Vil ha BMI-regel i langrenn

Tysklands landslagstrener Peter Schlickenrieder møtte mye motstand da han foreslo en BMI-regel i langrenn under ski-VM forrige vinter. Etter Dagbladets avsløringer har tyskeren fått mer vann på mølla. Han får støtte av Thomas Wassberg.

ØNSKER BMI-GRENSE I LANGRENN: Peter Schlickenrieder (t.v.) tok OL-sølvet på sprinten bak Tor Arne Hetland (t.h.) og foran Christian Zorzi i 2002 og er tysk landslagstrener i dag. Han ønsker innføring av en BMI-grense i langrennssporten. Foto: NTB Scanpix
ØNSKER BMI-GRENSE I LANGRENN: Peter Schlickenrieder (t.v.) tok OL-sølvet på sprinten bak Tor Arne Hetland (t.h.) og foran Christian Zorzi i 2002 og er tysk landslagstrener i dag. Han ønsker innføring av en BMI-grense i langrennssporten. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Dagbladets store undersøkelse blant skielever i norske videregående skoler avdekket en markant økning av norske skijenter med forstyrret spiseatferd.

I undersøkelsen framkommer det også et funn som overrasker ekspertene: Den gjennomsnittlige kroppsmasseindeksen (BMI) blant jentene på skilinjene i Norge, er helt jevn over alle de tre åra de går på skolen.

Ifølge vekstkurven til Helsedirektoratet bør BMI-en øke med rundt 1,5 poeng på BMI-skalaen mellom fylte 16 og 19 år, men det gjør den ikke for årskullene med skijenter i Dagbladets utvalg.

Blant de 141 jentene som har oppgitt vekt og høyde i Dagbladets undersøkelse, er BMI-utviklingen tilsynelatende flat fra de er 16 til 19 år. Dagbladet har ikke fulgt elever over tre år, men finner at gjennomsnittlig BMI er lik for alle årskull fra 16 til 19 år, nemlig en BMI på 21,5.

Blant gutta i den samme undersøkelsen, er utviklingen i BMI økende i takt med normalutviklingen.

TALENT: Eva Ingebrigtsen er en av Norges største langrennstalenter. Hun åpner opp om spiseforstyrrelsene hun må kjempe mot. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Video: Vedlog/Storyblocks. Vis mer

Jorunn Sundgot-Borgen, professor i fysisk aktivitet og helse ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole, omtaler det som «bemerkelsesverdig at det ikke er noen variasjon i aldersgruppene av jenter».

- Vi burde innføre en BMI-grense

I lys av blant annet Dagbladets BMI-funn - og undersøkelsen for øvrig - foreslår den tyske langrennstreneren og tidligere toppløperen Peter Schlickenrieder at langrennssporten bør innføre en BMI-grense for å delta.

Tyskeren - som vant sølv på tidenes første OL-sprint i langrenn bak Tor Arne Hetland i Salt Lake City i 2002 - kom for første gang med dette BMI-forslaget under ski-VM i Oberstdorf forrige vinter. Da møtte han mye motstand i langrennsmiljøet etter uttalelsene til RTL og tyske medier.

Dagbladets nye funn gir imidlertid BMI-forslaget til Schlickenrieder vann på mølla.

- Vi burde innføre en BMI-grense, gjentar Peter Schlickenrieder i dag når Dagbladet tar kontakt.

ØNSKER TILTAK: Tysklands langrennstrener og tidligere langrennsløper Peter Schlickenrieder. Foto by Hofer Gunter/Action Press/REX
ØNSKER TILTAK: Tysklands langrennstrener og tidligere langrennsløper Peter Schlickenrieder. Foto by Hofer Gunter/Action Press/REX Vis mer

- Jeg mener det meste ble sagt da jeg uttalte meg til tyske medier om dette under VM, sier tyskeren til Dagbladet, men legger til:

- Alle må ta vare på utøvernes helse, inkludert FIS, mener Schlickenrieder.

Han mener at en BMI-grense vil være et godt virkemiddel i så måte, for å forhindre at skiløperne blir enda tynnere.

- Det finnes en nedre og øvre grense for hva som er helsemessig sunt. Jeg mener dette bør bli kontrollert. Hadde vi kontrollert dette med en BMI-grense, er det nok flere utøvere som aldri ville fått lov til å konkurrere, sier Sclieckenrieder.

Hoppsportens grep

Tysk idrett er godt kjent med vektproblematikken fra hoppsporten. Det var bildet av den tyske stjernehopperen Sven Hannawald - utsultet og radmager - som fikk alarmen til å gå og igangsatte prosessen som førte til en BMI-grense i hoppsporten i 2004.

Da samlet sporten seg om et regelverk med en BMI-grense (kroppsmasseindeks) som skulle beskytte hoppernes helse.

FIKK ALARMEN TIL Å RINGE I HOPPSPORTEN: Sven Hannawald. Foto AP Photo/Thomas Kienzle
FIKK ALARMEN TIL Å RINGE I HOPPSPORTEN: Sven Hannawald. Foto AP Photo/Thomas Kienzle Vis mer

I 2011 økte Det internasjonale skiforbundet (FIS) grensen fra 19 til 19,5 på BMI-indeksen. I dag er kravet til BMI for å konkurrere i hoppbakken 21. Fra og med 2018 har utøverne blitt veid uten sko og hjelm. Om man ikke oppfyller kravene, kappes skiene.

Nå ønsker Schlickenrieder at langrennssporten innfører en liknende BMI-grense. Men hva grensetallet skal være, overlater han til fagekspertene.

Skeptisk Bjervig

Espen Bjervig, langrennssjef i Norges Skiforbund, svarer på sin side at han er skeptisk til sin tyske kollegas forslag.

- Jeg synes at en ren BMI-grense blir for enkelt. Vi må ha fokus på totalbildet med både trening, restitusjon og ernæring, og jeg hadde gjerne sett at FIS benyttet seg av en helseattest i likhet med hva norsk langrenn gjør, sier Bjervig til Dagbladet.

SKEPTISK TIL BMI-REGEL: Espen Bjervig, langrenssjef i Norges Skiforbund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SKEPTISK TIL BMI-REGEL: Espen Bjervig, langrenssjef i Norges Skiforbund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Russlands tyske landslagstrener Markus Cramer er forelagt hovedinnholdet i Dagbladets BMI-funn.

- Hvis de tallene stemmer, burde Norge innføre egne BMI-regler i nasjonale renn, sier Cramer til Dagbladet.

Wassberg åpen for BMI-grense

Den svenske langrennslegenden Thomas Wassberg viste på 1980-tallet at man kan vinne internasjonale skirenn med en stor, robust og muskuløs kroppsbygning.

Han har selv sett på nært hold på svenske skigymnaser hvordan spiseproblemene kan sette sine varige spor hos mange skiungdom og håper at langrennssporten kan finne tiltakene som kan hjelpe idretten i rett retning.

- Det er mulig langrennssporten burde teste ut en BMI-grense og se om det fungerer, sier Wassberg til Dagbladet.

Den amerikanske langrennsløperen Hannah Halvorsen er imidlertid mer skeptisk.

- Det kan bli vanskelig å gjennomføre. BMI forteller ikke hele sannheten. Kanskje det blir enda mer fokus på vekt av en slik regel. Jeg liker ideen om å gjøre noe, men er mer for å endre løypeprofilene. Og at folk skal være åpne og snakke sammen, sier Hannah Halvorsen til Dagbladet.

Den britiske langrennsløperen Annika Taylor er enig med Halvorsen.

- Å innføre en BMI-grense gir oss en stor utfordring: Jeg mener ikke at vi burde prøve å kontrollere utøvernes kropper, men at vi i stedet burde vurdere å endre løypeprofilene til å favorisere utøverne som er større og sterkere, sier Taylor til Dagbladet.

Mediekoordinator i FIS Doris Kallen, svarer på vegne av renndirektør Pierre Mignerey, når Dagbladet videreformidler tyskerens forslag, samt ønsket fra Hilde Gjermundshaug Pedersen og flere tidligere langrennsløpere om å endre løypeprofilene, slik de i mindre grad favoriserer de letteste.

- Temaet er allerede på bordet til FIS' langrennskomité, som har fungert som en plattform for å utveksle erfaringer med de nasjonale skiforbundene. Flere nasjonale forbund har tatt grep, sier Kallen til Dagbladet.

- Det er viktig å være klar over at denne saken ikke bare berører nåværende verdenscuputøvere, men også yngre generasjoner. Fokuset er fortsatt på å ha løypeprofiler og et regelverk som ikke vil trigge spiseproblemer.

  • Den svenske langrennsprinsessa Frida Karlsson har selv kjent på ernæringsutfordringene i skisporten og snakket om dette i Dagbladet. Les mer om det her:

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer