<strong>ØNSKER HANDLING:</strong> Sportssjef Clas Brede Bråthen vil at Holmenkollen skal bli en helårsbakke fortest mulig. Foto: Lars Eivind Bones
ØNSKER HANDLING: Sportssjef Clas Brede Bråthen vil at Holmenkollen skal bli en helårsbakke fortest mulig. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Hoppfolket frustrert:

Vil ha plast i Holmenkollen

Hoppernes sportssjef, Clas Brede Bråthen, sier tida er overmoden for å hoppe på plast i Holmenkollen. Styreleder i Kollenhopp, Roar Gaustad, mener unnarennet er «så stygt at det er forferdelig».

Publisert
Sist oppdatert

HOLMENKOLLEN (Dagbladet): Hoppsjef Clas Brede Bråthen (51) skuer utover hoppanlegget i Holmenkollen og sier:

- Det er en katastrofe. Jeg vet det er farlig å bruke ordet «katastrofe» i disse tider. Men da hoppbakken sto klar til ski-VM i 2011, var det hele tida meningen at det skulle være plast i unnarennet. Nå står vi her nesten ti år seinere og ennå er det ikke en helårsbakke. Det er et enormt potensial som ikke er utnyttet.

Vanligvis prøver sportssjefen å veie sine ord. Men skjebnen til Holmenkollen gjør ham og alle med nær tilknytning til bakken frustrert. Og da tenker han ikke bare på hopperne. Med rundt én million turister i året er mulighetene i anlegget enorme.

<strong>GRØNT:</strong> Under en presentasjon i 2016 fikk folk i skiforbundet se hvordan Holmenkollen kan bli med plast i unnarennet.
GRØNT: Under en presentasjon i 2016 fikk folk i skiforbundet se hvordan Holmenkollen kan bli med plast i unnarennet. Vis mer

- Den siste sesongen tror jeg Holmenkollen ble brukt i seks timer til skihopping. Med plast kunne vi hoppet her fra 1. april til 1. november, i tillegg til om vinteren, sier Bråthen.

Eies av kommunen

Det er Oslo kommune som eier bakken.

- Hvis kommunen hadde lagt plast for ti år siden, er jeg sikker på at de allerede hadde tjent inn igjen investeringen både to og tre ganger.

- Hvordan?

- Tenk på de mange hundre tusen tilreisende som kunne fått se skihopping «live». Ikke kunne de bare latt seg fascinere av det fantastiske byggverket. De kunne også fått se byggverket med flotte skihopp hele året. Hvis alle som kommer til Holmenkollen legger igjen ti kroner ekstra, vil utgiftene fort dekkes inn.

Holmenkollveteraner Dagbladet har snakket med anslår utgiftene til plast til å være rundt 20 millioner kroner.

<strong>I DAG:</strong> Slik ser unnarennet i Holmenkollen ut i dag.
I DAG: Slik ser unnarennet i Holmenkollen ut i dag. Vis mer

Styreleder i Kollenhopp, Roar Gaustad, er enda mer konkret. Han anslår rundt 16 millioner kroner. I 2016 holdt han en presentasjon for skiforbundet om muligheten for å gjøre Holmenkollen til en plastbakke.

- Det har vært jobbet med dette i 10-11 år. Det er flaut at plasten ennå ikke er på plass. Holmenkollen er en av de få storbakkene i Europa uten plast, påpeker Gaustad.

- Hopperne vil selvsagt ha plast så hurtig som mulig, men det viktigste er totalen. Det ser ikke ut i Holmenkollen. Nettet som skal holde massene på plass i unnarennet har begynt å revne. Det er så stygt at det er forferdelig.

- Blir gale

Styrelederen fortsetter:

- Jeg tror ikke folk i kommunen er klar over situasjonen. Egentlig snakker vi om småpenger. Vi regner med at det kommer rundt én million turister hit hvert år. Når de får se en skihopper, blir de helt gale. Dette er enda mer spektakulært om sommeren. En investering i plastbakke vil ha mye å si for aktiviteten, turismen og forskjønnelsen av hele området.

<strong>STYRELEDER I KOLLENHOPP:</strong> Roar Gaustad. Foto: NTB Scanpix
STYRELEDER I KOLLENHOPP: Roar Gaustad. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Han ser også miljømessige fordeler.

- Å hoppe i stor bakke er normalen i verdenscupen. I dag må alle hopperne på Østlandet reise til Lillehammer for å få trene i stor bakke om sommeren. Det er jo ikke bra for miljøet.

Da hele det nye anlegget i Holmenkollen sto klart til ski-VM i 2011, hadde det kostet 1,8 milliarder kroner. Utgiftene til hoppbakken alene lå på rundt 700 millioner kroner.

Overskridelsene var enorme. Samtidig var «alle» enige om at dette var noe skinasjonen Norge trengte.

19 ganger

Selve tribuneanlegget i bakken tar 22 000 tilskuere. Inkluderer vi ståplassene rundt, vil cirka 50 000 mennesker kunne følge et hopprenn i Holmenkollen.

Historien startet i 1892. Siden er bakken modernisert 19 ganger, sist gang i 2011. Oslo kommune får skryt av flere for hvordan de stilte opp da. Men nå mener aktører i Holmenkollen at kommunen igjen må på banen.

- Med plast snakker vi om en helt annen bruk. Jeg har vært med fra dag én og bakken er flott. Men den trenger den siste prikken over i-en, sier teknisk sjef Klaus Kromann.

To måneder

Å legge plast i bakken vil være mulig innenfor en tidsramme på to måneder.

<strong>BYRÅD:</strong> Rina Mariann Hansen (Ap). Foto: NTB scanpix
BYRÅD: Rina Mariann Hansen (Ap). Foto: NTB scanpix Vis mer

Rina Mariann Hansen (Ap) er byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo kommune. Til Dagbladet sier hun:

- Vi hadde et møte med skiforbundet tidligere i år. Jeg er klar over at de har et ønske om plast i Holmenkollen. Det vi må gjøre fra kommunens side er å ha et forprosjekt for å vite hva kostnadene rundt dette er.

Hun påpeker at Oslo har «enorm mangel» på idrettsanlegg generelt og mener det var et stort etterslep da det nåværende byrådet overtok. Byrådet består av AP, MDG og SV.

- Vi jobber med mange idrettsprosjekter. Barn og unge har vært hovedfokus for de prioriteringene vi har gjort. Vi kan ikke garantere at dette prosjektet vinner fram i konkurransen mot prosjekter som kommer barn og unge til gode. Det er litt vanskelig å ta stilling før vi vet kostnadene.

Store verdier

Sportssjef Bråthen er ikke i tvil:

- Å ikke legge plast i Holmenkollen er den dårligste investeringen som noen gang er gjort. Vi kunne hatt store sommerarrangementer med verdens beste skihoppere her, påpeker han.

- Tenk deg statusen Norge har med midnattssol. Vi kunne arrangert hopprenn på sankthansaften. Hva ville ikke TV-selskapene i Polen og Tyskland betalt for et sånt arrangement?

LEGENDE: Bjørn og Sigrun Wirkola forteller om hvordan det var å feire bryllupsdag i hvert sitt land de årene Bjørn var aktiv skihopper. Vis mer

Han understreker:

- Det er viktig å si at dette først og fremst ikke handler om oss. «Stakkars hopperne, vi har ikke gode nok treningsforhold.» Dette handler om nasjonalikonet Holmenkollen. Jeg synes det tenderer til respektløst overfor kulturarven.

Imponert Maradona

Bråthen trekker fram et par personlige historier.

- En gang møtte jeg fotballegenden Diego Maradona. Jeg pratet ganske lenge med ham på flyet. Han hadde spilt kamp på Ullevaal, men han visste knapt hva Norge var. Da jeg prøvde å forklare hva jeg drev med, altså skihopping, utbrøt han: «Holmenkollen!» Jeg svarte: «Ja, ja – Holmenkollen. That is Norway.» Han hadde spilt landskamp i Oslo, men det eneste han husket fra besøket i Norge var Holmenkollen.

I fjor høst viste Bråthen den kjente skuespilleren Chuck Norris rundt i nasjonalanlegget.

- Det var Holmenkollen han ville se. Og det var Holmenkollen Maradona husket, påpeker sportssjefen.

Han har en intens bønn til politikerne om at det nå må skje noe.

SKIHOPP: Den norske hoppdebutanten slapp med skrekken etter et stygg smell i reklameskilt. Video: Med tillatelse fra NRK Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer