Vil ha «barisforbud» i klatring

Martine Limstrand har sett på flere grep som kan skape mindre kroppspress i den voksende sporten.

SKREV MASTER: Martine Limstrand har sett på hvordan kroppsidealet i klatring påvirker utøvere. Foto: Privat
SKREV MASTER: Martine Limstrand har sett på hvordan kroppsidealet i klatring påvirker utøvere. Foto: Privat Vis mer
Publisert

- Det er interessant, for jeg er selv klatrer. Som klatrer må jeg innrømme at barisklatring, når man klatrer ute og det er varmt, er noe man ofte gjør.

Ordene tilhører den tidligere toppklatreren Martine Limstrand (25). Hun har skrevet en masteroppgave i samfunnsvitenskap ved Nord universitet, hvor hun har sett på hvordan kroppsidealet i klatring påvirker utøvere.

Limstrand har blant annet gjennomført kvalitative intervjuer med ti utøvere og seks ledere og trenere i klatremiljøet. Tiltak for bærekraftig utøverutvikling som belyses i masteroppgaven, er forbud mot barisklatring, rutesetting og BMI-regulering.

I masteroppgaven står det blant annet:

«En av faktorene som intervjudeltakerne forteller påvirker måten de sammenlikner seg med andre utøvere, er det som informantene kaller «barisklatring». Baris går ut på å ta av seg T-skjorten for så å klatre i bar overkropp, eller sports-BH, for å gi det lille ekstra.»

Limstrand mener at et enkelt grep for å få mindre kroppspress i klatring er et «barisforbud».

- Det er fordi man ser at uansett hvilket nivå de er på, så sammenlikner de seg med andre i klatreveggen. Særlig de som dem anser for å ha idealkroppen. Barisklatring er et fenomen i klatring som alltid har vært der. At man tar av seg T-skjorta og tenker «nå skal man ta i». Det er en kultur for at man skal vise kropp når man skal prestere. Og det er enkelt å ta vekk det, sier Limstrand til Dagbladet.

Kontroversielt

Det var NRK Nordland som først omtalte saken.

Norges Klatreforbund påpeker at det allerede er «barisforbud» på konkurranser.

- I alle våre konkurranser må du konkurrere med T-skjorte og singlet, opplyser generalsekretær Johanna Solberg til NRK.

Noen klatresentre i Norge har også innført forbud mot dette, men ikke alle. Av de åtte største klatresentrene i Norge, har fire av dem et slikt forbud, ifølge Limstrand.

- I den forskningen jeg har gjort, når man tar vekk det, så sammenlikner man seg mindre med andre. Hva du gjør ute er opp til hver enkelt. Klatring er en familiesport, sier Limstrand.

«Baris-forbud» omtales som kontroversielt, og flere intervjudeltakere forteller at forbudet har møtt motstand fordi det er en stor del av klatrekulturen - samtidig som det er en økende aksept for tiltaket.

Limstrand tror det kan bli vanskelig å få alle med på et slikt forbud.

- Ja, det tror jeg nok. Iallfall i deler av miljøet er det en del av kulturen. Det kjenner jeg igjen. «Nå skal vi ta av T-skjorta» og så blir det et ekstra element for å hype seg opp og få ut det lille ekstra, sier Limstrand og fortsetter:

- Nå som klatring har blitt kommersielt, så har det skjedd mange andre endringer i klatresporten også. Det er en del elementer med den gamle klatrekulturen som man burde ta vekk fra den kommersielle delen.

Fokus på rutesetting

Øvrige tiltak som belyses er altså rutesetting og BMI-regulering. Dersom en klatrerute f.eks. består av små grep, kan det kreve en lett kropp, mens andre ruter kan passe bedre til mer større og sterkere kropper.

«Av disse tiltakene viser datamaterialet at endring av rutesetting oppleves som mest effektivt for å fremme bærekraftig utøverutvikling. Dette er utøvere, trenere og ledere samstemte om. Et hovedfunn er at trenerne har behov for, og ønsker økt kompetanse på hvordan man snakker med utøvere om kosthold og vekt», heter det i undersøkelsen.

- Det gjelder først og fremst i konkurransesammenheng. Det blir bedre og bedre, sier Limstrand om rutesetting, og kommer med et forslag til forbedringer:

- Hvis de skrur seg mer allsidig og tar mer i bruk eksplosive flytt, store tak, store bevegelser og tekniske elementer.

Når det gjelder BMI-regulering, så stilles det blant annet BMI-krav for å delta i internasjonale konkurranser.

Utøvere og trenere som har blitt intervjuet i masteroppgaven har et ambivalent forhold til BMI-reguleringen - noen oppfatter også at sanksjonene ved brudd ikke er strenge nok.

«De som er kritiske er både kritiske til BMI som mål på helse generelt, og til den praktiske oppfølgingen», heter det blant annet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer