BMI-grense i langrenn:

Vil ha høyere BMI-grense

Norske langrennsløpere som konkurrerer internasjonalt, får startnekt når BMI kryper ned til 17,5. Fagfolk Dagbladet har snakket med, mener 18,5 må være en absolutt nedre grense.

ØNSKER HØYERE GRENSE: Fagfolk Dagbladet har snakket med, mener BMI-grensa for startnekt i langrenn må opp. Bildet er fra Birkebeiner-rennet der det som nasjonalt renn ikke er noen grense i det hele tatt.  Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
ØNSKER HØYERE GRENSE: Fagfolk Dagbladet har snakket med, mener BMI-grensa for startnekt i langrenn må opp. Bildet er fra Birkebeiner-rennet der det som nasjonalt renn ikke er noen grense i det hele tatt. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BMI på 17,5 defineres som klinisk spiseforstyrrelse. På 17,6 kan nordmenn få delta i internasjonale renn.

Mens Norge har en slik grense (og en helseattest) for løpere som konkurrerer internasjonalt, finnes ingen slik grense i regi av det internasjonale skiforbundet (FIS). Den norske grensa gjelder likevel ikke for renn i Norge.

Kravet om en BMI-grense for å få lov til å konkurrere i langrenn har nå skutt fart etter at Dagbladet har avdekket omfanget av forstyrret spiseatferd blant morgendagens helter.

29 prosent av norske skijenter mellom 16 og 19 år i Dagbladets undersøkelse blant 300 skielever, har forstyrret spiseatferd og dermed økt risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse.

Den tyske landslagstreneren i langrenn, Peter Schlickenrieder, tok under ski-VM i Oberstdorf i vinter til orde for å innføre en internasjonal BMI-grense for å få lov til å konkurrere. Han møtte mye motstand. I kjølvannet av Dagbladets serie om vekt og slankepress i langrennssporten, gjentar Schlickenrieder kravet om en BMI-grense.

Undervekt

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) går grensa for undervekt ved en BMI under 18,5. BMI-er mellom 18,5 og 25 defineres som normalvekt. BMI over 25 karakteriseres som overvekt.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer