flinke Åge Hareide fikk aldri orden på klubben da han forsøkte for et par år siden. FOTO: Kent Skibstad / NTB scanpix
UTEN SUKSESS: Det er stor avstand mellom drømmer og sportslig virkelighet i Stavanger-fotballen. Selv flinke Åge Hareide fikk aldri orden på klubben da han forsøkte for et par år siden. FOTO: Kent Skibstad / NTB scanpixVis mer

Viking sliter

Viking-krisa: Denne byen tror feil om sin egen fortreffelighet

Det er ikke selvsagt at Stavanger skal ha Norges beste fotballag.

DET hadde vært hyggelig om Stavanger hadde hatt Norges beste fotballag, men det er ikke selvsagt. Langt i fra. Du må tilbake til midt på 1970-tallet for å finne en periode da det var en selvfølge for Rogalands hovedstad å vinne fotballkamper.

Følelsen av å dominere sporten gjelder altså bestefarsgenerasjonen. Forøvrig er det 26 år siden Viking vant et seriemesterskap og 16 år siden det ble en cupgull. I mellomtida har både byen og innbyggerne vært rikere enn noen gang uten at det har gjort noe med suksessen på fotballbanen:

VRIENT: Kjell Jonevret; enda en bra trener uten spesiell suksess i Viking. FOTO: Carina Johansen / NTB Scanpix.
VRIENT: Kjell Jonevret; enda en bra trener uten spesiell suksess i Viking. FOTO: Carina Johansen / NTB Scanpix. Vis mer
  • Det har snart gått ti år siden siste medalje.

Og med skarve 9 poeng på 14 kamper, ligger det nå an til nedrykk.

Men er det virkelig en krise for byen eller for norsk fotball?

HISTORIEN om FK Vikings fall denne sesongen er selvsagt også en del av fortellingen om en hel sport på ville veier. Pengeforbruket under den økonomiske boomen for ti år siden, var like korttenkt i Stavanger som i de fleste andre norske byer og tettsteder. Millionene forsvant der og da i dristige spillerinvesteringer og for høye lønninger, men det skjedde altså omtrent over alt.

Det spesielle i Stavanger er at de urealistiske forventningene til resultater knapt hadde forsvunnet før oljekrisa slo inn og ga rogalendingene større utfordringer enn noen manglende fotballmedaljer.

Før det hadde tiår med sterkt økende levestandard og pimpet kulturell selvfølelse presset fram en stavangersk vrangforestilling om Vikings plass i det norske fotballhierarkiet. Eller som den ellers trofaste og kloke Viking-sjefen Ole Rugland sa det i anledning et trenerskifte i 2005:

- Målet for Viking er alltid medalje. Vi er ikke klubben som samler på 5.plasser.

Nåja; i løpet av de tolv sesongene etter denne uttalelsen, er målsettingen nådde en eneste gang. Forøvrig er Viking beste plasseringer nettopp fire 5.plasser.

KORT HYGGESTUND: En sjelden Viking-glede. Den spennende unggutten Julian Ryerson jubler med Kristoffer Haugen over scoring mot Tromsø. FOTO: Carina Johansen / NTB Scanpix
KORT HYGGESTUND: En sjelden Viking-glede. Den spennende unggutten Julian Ryerson jubler med Kristoffer Haugen over scoring mot Tromsø. FOTO: Carina Johansen / NTB Scanpix Vis mer

ALL denne skuffelsen har kommet med gode fotballhoder både hos direktører og trenere, mye hard jobbing og tilsynelatende de riktige arbeidsmetodene. Det er ikke vanstyre som har sendt Viking ned på bunnplass. Heller en serie triste tilfeldigheter kombinert med fotballens iboende usikkerhet.

For da klubben som alle andre hadde sløst i de spinnville årene rett etter den første store TV-avtalen i 2006, kom den regionale økonomiske krisa:

  • På få år har billettinntektene sunket fra 30 til 10 millioner og sponsorinntektene fra 60 til 40 millioner.

Det gjør det umulig å kjøpe seg bort fra nedrykksplassen.

hadde klubben trengt en generasjon egne kvalitetsspillere med bein og hjerte for Viking, men denne menneskelige kapitalen ble aldri tatt godt nok vare på da millionene satt løst.

Den feilvurderingen er blitt ekstra kostbar siden konkurransebildet i regionen samtidig er totalt endret. For på spillermarkedet har FK Haugesund etablert seg som toppklubb og stoppet den historiske spillerimporten fra Nordfylket, mens Ulf Sandnes er i ferd med å få stabilitet i en stadig mer selvbevisst naboby i sørøst. Pluss på med Stavanger Oilers rekke av hockeygull og påfølgende suksess på sponsormarkedet, og du har et FK Viking som ikke lenger er en like suveren markedsleder på sport i Rogaland.

FLERE SLIKE: Kaptein Andre Danielsen er tradisjonsbærer i Viking. Hadde klubben hatt mange slike bra, trofaste spillere, ville stabiliteten vært bedre, FOTO: Carina Johansen / NTB Scanpix.
FLERE SLIKE: Kaptein Andre Danielsen er tradisjonsbærer i Viking. Hadde klubben hatt mange slike bra, trofaste spillere, ville stabiliteten vært bedre, FOTO: Carina Johansen / NTB Scanpix. Vis mer

Det skjønner dagens klubbledelse. Det innerste Viking-miljøet kan godt sine egne begrensninger, og er innstilt på å jobbe seg ut av den sportslige krisa med en billigere lokal satsing.

Likevel er den overdrevne forestillingen om Vikings potensiale fortsatt så utbredt at klubbens motgang automatisk får det meste av det regionale medietrykket. Det er i denne skvisen mellom vel store forhåpninger og manglende resultater at Stavangers gamle stolthet framstår som en komplett fiasko.

DEN sportslige virkeligheten er nok mer sammensatt. Akkurat som den velskrevne 100 års jubileumsboka fra 1999 het «Drømmen om de mørkeblå», er klubbens naturlige storhet fortsatt en drøm:

  • . Målt i omsetning og tilskuertall oser det i virkeligheten femteplasser av Viking.

Både Rosenborg, Molde, Brann og Vålerenga har lenge hatt en mer solid plattform for å ta medaljene. Så får Viking; eventuelt etter en snartur ned i OBOS-ligaen, heller slåss med Strømsgodset, Odd, Aalesund og smarte oppkomlinger som Sarpsborg 08 om plassene fra fem og nedover. Altså ganske likt det vante nivået på fotballen i Stavanger med unntak av gullrekka fra 1972 og tre år framover.

I hvert fall før hjemmepublikummet og resten av omgivelsene innser at god fotballkultur på det lille norske markedet i virkeligheten helst er det daglige arbeidet på treningsfeltet rundt lokale tradisjonsbærere som setter høy nok standard.

AKKURAT det er til å fikse i en klubb som ble stiftet rett etter at den gamle næringen i Stavanger hadde spilt fallitt på 1880-tallet, og den nymotens hermetikken hadde overtatt. Med oljekrisa er det klart for enda et epokeskifte i byen og nye rammer også i det mest tradisjonsrike i den lokale sporten.

Men var det ikke nettopp den lokale treneren Kjell Schou-Andreassen og gjengen med de lokale spillerne som for alt for lenge siden sørget for FK Vikings eneste gullalder? Da er det på tide for en by som regner seg til den norske fotballaristokratiet, å tenke nytt også om sin egen fortreffelighet.