MANGLER FORTSATT LITT: Helt mot slutten kom Joshua King endelig fri og avsluttet Norges fjerde målsjanse, en mulighet han skaffet seg på egenhånd, med et godt skudd. Han er der snart, Bournemouth-spissen. Men fortsatt sliter Norge offensivt. Altfor mye. Foto: Bildbyrån
MANGLER FORTSATT LITT: Helt mot slutten kom Joshua King endelig fri og avsluttet Norges fjerde målsjanse, en mulighet han skaffet seg på egenhånd, med et godt skudd. Han er der snart, Bournemouth-spissen. Men fortsatt sliter Norge offensivt. Altfor mye. Foto: BildbyrånVis mer

Norge sliter fortsatt med angrepsspillet

Viljen er det ingenting i veien med, det er de offensive ferdighetene som plager Norge

Skuddteknikk fra den øverste skuffen vant kampen for Norge. Noen ganger er det nok.

  • Norge-Slovenia 1–0 (1–0)

ULLEVAAL (Dagbladet): Viljen, intensjonene og forsøkene er helhjerta og må applauderes sammen med det defensive faktum at Slovenia ikke skapte en eneste målsjanse verd å nevne.

Pluss seieren, selvfølgelig – vunnet på en ganske middels kveld.

Nå har Norge en liten matchball mot Bulgaria tirsdag til uka.

MANGELEN PÅ OFFENSIV kvalitet derimot, alt fordi valgene ofte blir feil og utførelsen ikke holder god nok kvalitet, er et tankekors. For en måned siden kostet det oss poeng i Sofia. Det kunne kostet oss denne kvelden også. For det var ikke godt angrepsspill som sørget for at Norges muligheter lever i Nations League.

Det var et drømmetreff fra Ole Selnæs.

FEM FORANDRINGER, SELV om Lars Lagerbäck gjerne liker å hevde at hvem som gjør hva ikke er så viktig, åpnet døra for en rekke spørsmål og usikkerhetsmomenter. Lars Lagerbäck er jo en mann som liker laget sitt, det han etter noen kampers evalueringer har kommet fram til og satser på. Det så du ikke minst da han var på Island. Det så du igjen da han ikke gjorde noen forandringer på laget som slo Kypros 2-0, før det samme laget tre dager seinere tapte 1–0 for Bulgaria.

Av slitasjegrunner brukte han dagene mellom de to første Nations League-kampene til å holde døra på gløtt for en forandring eller tre.

Da alt kom til alt, i kontinuitetens navn, valgte han det trygge.

TRE AV FIRE var nye i forsvarsrekka – Sigurd Rosted, Even Hovlan og Haitam Aleesami. Midt i banen måtte Ole Sælnes erstatte en sliten Sander Berge. Og på topp gjorde Lars Lagerbäck det som egentlig var hans eneste frivillige forandring – Tarik Elyounoussi for Bjørn Maars Johnsen.

Alle jobbet som bikkjer.

Alle løftet seg en smule etter pause.

FOR DET VAR ikke byttene som var problemet før Ole Selnæs scoret fem minutter på overtid i første omgang. Det var det Norge alltid sliter med, spill mot etablert forsvar. Det hjalp altså ikke at Lars Lagerbäck hadde avsatt ei hel treningsøkt med tanke på denne utfordringen. Det er som om Norge mister sjøltilliten når vi skal spille oss ut bakfra.

Og så gjør vi gjerne det vi ikke skal gjøre.

Som å spille ballen på feilvendte spillere som står stille.

OLE SELNÆS FIKK vikariere i Sander Berges fravær fordi han er god til å spille ballen gjennom motstanderledd. Mot Slovenia tok det 42 minutter før han gjorde det. Etter pause gjorde han det oftere. Det var selvfølgelig ikke bare Selnæs sin feil, alle pasninger framover i banen krever kameraters bevegelse.

Men det sier veldig mye om hvor skoen trykker.

Det forteller alt om hvor mye Norge har å gå på offensivt.

VI HAR EN del å gå på defensivt også. Ikke foran eget mål, Slovenia plaget oss egentlig ikke før det kom noen crossballer helt mot slutten, men i gjenvinningsfasen. Ja, spissene jobber knallhardt uten ball og lever opp til Lars Lagerbäcks krav i den delen av spillet, men som kollektiv er vi ikke gode nok.

Litt fordi aggressiviteten ikke er maksimal.

Enda mer fordi det altfor ofte presses én og én.

HADDE DEN BITEN vært på plass, ville ikke kampen vært spennende i 90 minutter. Slovenia spilte nemlig med så stor risiko at et aggressivt og samlet norsk press vil skapt brudd, kontringer og store målsjanser lenge før 1–0. Og ikke bare den ene sjansen Slovenias keeper ga Tarik Elyounoussi etter tre minutter. For rommene var der, ekstremt store rom.

Problemet var at vi ikke klarte å utnytte det.

MED 1–0 ER den første av de to må-vinne-kampene i boks. Det er bra. Norge er på beina igjen og har levert under press. Så langt er jobben gjort etter bananskallet vi sklei på i Sofia. Men EM 2020 er ikke det første jeg tenker på etter denne seieren, bare så det er sagt.

En kamerat skriver at du fortsatt må være mor for å kunne elske Norge.

Han har et poeng.