BMI-grense i langrenn:

Vil ha høyere BMI-grense

Norske langrennsløpere som konkurrerer internasjonalt, får startnekt når BMI kryper ned til 17,5. Fagfolk Dagbladet har snakket med, mener 18,5 må være en absolutt nedre grense.

ØNSKER HØYERE GRENSE: Fagfolk Dagbladet har snakket med, mener BMI-grensa for startnekt i langrenn må opp. Bildet er fra Birkebeiner-rennet der det som nasjonalt renn ikke er noen grense i det hele tatt.  Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
ØNSKER HØYERE GRENSE: Fagfolk Dagbladet har snakket med, mener BMI-grensa for startnekt i langrenn må opp. Bildet er fra Birkebeiner-rennet der det som nasjonalt renn ikke er noen grense i det hele tatt. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BMI på 17,5 defineres som klinisk spiseforstyrrelse. På 17,6 kan nordmenn få delta i internasjonale renn.

Mens Norge har en slik grense (og en helseattest) for løpere som konkurrerer internasjonalt, finnes ingen slik grense i regi av det internasjonale skiforbundet (FIS). Den norske grensa gjelder likevel ikke for renn i Norge.

Kravet om en BMI-grense for å få lov til å konkurrere i langrenn har nå skutt fart etter at Dagbladet har avdekket omfanget av forstyrret spiseatferd blant morgendagens helter.

29 prosent av norske skijenter mellom 16 og 19 år i Dagbladets undersøkelse blant 300 skielever, har forstyrret spiseatferd og dermed økt risiko for å utvikle en spiseforstyrrelse.

Den tyske landslagstreneren i langrenn, Peter Schlickenrieder, tok under ski-VM i Oberstdorf i vinter til orde for å innføre en internasjonal BMI-grense for å få lov til å konkurrere. Han møtte mye motstand. I kjølvannet av Dagbladets serie om vekt og slankepress i langrennssporten, gjentar Schlickenrieder kravet om en BMI-grense.

Undervekt

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) går grensa for undervekt ved en BMI under 18,5. BMI-er mellom 18,5 og 25 defineres som normalvekt. BMI over 25 karakteriseres som overvekt.

- Det er greit å forholde seg til WHOs definisjon, sier Sigrid Bjørnelv, pensjonert overlege ved RKSF (Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser) på Sykehuset Levanger.

- Bør det være en nedre BMI-grense i internasjonalt langrenn? 

- Man bør uansett ikke ha en anorektisk vekt, men jeg tenker det bør være en vurdering av hver enkelt. For noen kan en BMI på 19 kan være helseskadelig, fortsetter Bjørnelv.

BØR VURDERE HVER ENKELT: Sigrid Bjørnelv syns det er vanskelig med en fast BMI-grense. Foto: Privat
BØR VURDERE HVER ENKELT: Sigrid Bjørnelv syns det er vanskelig med en fast BMI-grense. Foto: Privat Vis mer

I helseattestene norske langrennsløpere må ha i orden for å få lov til å gå internasjonale konkurranser, er det først startnekt om BMI bikker under 17,5. Mellom 17,5 og 18,5 er det et såkalt gult lys, der utøverne kan gå om de oppfyller de andre kravene i helseattesten.

For å få startnekt på BMI alene, må man altså ha en klinisk spiseforstyrrelse.

- Det er viktig å være klar over at BMI-grensene dere viser til her er hentet fra retningslinjene «Når skal vi si stopp», som riktignok omhandler startnekt, men er noe annet enn kriteriene vi bruker når vi vurderer helseattester som kommer inn, skriver utviklingsansvarlig i Norges Skiforbund, Brit Baldishol, til Dagbladet.

- Det blir feil å si at nedre grense for å få gå skirenn er BMI 17,5 eller 18,5. De utøverne som vi følger opp eller gir startnekt, har ofte en BMI klart høyere enn dette. Så vi er helt enige i at mange langrennsløpere får negative helsekonsekvenser på grunn av energiinntak, selv om de har høyere BMI enn dette.

HELSEATTESTEN: Her er noen av spørsmålene utøverne må svare på i helseattesten til NSF.
HELSEATTESTEN: Her er noen av spørsmålene utøverne må svare på i helseattesten til NSF. Vis mer

Nullpunkt på 20 i BMI

- Det er forsket mye på sammenheng mellom BMI og uhelse, og både for lav og for høy BMI er skadelig. De fleste studier finner at nullpunktet er rundt er 20 i BMI.

Det sier Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt, Sykehuset i Vestfold og professor ved UiO.

Han forklarer at dette kan være noe annerledes for idrettsutøvere. Fordi de har mye muskler, kan vekta være tilsynelatende høy nok, selv om fettprosenten er for lav.

- BMI skal i hvert fall ikke ligge under 18,5, sier Hjelmesæth.  

NULLPUNKTET ER 20: Professor Jøran Hjelmesæth setter neder grense for BMI ved 18,5, men åpner for at det kan være annerledes for idrettsutøvere. Foto Kristin Svorte
NULLPUNKTET ER 20: Professor Jøran Hjelmesæth setter neder grense for BMI ved 18,5, men åpner for at det kan være annerledes for idrettsutøvere. Foto Kristin Svorte Vis mer

Professor ved seksjon for idrettsmedisinske fag på NIH Jorunn Sundgot-Borgen sier hun aldri bruker BMI på idrettsutøvere – de kan få falsk høy BMI fordi de har mye muskelmasse. Men de kan ikke få «falsk lav» BMI, ifølge Sundgot-Borgen. Hva som er helseskadelig undervekt for idrettsutøvere kan i noen tilfeller ligge høyere enn 18.5, forteller Sundgot-Borgen.

Langrennssjef i Norges Skiforbund, Espen Bjervig, mener en BMI-grense ikke er veien å gå for å sikre helsa til utøverne. Men en helseattest i FIS-regi vil han gjerne ha.

- Jeg synes at en ren BMI-grense bli for enkelt, vi må ha fokus på totalbildet med både trening, restitusjon og ernæring. Jeg hadde gjerne sett at FIS benyttet seg av en helseattest i likhet med hva norsk langrenn gjør, sier han til Dagbladet.

SKEPTISK TIL GRENSE: Langrennssjef Espen Bjervig i Norges Skiforbund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SKEPTISK TIL GRENSE: Langrennssjef Espen Bjervig i Norges Skiforbund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Han får støtte av idrettsfysiolog og professor ved NTNU, Jan Helgerud:

- Lange folk får en for høy BMI, og de som er små av vekst kan få vanskeligheter med å komme opp i BMI. Derfor er BMI et altfor unøyaktig mål, sier Helgerud.

Ikke bare BMI

Også forsker og dosent ved Linnéuniversitetet i Sverige, Anna Melin, er skeptisk til et ensidig fokus på BMI.

- Det er veldig farlig bare å fokusere på BMI. Du kan ha like mye spiseforstyrrelse med BMI på 20 eller høyere. Med en nedre grense, kan det bli en målsetting for flere, sier Melin, og forteller at hun mener det er vanskelig å anslå en absolutt nedre grense for BMI i internasjonal langrenn.  

MER ENN BMI: Forsker Anne Melin mener bildet må være bredere enn bare BMI. Foto: Privat
MER ENN BMI: Forsker Anne Melin mener bildet må være bredere enn bare BMI. Foto: Privat Vis mer

18,5 er likevel en slags nedre grense, også for henne.

- Det er en grense vi bruker også på idrettsutøvere. Undervekt, under 18,5 i BMI, øker blant annet risikoen for beinskjørhet. Det er ingen tvil om at BMI det meste av tiden bør ligge over 18,5. De fleste må spise veldig restriktivt for å ligge der i BMI, sier Melin.

Den tyske landslagstreneren i langrenn, Peter Schlickenrieder sier følgende til Dagbladet nå:

- Jeg liker ikke det jeg ser. Med en vektgrense er det utøvere som rett og slett ikke hadde blitt sendt til start. Vi har noen veldig, veldig slanke utøvere i denne sporten. Jeg tror jeg kan se en tendens, sa Schlickenrieder til den tyske tv-kanalen RTL, og fikk en storm tilbake.

- Det finnes en nedre og øvre grense for hva som er helsemessig sunt. Jeg mener dette bør bli kontrollert. Hadde vi kontrollert dette med en BMI-grense, er det nok flere utøvere som aldri ville fått lov til å konkurrere, sier Schlickenrieder til Dagbladet i dag, men vil la fagfolk ta seg av nøyaktig hvor den grensa bør gå.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer